Barnehager har fått oppkjøpsregning på over 800 mill.

I desember møtte Læringsverkstedet staten i retten. Norges største barnehagekjede hadde saksøkt Kunnskapsdepartementet over et tilbakebetalingskrav på 1,8 millioner kroner. Striden står om barnehagene kan belastes med kjedenes oppkjøpskostnader. 

Saken gjelder bare deler av oppkjøpskostnadene som to barnehager i Skien hadde i ett enkelt år. Men under rettssaken var staten tydelig på at de mener alle oppkjøpskostnader som barnehager belastes med, er ulovlige. 

De siste 20 årene har store barnehagekjeder kjøpt flere hundre norske barnehager. Læringsverkstedet er kjeden som har kjøpt soleklart flest.

Utdanningsnytt og E24 har analysert barnehagenes utgifter til husleie, finanskostnader og avskrivninger. Dette er kostnader som i stor grad kan påvirkes av oppkjøp.

Analysen viser følgende:

• Drøyt 200 barnehager fikk over 950 millioner kroner i økte kostnader fra oppkjøpsåret og frem til 2023. 
• Dersom disse barnehagene hadde fulgt kostnadsutviklingen til barnehager som ikke er eid av en kjede, ville de kun økt med rundt 120 millioner kroner.
• Forskjellen er på over 800 millioner kroner, og den fortsetter å øke hvert år. 
• Barnehager kjøpt av Læringsverkstedet står for rundt 90 prosent av denne forskjellen. 

Læringsverkstedet tapte mot staten i retten. Dommen er anket og en ny rettssak i lagmannsretten er berammet i januar. Hvis dommen blir stående og Utdanningsdirektoratet oppretter flere tilsvarende tilsynssaker, risikerer Læringsverkstedet en kjemperegning. 

Les også:  Kostnadene eksploderte da barnehagene ble solgt

Hardt arbeid og personlig risiko

Ragnar Sagdahl, leder for samfunnskontakt i Læringsverkstedet, mener det blir feil å inkludere alle kostnadene i analysen. Han skriver at ikke alle regnskapsmessige kostnader må betales av barnehagene. 

Han mener også pengene representerer verdier barnehagegründerne har skapt gjennom hardt arbeid og personlig risiko. 

Samtidig advarer han mot store konsekvenser «både verdimessig og tillitsmessig» for sektoren, dersom staten vinner frem med sitt syn i retten. I praksis vil det bety et omsetningsforbud for barnehager, mener han.

Læringsverkstedet eies av Randi og Hans Jacob Sundby. Kapital beregner ekteparets samlede formue til 2,3 milliarder kroner. I 2022 flyttet de til Sveits. Du kan lese hele Læringsverkstedets tilsvar i bunnen av denne artikkelen. 

– Bør ikke være superprofitt

Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole var innkalt som ekspertvitne for staten under Læringsverkstedet-rettssaken i desember. Han ønsker ikke å uttale seg om sakens juridiske sider. 

– Men som økonom kan jeg si at det er urimelige kostnadsøkninger, sier Bjørnenak.

Han mener fortjenesten har vært i overkant høy for mange i bransjen. 

– Noen har greid å få en meget god fortjeneste, som de har realisert gjennom salg av barnehager og barnehagebygg.

Professoren sier at det er klare likhetstrekk mellom oppkjøpskostnadene som beskrives i denne artikkelen, og de som ble behandlet under rettssaken. 

– I begge tilfeller oppstår økte kostnader som følge av et salg. Og det er kostnader barnehagene ikke hadde hatt uten oppkjøpene.

– Er det ikke litt strengt, dersom tidligere eiere ikke skal kunne tjene penger på å selge barnehagen de har bygget opp? 

– Det er fullt mulig å selge barnehager og bygg. Spørsmålet er hvor store gevinster man kan hente ut. Hvis man ikke kan hente ut disse økte kostnadene innenfor loven, så har man tatt for stor gevinst. Det er lov å ta normal fortjeneste, men det bør ikke være superprofitt, sier professoren.

– Må få konsekvenser

– Dette er oppsiktsvekkende. Dersom tallene stemmer, ser vi nok et eksempel på at utgiftene til annet enn selve tilbudet til barna øker kraftig i deler av den private barnehagesektoren, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet (UDF). 

