Vil ikke avvise et politisk skoleforlik på Stortinget: – Vi er enige om mye

– Et skolepolitisk kompromiss, eller forlik, som gir forutsigbarhet i skolen, er noe av det viktigste politikerne kan bidra med, sa Bjørn Haugstad, leder for Fellesskoleutvalget, som la fram sin rapport denne uken.

De anbefalte en rekke tiltak, og flere av dem var musikk i ørene på Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll.

– Det er en god dag for norsk skole, sa han i debatten etter at rapporten var overlevert kunnskapsministeren.

– Utvalget har fanget mye av det som er tilbakemeldingene fra skolens folk. Mange av tiltakene kommer til å bli applaudert, sa Røsvoll.

Her finner du alle tiltakene Fellesskoleutvalget foreslår.

Også Utdanningsforbundet etterlyser et bredt politisk skoleforlik, og før rapporten kom ba Røsvoll politikerne om å «slutte å kjekle om småting».

– Vi kan ikke fortsette med at hver nye regjering i Norge skal sette sitt preg på skolen, hvor vi ender med å svinge fra den ene til den andre siden uten å få gjort noe ordentlig. Politikerne må tenke langsiktig, sa Røsvoll.

– Er politisk vilje

Simen Velle fra Fremskrittspartiet og Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre stilte også i debatten etter overrekkelsen av rapporten. På direkte spørsmål om viljen og sannsynligheten for et bredt politisk skoleforlik, var ingen av dem avvisende til at det var mulig å få til.

– Er det én komité på Stortinget som evner å legge ideologi til side av og til, så er det utdanningskomiteen. Jeg opplever i veldig stor grad at det er politisk vilje til å finne brede løsninger, sa Velle før han med glimt i øyet la til at en enstemmig komité flere ganger i år har stemt ned regjeringens forslag.

– I den grad det er muligheter for å være enige, er det ikke ideologiske kjepphester som står i veien for det. Men det stopper selvfølgelig ikke en viktig debatt om andre deler av norsk skolesektor, sa Velle.

Mathilde Tybring-Gjedde ytret også håp om at man kunne få til et politisk forlik.

– Vi er enige om mye. Vi er enige om endringer i opplæringsloven og om mindre skjerm og mer fysiske bøker. Så vil nok Høyre være tydeligere på at lærere skal satses på, at vi må slanke skolebyråkratiet og prioritere lesing, skriving og regning. Og mer faktakunnskap i læreplanene, fordi elever som ikke kan noe, kan heller ikke tenke kritisk, sa Tybring-Gjedde.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fra Arbeiderpartiet la vekt på at regjeringen er i gang med flere tiltak som griper inn i mange av forslagene fra utvalget.

– Vi jobber for å styrke leseopplæringen, vi skal sikre tilgang til fysiske lærebører, og redusere skjermbruken og vi gjør nødvendige endringer i læreplanene. Vi skal også gi de yngste elevene en mer helhetlig skolehverdag, og vi gjennomfører et løft for praktisk og variert læring i skolen, sa Nordtun da rapporten ble lansert.

– Galskap med lengre skoledag

Blant noen av de andre politiske partiene har det vært sterke reaksjoner på enkelte av utvalgets forslag. Et av dem er å integrere 12 timer SFO i uka i en mer helhetlig skoledag for 1. og 2. trinn, noe som får KrFs Joel Ystebø til å steile.

– Utvalgets forslag om en enda lengre skoledag for seks- og syvåringene er galskap. Siden 1996 har Høyre og AP brukt milliarder på å gjøre grunnskolen to år lengre – uten at barna lærer mer, sier han i en pressemelding.

– Da seksårsreformen kom het det seg at 1. klasse skulle være preget av lek og barnehagepedagogikk, noe som raskt ble til vanlig skole for seksåringene. Det samme vil fort skje med dette forslaget om såkalt lekbasert læring helt frem til kl. 1500, sier Ystebø og mener hele dette forslaget må skrotes av politikerne.

– KrF vil heller invitere partiene til et forlik for å få høyere lærerlønninger, mer tid for lærerne til å følge opp elevenes læring og flere trykte lærebøker. For, som PISA-sjefen sier, kvalitet i skolen handler om å rekruttere og beholde dyktige lærere og gi dem nok tid til å følge opp elevene, ikke lange skoledager, sier Ystebø.

Heller ikke Rødt er begeistret for forslaget om å innlemme deler av SFO-tiden i skoledagen.

– Rødt vil starte med å kutte noen av de mange timene som er lagt til i skolen, som i hovedsak har gått til teoretiske fag som norsk og matte. Nå foreslås det å legge til enda flere timer og å binde opp en større del av dagen til de minste barna. SFO må være et frivillig tilbud, sier Hege Bae Nyholt i Rødt.

Hun mener det må kuttes i teori og brukes mer tid på praktiske fag.

– Fordi det gir elevene viktige egenskaper som utholdenhet, problemløsing og samarbeid, sier Nyholt.

– Brister av overbelastning

Utvalgsleder Bjørn Haugstad kalte fellesskolen en bærebjelke i det norske samfunnet, da han la fram rapporten.

– Og den står i fare for å briste av overbelastning. Vår gjennomgang bekrefter at situasjonen i skolen er alvorlig, og antagelig ikke er i ferd med å bli bedre,  sa Haugstad.

Han pekte på at elevenes resultater i lesing og regning er nedadgående, at det er mer konsentrasjonsproblemer og uro i klasserommene og at skolens danningsoppdrag havner i bakgrunnen når de målbare resultatene går i feil retning.

Utvalget er også bekymret for økonomien i skolesektoren i årene som kommer. De viser til beregninger som tilsier at rundt 15 milliarder kroner vil forsvinne ut av skolene frem mot 2035.

– Det vil få varige skadevirkninger og være ekstremt krevende å håndtere for landets kommuner og fylkeskommuner, sa Haugstad og pekte blant annet på at utvalget mener lærernormen må bevares, i alle fall enn så lenge.

– Vi advarer mot å fjerne lærernormen før man eventuelt har en bedre mekanisme for ressurssikring på plass, sa Haugstad.

Han forklarte at utvalget hadde begrenset seg til det de anså å være de viktigste tiltakene.

– I sum beløper det seg til i overkant av fire milliarder kroner, sa Haugstad.

Ifølge rapporten vil Norge bruke omtrent 166 milliarder på grunnskole og videregående opplæring i 2026. Fire milliarder vil da utgjøre en vekst på omkring tre prosent, eller omtrent 4 500–5 000 kroner ekstra per elev i grunnopplæringen.

– Når man vurderer effektene en god eller dårlig skole har på samfunnet, så mener vi det er en samfunnsøkonomisk «no brainer», sa Haugstad.

Her ligger Fellesskoleutvalgets rapport.

Vil utrede ny norm som skal sikre skolene nok penger

Dette foreslår Fellesskoleutvalget – her finner du alle tiltakene