Linda Kristin Pedersen fra Bodø tok mastergrad i spesialpedagogikk ved siden av full jobb som pedagogisk leder i en barnehage. Hun måtte bruke alle feriedagene sine på å delta på samlinger.

– Behovet er enormt, men mange lar være å søke fordi det rett og slett ikke lønner seg, sier hun til Utdanningsnytt. 

Selv fikk hun 20 500 kroner ekstra i året for mastergraden. Men lønnstillegg for å ta en mastergrad er ingen selvfølge for barnehagelærere, og beløpet vil i så fall være atskillig mindre om en adjunkt i skolen gjør det samme.

Det har blitt større bevissthet om at noen barn trenger spesialpedagogiske tiltak allerede i barnehagene. Noen trenger ekstra hjelp med språk, andre med å fungere godt i barnegruppa og sammen med de ansatte. En barnehagelærer med spesialpedagogisk kompetanse kan gjøre mye for å gi barna en best mulig start på den senere livsveien.

Økende behov

I 2024 fikk 9534 barnehagebarn spesialpedagogisk hjelp. Det utgjør 3,6 prosent av barna, ifølge  Utdanningsdirektoratet.

Samtidig viser tall fra Folkehelseinstituttet at det mellom 2010 og 2022 var en femdobling av autismediagnoser blant jenter mellom 2 og 5 år, og en firedobling for gutter i samme aldersspenn. Dette kan være et uttrykk for at det er flere barn enn før som strever allerede som svært små, men det kan også sees på som et tegn på at vi i dag kan oppdage og avhjelpe problemer barna har før både problemene og barna vokser seg enda større.

Tar med seg mastergraden og går

Rundt 8 prosent av alle med barnehageutdanning mellom 22 og 67 har mastergrad, ifølge Statistisk sentralbyrå. Av disse igjen har 37 prosent mastergrad i spesialpedagogikk, som den klart største av masterutdanningene denne gruppa har.

Det er et generelt problem at barnehagelærere som tar masterutdanning forlater barnehagen til fordel for andre jobbmuligheter som åpner seg. Ifølge SSB-tallene jobber bare 28 prosent av disse i barnehagene.

Mange av barnehagelærerne som tar mastergrad, utdanner seg ut av barnehagen. Graden gir nye jobbmuligheter og utsikter til bedre lønn andre steder.

Kompetanse koster

Ifølge PBL-avtalen har barnehagelærerne i private barnehager rett til et årlig lønnstillegg på minst 26 000 kroner for videreutdannelse på 60 studiepoeng. KS-avtalen for de kommunalt ansatte barnehagelærerne har ingen sentral bestemmelse som sikrer lønnstillegg for dem som tar videreutdanning. Til sammenligning vil en adjunkt med topp ansiennitet få 153 000 kroner i lønnstillegg ved å ta to års masterstudier og dermed ende opp som lektor med tilleggsutdanning.

Det hører med til bildet at i tariffavtalen for kommunale barnehager er det mulighet for å gi lokale tillegg for mastergrad, og en undersøkelse utført av forskere ved OsloMet i 2022, viste at 59 prosent av disse gir en eller annen form for lønnstillegg til barnehagelærere med mastergrad.

Behovet for spesialpedagogisk kompetanse i barnehagene vil høyst sannsynlig fortsette å øke i årene som kommer. Myndighetene og arbeidsgiverne gjør klokt i å legge forholdene til rette for at flere barnehagelærere skaffer seg denne kompetansen – men vel så viktig: At de som skaffer seg denne kompetansen også blir værende i barnehagene. 

Da må de også oppleve at de får lønn for strevet.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.