Han etterlyser grep fra myndighetenes side.

– Her må myndighetene på banen for å klargjøre og rydde opp, sier han.

Røsvoll viser til en formulering i barnehageloven om at «barnehagen skal bare dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen».

– Det er uklart hva dette betyr i praksis. Det må følges opp og klargjøres, sier UDF-lederen. 

Avventer rettskraftig dom

Kunnskapsdepartementet ved statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar viser til at saken mellom dem og Læringsverkstedet fortsatt ikke er avklart. I en e-post skriver hun at de vil vurdere dommen, og hva den betyr når en rettskraftig dom foreligger.

Hun forteller at Kunnskapsdepartementet er bekymret for utviklingen i markedet for barnehagebygg. 

– Det er naturlig at private aktører restrukturerer og organiserer virksomheten slik de mener er best. Det er likevel grunn til bekymring når dette gir økte kostnader og høye husleier i barnehagesektoren, skriver statssekretæren.

Hun skriver at det er viktig at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til drift av barnehagene, til kvalitet i barnehagetilbudet, og at de kommer barna til gode.

– Det gjør de ikke hvis pengene i stedet går til høye finanskostnader og høy husleie.

Skaar mener regjeringen allerede har tatt viktige grep for å sikre dette. 

– Vi er allerede godt i gang med å gjøre noe med det. I det nye regelverket som Stortinget vedtok 6. juni år, stilles det tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling.

Mener fremstillingen blir feil

Ragnar Sagdahl, leder for samfunnskontakt i Læringsverkstedet, skriver at tallene som ligger til grunn for Utdanningsnytt og E24s analyse er hentet fra Utdanningsdirektoratets BASIL-database.

– Dette er informasjon om regnskapsposter rapportert av private barnehager i tråd med veiledning gitt av Utdanningsdirektoratet. Regnskapsmessige kostnader er både faktisk betalte kostnader og andre typer kostnader. Det er derfor ikke riktig å fremstille alt dette som penger belastet barnehagene, skriver Sagdahl i en e-post.

Han mener det er misvisende å sammenligne barnehager som har blitt solgt til markedsverdi, med barnehager som fortsatt eies av gründerne selv.

– Når en barnehage selges, blir verdiene realisert, men verdien finnes også hos dem som ennå ikke har solgt. Derfor vil fremtidige salg bekrefte at verdien er reell og uavhengig av eierskap. 

– Vil få store konsekvenser

Han mener merkostnadene for barnehagene Læringsverkstedet har kjøpt, er verdien av investeringene og arbeidet til de tidligere eierne. 

– Å fremstille dette som en kostnad knyttet til kjededrift, er misvisende. Dette er verdier som tilhører dem som har bidratt til full barnehagedekning ved å bygge og drive barnehager, hvor de har lagt inn høy personlig innsats og tatt betydelig økonomisk risiko. 

Han viser videre til at oppkjøpskostnader både er en normal og lovlig del av næringslivet, også der private aktører tilbyr offentlige tjenester. Han mener heller ikke at gevinstene er spesielt store. 

– Hvis politikerne og myndigheter vil nekte markedspris ved eierskifte, vil det i praksis bety at staten konfiskerer verdier. Det ville vært en dramatisk endring i premissene for offentlig-privat samarbeid, og det ville neppe gitt oss full barnehagedekning i tide, skriver Sagdahl.

Sagdahl mener at tilbakebetalingskrav på lovlige investeringer ville vært både urettferdig og uforutsigbart. 

– Det vil bety at det innføres et omsetningsforbud, som vil få alvorlige konsekvenser for tilliten til offentlig-privat samarbeid.

– Under rettssaken mellom dere og staten sa regjeringsadvokaten at alle typer oppkjøpskostnader som barnehagene belastes med, er ulovlige. Hva synes dere om dette?

– Vi er trygge på at våre oppkjøp er i tråd med gjeldende regelverk. Regjeringsadvokatens tolkning vil, dersom den blir stående, få store konsekvenser for hele sektoren – både verdimessig og tillitsmessig, skriver Sagdahl. 

Barnehagemilliardene er en artikkelserie fra Utdanningsnytt og E24. Her finner du alle sakene i serien.