
Ny veileder skal sikre at elevene blir hørt når skoler legges ned
Når kommunen vurderer å legge ned en skole, må den vise helt konkret hvordan vedtaket påvirker barna. Det slår forsker Lea Louise Videt ved Nordlandsforskning fast i en ny veileder for kommuner og fylkeskommuner.
Bodø kommunes forsøk på å inkludere barn i beslutningsgrunnlaget for nedleggelse av Alstad barneskole, førte til nasjonale overskrifter i 2024.
Etter kommunen sitt opprinnelige vedtak hadde brutt med FNs barnekonvensjon, som handler om å ta hensyn til barns beste, sendte kommunen ut et brev til elevene der de ba om innspill til hvordan de skulle løse pengekrisa i skolepolitikken.
Forsøket på å inkludere barnas synspunkter ble senere latterliggjort på «Nytt på Nytt».
Skolen ble i slutten av 2024 reddet av politikerne etter et voldsomt foreldre-engasjement.
Men de siste årene har tre norske kommuner fått skolenedleggelser kjent ulovlig på grunn av at hensynet til barna ikke var godt nok utredet: Bodø, Indre Fosen og Leirfjord.
En ny veileder skal hjelpe norske kommuner med å vurdere barnets beste i skolenedleggingssaker.
– Vi har utarbeidet en systematisk gjennomgang av lovlighetskontroller knyttet til vedtak om endringer i skolestrukturen, noe som trolig ikke har vært gjort før, sier Lea Louise Videt, hovedforfatter av rapporten, i en pressemelding.
Rapporten gir innblikk i hva som vektlegges i slike saker.
– Samlet gir dette en veiledning til hvilken fremgangsmåte man kan benytte for å utrede barnets beste i saker om endringer i skolestruktur, sier Videt
Må dokumentere bedre
Veilederen viser hva som skal til for at vedtak om nedleggelse skal være lovlige. Kommunen må blant annet beskrive hva en nedleggelse vil bety for elevenes skolehverdag.
Det handler blant annet om hvordan en ny skolevei kan påvirke barn, hvordan det nye læringsmiljøet blir, og om det er fare for at elever mister tilhørighet og venner.
Men det er ikke alltid hensynet til barna veier tyngst.
– Hvis kommunen har gitt barn mulighet til å bli hørt og synliggjort hvordan deres interesser er vurdert, sees vurderingen ofte som tilstrekkelig, selv om barnets beste ikke nødvendigvis er det avgjørende hensynet i vedtaket, sier Videt.
Veilederen er laget på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune og bygger på tidligere lovlighetskontroller, gjeldende regelverk og rettspraksis.
– Å vurdere barnets beste i saker om skolenedleggelse handler i høy grad om dokumentasjon og korrekt prosedyre. Det går ikke an å ta snarveier, alle stegene må gjøres, sier Videt.
– Et vedtak kan være kontroversielt, men likevel lovlig, så lenge barnets beste er vurdert på en synlig, etterprøvbar og strukturert måte. Med andre ord er det ikke nødvendigvis kvaliteten på kommunens vurdering av barnets beste som avgjør lovligheten av et vedtak, men at prosedyren og dokumentasjonskravene er fulgt på en korrekt måte.