Foreslår å gjøre fremmedspråk valgfritt: 
– Vil bli færre jobber for språklærere

Regjeringen har satt i gang arbeidet med de største endringene i videregående på 30 år. Nylig offentliggjorde Utdanningsdirektoratet sitt første forslag til hvordan studieforberedende i videregående kan komme til å se ut. 

De foreslår blant annet seks nye retninger for studieforberedende. Forslaget er sendt ut på høring som skal vare fram til november. 

– Mange lærere ser behovet for endringer og ønsker det, men selvsagt ikke for enhver pris. Endringene må faktisk bli til det bedre for både elever og lærere, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) samme uken som høringsforslaget ble kjent.

Et av forslagene som vekker debatt er å gjøre fremmedspråk til et valgfritt fag for elevene. I dag er fremmedspråk en del av fellesfagene på studieforberedende.

– Jeg tror ikke man forstår de langsiktige konsekvensene av å redusere plassen til et fag som en gang ble begrunnet med et lite lands behov for å forstå utlandet, sier Gerard Doetjes.

Han er instituttleder ved Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen ved Høgskolen i Østfold.

Han sier han forstår at det må gjøres grep i videregående opplæring, og at det er opp til politikerne å prioritere. Samtidig etterlyser han hva forslaget fra Utdanningsdirektoratet bygger på.

Direktoratet skriver at «kunnskapsgrunnlaget vårt peker ikke på at fremmedspråk bør være felles for alle eller felles for alle som ønsker studiekompetanse».

– Men de utdyper ikke hva kunnskapsgrunnlaget er. Er det primært hva elevene har fortalt direktoratet på et skolebesøk, eller er det noe annet? Jeg skulle gjerne sett grunnlaget for konklusjonene. Nå er det ikke tydelig hvorfor de mener faget bør bli valgfritt, sier Doetjes.

– Må diskutere konsekvensene

Han forteller at for 25 år siden var argumentet for å bygge ut fremmedspråkundervisningen, at Norge måtte være rustet til å samhandle med andre land i Europa og resten av verden.

– Den gang hadde dette bred støtte politisk, men denne brede støtten til fremmedspråk har forduftet, sier Doetjes.

Han tror noe av grunnen til at fremmedspråkene ofres, er at noe må ut dersom en ny videregåendestruktur skal gå opp.

– De trenger handlingsrom til å gjøre større grep i videregående, og da må de rydde i timeplanen. Det er ikke så vanskelig å forstå den tankegangen politisk, og det er også gode argumenter for å gjennomføre endringer, men jeg etterlyser en diskusjon om konsekvensene dette grepet vil ha for fremmedspråkene, sier Doetjes.

– Færre jobber for språklærere

Han viser også til at det kan få ganske dramatiske konsekvenser for mange språklærere.

– Behovet for lærere i fransk, spansk og tysk vil bli mye mindre dersom fremmedspråk blir valgfag. Det vil bli færre jobber for disse lærerne, sier Doetjes.

Han peker på at dette er ansatte som har brukt en karriere på å bygge kompetanse i et fag som har vært trygt forankret i videregående skole.

– Da fortjener de en bedre begrunnelse for en så drastisk endring, enn at det er fordi mange elever sier de kan tenke seg å droppe dette faget, sier han.

Han understreker at han ikke argumenterer for å bevare det eksisterende bare fordi det er sånn det alltid har vært.

– Vi må tillate endring, og jeg forstår behovet for å gjøre større grep i videregående. Jeg synes til og med det er ganske modig. Men da må endringene forankres godt i eksisterende forskning, og konsekvensene må utredes bedre, sier Doetjes.

Engelsk ut, kroppsøving inn

Han sier det også gjennomføres andre endringer i skoleløpet som går på bekostning av fremmedspråkene. For bare noen dager siden gikk regjeringen ut med at de vil innføre én ekstra time kroppsøving i ungdomsskolen. Hva som da skulle bort? En time engelsk, ifølge kunnskapsministeren.

Doetjes ramser opp flere andre grep som svekker fremmedspråkene:

• Arbeidslivsfag innført som alternativ til fremmedspråk i ungdomsskolen.

• Tilleggspoengene for programfag innen fremmedspråk i videregående er vedtatt fjernet.

• Forslag om å fjerne nivå I+II-ordningen som tilsier at elever må ha tre år med fremmedspråk på studieforberedende, hvis de ikke har hatt det på ungdomsskolen.

Han mener konsekvensene kommer til syne raskt.

– Femti prosent av elevene i fransk og tysk er borte fra fordypning i fremmedspråk i videregående. Flere skoler kan ikke lenger gi tilbud til de elevene som ønsker språkfag, fordi det er for få elever. I ungdomsskolen ser vi også at antall skoler med fransk og tysk på timeplanen går ned hvert år. Det kan ende med at det bare blir spansk som blir igjen mange steder, sier Doetjes.

Elever som kjeder seg

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist møtte Utdanningsnytt til et intervju om endringene i videregående. Da sa Nordtun at hun tror en av de store diskusjonene vil dreie seg om hvilke fag som skal være felles for alle og timefordelingen. Og hvor mye elevene skal få velge selv.

– Fagene slik vi kjenner dem i dag, vil jo ikke forsvinne, men sammenstillingen og oppbyggingen kan bli ny, sa Nordtun.

– Tror dere endringene vil påvirke behovet for hva slags type lærere man trenger i videregående?

– De fleste lærerne har en bred utdanning, så det er mulig å få til endringer med den kompetansen som er der. Vi er veldig glade i lærerne vi har i videregående, og de har kompetanse og erfaring som er viktig nå, og som vil være viktig i fremtidens videregående, sa Rosenkvist.

Han trakk også fram elevperspektivet som viktig.

– Vi vet at mange elever synes det er lite motiverende at de har så få valgmuligheter i videregående. De opplever at det er lite fordypning. Mange sier rett og slett at de synes det er ganske kjedelig, sier Rosenkvist, før han raskt la til:

– Så er det ikke sånn at vi er nødt til å endre på noe fordi elevene synes det er kjedelig.

– Nei, det skal ikke være underholdning, skjøt Nordtun inn.

– Nei, nei. Men vi må skru det til sånn at elevene også opplever at videregående er noe som utvikler dem og trigger motivasjonen deres, fortsatte Rosenkvist.

Elevønsker vs samfunnsbehov

Gerard Doetjes mener det er problematisk at flere av de foreslåtte endringene ser ut til å være begrunnet med at elevene mener språkfagene tar plass fra andre fag, og at politikerne ønsker å gjøre skolen mer motiverende for elevene.

– Det er et ganske radikalt forslag å redusere et fag fra å være felles for alle til å skulle bli et valgfag. Da må diskusjonen også handle om samfunnets behov, og hva som er viktig for elevene å ha med seg. Elevene skal ha valgfrihet, men deres meninger kan ikke være det eneste grunnlaget for en slik beslutning, sier han.

Han mener tilbudet vil bli redusert kraftig dersom fremmedspråk blir valgfritt, og at det dermed også vil begrense tilbudet for de elevene som faktisk ønsker å ta språkfag.

– Valgfrihet betyr ofte ensretting, særlig på de mindre skolene, sier Doetjes.