Rektorene vil ha obligatoriske prøver for alle skoler
Både nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal endres. Rektorer mener de nye prøvene bør være obligatoriske, gi informasjon om alle elever og kunne brukes til å følge progresjon.
Publisert
Sist oppdatert
Nasjonale prøver skal byttes ut med prøver som i større grad skal støtte læring, noe Utdanningsdirektoratet kaller prøver med læringsstøttende formål. Det vil også bli endringer for dagens kartleggingsprøver.
Nå jobber direktoratet med å utvikle de nye prøvene som skal gjelde lesing, matematikk og engelsk i 5. og 8. trinn.
I den årlige undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» har over 400 rektorer i grunnskolen svart på hva de ønsker av de nye prøvene.
Over 70 prosent mener de bør være obligatoriske å gjennomføre for alle skoler.
En like høy andel mener prøvene bør gi informasjon om resultatene til alle elever. Med dagens kartleggingsprøver får skolene kun informasjon om enkeltelevene som faller under en terskelverdi som tilsier at de trenger ekstra oppfølging.
Skolelederne ønsker seg også en mulighet for å kunne måle progresjon med prøvene. Nær 70 prosent av dem svarer at det er ønskelig å ha en prøve som kan tas gjentatte ganger for å følge progresjonen til elever. Dagens kartleggingsprøver er ikke egnet til å følge progresjon.
– Viktig endring
I Utdanningsforbundet har de vært positive til utvikling av nye prøver.
– Da må de nye læringsstøttende prøvene innrettes slik at de støtter direkte opp under arbeid med elevenes læring i klasserommet, sa Geir Røsvoll da regjeringen gikk inn for å endre dagens regime med nasjonale prøver og kartleggingsprøver.
Han var den gang fornøyd med at regjeringen understreket at resultatene fra de nye prøven ikke skulle legge til rette for rangering eller konkurranse mellom skoler.
– Vi ser dette som et første skritt på veien mot en bedre styring av norsk skole. Istedenfor topptung styring ovenfra og ned, retter vi oppmerksomheten mot klasserommet og setter ressursene inn på å styrke det faglige arbeidet med læring og utvikling. Det er en viktig endring som vil styrke norsk skole, sa Røsvoll i fjor sommer.
Mer rapportering enn utvikling
I spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» svarer rektorene også på hvordan de bruker resultatene fra dagens nasjonale prøver.
To av tre svarer at de bruker resultatene til å rapportere til skoleeier og til oppfølging av enkeltelever. Andelen som bruker resultatene til kvalitetsutvikling på skolenivå og til utvikling av undervisningen, er lavere.
Brukes mest i Oslo-området
Utdanningsdirektoratet har også spurt skoleeierne, altså kommuner, om bruken av dagens nasjonale prøver. Over 60 prosent av de 125 skoleeierne svarer at de bruker resultatene i dialogen med skolene om kvalitetsutviklingsarbeidet på den enkelte skole.
Her er det også en del av landet som skiller seg tydelig ut fra resten, og det er Oslo-området. Her svarer over 90 prosent av skoleeierne at de bruker resultatene på denne måten.
Det samme skillet finner man i spørsmålet om skolene har en god praksis rundt kartlegging og oppfølging av elevene. I Oslo-området mener 3 av 4 skoleeiere at praksisen er god, mens det gjelder rundt 60 prosent av skoleeierne på landsbasis.
