Riksrevisjonen: Skolene mangler nødvendige læremidler

– Riksrevisjonens rapport bekrefter det vi lenge har advart mot: For mange elever og lærere står uten nødvendige læremidler, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet

Riksrevisjonen har gransket skolenes tilgang på læremidler, og i dag kom rapporten. «Ikke tilfredsstillende» er konklusjonen. Dette er den «mildeste» av Riksrevisjonens tre vurderinger, hvor de to andre er kritikkverdig og sterkt kritikkverdig.

Røsvoll peker på at rapporten viser at skoleeierne svikter i jobben med å kjøpe inn læremidler og utstyr som dekker behovene i skolene.

– Det er nedslående å få dette dokumentert svart på hvitt, og det viser at systemet ikke fungerer som det skal, sier han.

En av fem melder om store mangler

Riksrevisjonen har blant annet gjennomført en spørreundersøkelse blant 2356 grunnskolelærere og 1759 lærere i videregående.

• I grunnskolen svarer 20 prosent av lærerne at de i stor grad mangler læremidlene de trenger for å undervise i tråd med læreplanen. Bare én av tre svarer at de i stor grad har det som trengs.
• I videregående svarer 13 prosent at de i stor grad mangler læremidler, mens rundt 60 prosent svarer at de har det som trengs.
• På yrkesfag er det 25 prosent av lærerne som melder om at de mangler nødvendige læremidler.

Og ifølge lærere og skoleledere er det pengemangel som er hovedproblemet. Omtrent ni av ti lærere i undersøkelsen svarer at skolen ikke har økonomi til å kjøpe læremidlene de trenger.

Dermed bruker lærerne ekstra tid på å skaffe læremidler gjennom kopiering eller på annet vis. Det «fører til unødvendig tidsbruk» ifølge fire av ti lærere i grunnskolen og hver fjerde lærer i videregående.

– Det er både tidkrevende og uholdbart at kopimaskinene «går varme» fordi lærere i stor stil må kopiere for å tette hullene etter manglende og utdaterte lærebøker. Elevene har krav på oppdaterte og gode læremidler, ikke nødløsninger, sier Røsvoll.

– Elevene og lærerne betaler prisen

Riksrevisjonen peker også på at skolene har fått mindre penger til å bytte ut læremidler i forbindelse med de nye læreplanene i 2020 sammenlignet med hva de fikk da Kunnskapsløftet ble innført i 2006.

Riksrevisjonen skriver i rapporten: «Det er store variasjoner i hvor mye skoleeierne bruker på læremidler, men etter Riksrevisjonens vurdering er det en risiko for at kommunene og fylkeskommunene samlet sett ikke har stilt til rådighet nok midler til å oppdatere læremidlene etter fagfornyelsen. De har heller ikke gitt lærerne tilstrekkelig mulighet til å velge mellom trykte og digitale læremidler i undervisningen.»

Røsvoll mener at ansvarsdelingen mellom stat og kommune etter fagfornyelsen har blitt et spill der alle peker på hverandre. 

– Departementet peker på kommunene, og kommunene peker tilbake på staten. I mellomtiden er det elevene og lærerne som betaler prisen. Nåværende regjering har tatt noen viktig grep - men det monner ikke, sier han.

Andre funn i rapporten fra Riksrevisjonen er:

• Rundt én tredel av lærerne i både grunnskole og videregående oppgir at de i liten grad er involvert i vurderingene når nye læremidler skal kjøpes inn.
•  Elever med særskilte behov for tilrettelegging har ikke god nok tilgang på tilpassede læremidler.
• Riksrevisjonen mener det ikke legges godt nok til rette for god pedagogisk bruk av digitale læremidler. Om lag tre av fire lærere oppgir å ha relativt god kompetanse i å bruke digitale læremidler. Samtidig etterlyser en stor andel av lærerne mer kompetanseheving og samarbeid med kollegaer om akkurat dette.

– Får ikke velge

Lærerne er også spurt om i hvilken grad de har mulighet til å velge mellom trykte og digitale læremidler i undervisningen.

37 prosent av lærerne i grunnskolen og 29 prosent i videregående svarer da at de ikke har mulighet til å velge.

– Kunnskapsdepartementet og lokale skolemyndigheter må i mye større grad sørge for at det blir kjøpt inn læremidler, både analoge og digitale, slik at elevenes forutsetninger for læring blir ivaretatt og at lærere ikke bruker unødvendig mye tid på å kompensere for manglende læremidler, sier Geir Røsvoll.

– Har lenge vært bekymret

I forbindelse med rapporten ber Riksrevisjonen regjeringen om å vurdere om det er behov for ytterligere statlige tiltak for å bedre situasjonen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) svarer til Riksrevisjonen at regjeringen allerede har satt i gang en rekke tiltak for å bedre situasjonen.

– Å ha tilgang til gode læremidler er viktig for god opplæring, og jeg har lenge vært bekymret for de store ulikhetene mellom kommunene. Særlig har det vært en bekymring at mange lærere har opplevd å ikke ha tilgang til trykte læremidler. Dette har vært bakgrunnen for mange av de tiltakene vi allerede har satt i gang, skriver Nordtun i sitt svar.

Hun peker samtidig på at innkjøp av læremidler bør være basert på lokale vurderinger i den enkelte kommune og fylkeskommune, og at det er deres oppgave å sørge for at skolene har tilgang til nødvendige læremidler.

 – Gitt det ansvaret som i dag er lagt til lokalt nivå, mener jeg det ikke er riktig å detaljstyre den pedagogiske virksomheten i kommunene og skolene. Jeg vil likevel sette i gang et arbeid for å utrede fordeler og ulemper med å eventuelt lovfeste en rett til fysiske lærebøker i grunnskolen. I en slik utredning vil det også være viktig å utrede andre alternativer som ikke innebærer lovregulering, skriver Nordtun.