KS advarer mot strengere kompetansekrav for å ansette lærere

Denne uken la Fellesskoleutvalget fram sin rapport om utviklingen av fremtidens Skole-Norge.

Den ble møtt med jubel fra lærerorganisasjonene. Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, sier det gikk «et lettelsens sukk gjennom Skole-Norge» da rapporten kom og mener forslagene fra utvalget bør danne grunnlaget for et bredt politisk skoleforlik på Stortinget.

Også kommuneorganisasjonen KS er positive til flere av forslagene til tiltak og gir rapporten karakteren 4, skriver de i en pressemelding.

– Et par urealistiske krav og skrivebordsøvelser gir imidlertid trekk, sier KS' styreleder Gunn Marit Helgesen.

– Leger uten legeutdanning

Fellesskoleutvalget foreslår blant annet å fjerne muligheten for å ansette andre enn lærere i lærerstillinger.

– Lærerne må i større grad sidestilles med veletablerte profesjoner som leger og advokater, sa utvalgsleder Bjørn Haugstad, da han la fram rapporten.

Han viste til at man i dag fortsatt opererer med begrepet lærer uten lærerutdanning.

– Tenk på sist gang du hørte begrepet leger uten legeutdanning eller advokat uten juristutdanning, sa Haugstad.

Utvalget foreslår også å innføre krav om at lærere som skal undervise i fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving, KRLE, naturfag og samfunnsfag på 1. til 7. trinn skal ha minst 15 studiepoeng som er relevante for faget.

I KS advarer de mot å stramme inn på kompetansekravene, ettersom de mener det vil forsterke rekrutteringsproblemene i skolesektoren. Gunn Marit Helgensen peker på at lovkravene for ansettelse i lærerstillinger allerede er strenge, og at rundt 95 prosent av lærerne fyller kompetansekravene.

– De som ikke fyller kravene, er ansatt fordi lærere er syke eller vi ikke har lykkes med å rekruttere lærere etter flere utlysninger. En innstramming i disse kravene vil føre til at mange elever må sendes hjem og blir stående helt uten et skoletilbud. Dette vil særlig ramme elever i distriktskommuner, og være en dramatisk svekkelse av fellesskolen for dem, sier Helgesen i pressemeldingen.

Her finner du alle tiltakene Fellesskoleutvalget foreslår.

Kritiske til krav om veiledning

KS viser også til et annet forslag fra Fellesskoleutvalget de mener vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. 

Utvalget foreslår å:

• gi kommunen og fylkeskommunen plikt til å gi nyutdannede lærere som tilsettes to obligatoriske introduksjonsår med profesjonsfaglig veiledning.

• regulere at introduksjonsperioden skal innebære at 10 prosent av arbeidstiden de første to årene skal kunne brukes til introduksjonsaktiviteter, veiledning og for- og etterarbeid til undervisning.

KS mener at et lovkrav om at nyutdannede lærere skal ha 10 prosent redusert undervisningstid, vil svekke muligheten for å fylle klasserommene med kvalifiserte lærere.  

– Nye lovkrav vil øke utfordringene i skolen og ikke løse dem. Jeg advarer mot å velge slike skrivebordsøvelser i en tid da skolen og kommunene allerede er sterkt presset, sier Helgesen. 

Hun viser til at KS heller vil fortsette samarbeidet med lærerorganisasjonene om god veiledning av nyutdannede lærere, og at de også ønsker en mer fleksibel lærernorm som gjør det mulig å bruke lærerne der de trengs mest.  

– Må sikre god kommuneøkonomi

Samtidig mener KS at Fellesskoleutvalget presenterer en god analyse av utfordringene i skolen, og mener flere av tiltakene kan legge grunnlaget for løsninger på utfordringene.

I pressemeldingen skriver KS at de støtter flere av de foreslåtte tiltakene som forsterker opplæringen i grunnleggende ferdigheter og demokratiopplæringen for elvene, og de mener det er positivt at utvalget åpner for nytenking om innhold og organisering av skoledagen for de minste elevene.  

– Dette vil imidlertid også kreve en god dialog mellom partene om nye måter å organisere arbeidstiden på, påpeker Helgesen.

Hun sier KS støtter Fellesskoleutvalgets ønske om samlende løsninger som kan bidra til en skolepolitikk som står seg over tid og kan skape forutsigbarhet for skolesektoren. .

– Men et par av utvalgets forslag må legges bort dersom dette skal være mulig. Det viktigste for å sikre at kommunene kan drive en god fellesskole er en god kommuneøkonomi som gjør det mulig å investere både i lærere og andre ansatte i laget rundt barn og unge, mer støtte og mindre detaljstyring av skolen, sier Helgesen.