Musikk, dans og drama må bevares i ny struktur i videregående skole

Thom Jambaks debattinnlegg «Leirbålet og de praktiske og estetiske fagene», publisert i Utdanningsnytt 16.2.16, viser at fagene (overraskende nok) til stadighet må argumenteres for.

Utdanningsdirektoratet arbeider med ny struktur og nytt innhold i videregående opplæring. I den forbindelse er alle baller kastet i luften, deriblant de studieforberedende utdanningsprogrammene som musikk, dans, drama (MDD) er en del av, opprettet med Reform 94. Selv om det bare er knappe seks år siden læreplanen LK20 Fagfornyelsen ble innført, er det lenge siden vi har hatt en reform som omfatter både struktur og innhold. I den forbindelse er det interessant og relevant å se tilbake på tanker i tiden forut for Reform 94.

Handlingsplan for de praktiske og estetiske fagene

Noen av disse finner vi i Handlingsplan for styrking av de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen: inntrykk – uttrykk – avtrykk, utarbeidet av en arbeidsgruppe våren 1990 på vegne av Norsk kulturråd og Grunnskolerådet. I arbeidsgruppen satt representanter for Grunnskolerådet, Norsk Kulturråd, Norsk kunstnerråd, Bergen Lærerhøgskole og Samarbeidsutvalget for landslagene for estetiske fag i skolen (forgjengeren til dagens Fellesrådet for kunstfagene i skolen og Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag).

På side 1 i handlingsplanen kan vi lese følgende: Handlingsplanen understreker at alle de estetiske fagene norsk, musikk, forming, drama og dans har røtter i ulike kunstarter. Planen gir en analyse av fagenes egenverdi for enkeltmennesket og for samfunnet. Kulturarven, barnets egne kulturytringer og enkeltmenneskets behov for selvutfoldelse og opplevelse, er tre viktige stikkord som utgjør fundamentale deler av de estetiske fagenes ansvarsområde. Kort sagt er de estetiske fagene en særlig viktig arena for identitetsdannelse, kreativ læring og kulturell kompetanse. Verdien av dette synes bare å øke i fremtiden.

Den estetiske dimensjonen

Nå er vi kanskje «i fremtiden», og begreper som identitetsdannelse, kreativ læring og kulturell kompetanse har ikke blitt mindre aktuelle. Og i dag som den gang er de praktiske og estetiske fagene relevante innganger til å jobbe med nettopp dette. Handlingsplanen omtaler «den estetiske dimensjonen» som summen av intellektuell og emosjonell stimulans, av kunnskap, erkjennelse og dannelse, som det må jobbes med gjennom bevisst arbeid med kunstnerisk formgivning og symbolisering, skaping og refleksjon, opplevelse og uttrykk og ikke minst holdninger og verdier.

Rom, utstyr, kompetanse

I handlingsplanen, akkurat som i Jambaks debattinnlegg, fremheves det at til tross for de estetiske fagenes åpenbare verdi, er regelen i skolen som oftest mangel på rom, utstyr og kompetente lærere. De estetiske fagene er aktivitets- og handlingsfag i sin natur som må gjøres, sanses, erfares og derfor er det særlig vesentlig at de bør ha rom og utstyr tilgjengelig, og kompetente lærere som underviser. Kunnskap er summen av teoretisk viten og praktisk erfaring, og det gjelder for både lærere og elever.

Basisfag og 6. grunnleggende ferdighet

Jambæk avslutter debattinnlegget slik: «De praktisk-estetiske fagene er ikke et koselig tillegg til skolens oppdrag. Min påstand er at de tilhører kjernen i fellesskolen – og de må gjenoppdages som kunnskap.» I handlingsplanen argumenteres det nettopp for de estetiske fagene som basisfag. Det argumenteres også for estetisk kompetanse som en 6. grunnleggende ferdighet. I tillegg til de nevnte fordelene eller utbyttet for enkeltindividet, fremheves verdien for fellesskapet/samfunnet og at fagene har en særskilt funksjon knyttet til kulturarv.

Dans og drama som egne fag

I handlingsplanen foreslås en rekke tiltak for å styrke de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen. Et av punktene er at all utdanning innen de estetiske fagene må ses i sammenheng fra barnehage til høyere utdanning. Det ble videre argumentert for dans og drama som egne fag i revidering eller ny læreplan, og dans var i realiteten på nippet til å bli eget fag i Reform 97, som etterfulgte Mønsterplanen for grunnskolen M87.

I tiltak for den videregående skolen ble dans og drama foreslått som egne studieretninger. Dette ble en realitet med Reform 94, hvor intensjonen var at hvert fylke skulle tilby minst ett grunnkurs i musikk, dans, drama (MDD) og et videregående kurs i hver av disiplinene (musikk, dans og drama).

Holdningsendring må til!

For oss som jobber for og Smed de praktiske og estetiske fagene i ulike skoleslag er argumentasjonen i handlingsplanen og Jambaks debattinnlegg riktig og velkjent. Samtidig er det urovekkende å se at den samme debatten om fagenes plass og verdi i utdanningsløpet, må tas gang på gang.

De praktiske og estetiske fagene er ikke fyllmasse i skoledagen, pauseinnslag eller motivasjonsboost. De er en sentral del av skolens oppdrag og bør være sentral i dens virksomhet. De praktiske og estetiske fagene må få sin selvfølgelige plass i dannelsen av grunnskoleeleven. Like selvsagt som at de studieforberende utdanningsprogrammene som forbereder videreskoleeleven til høyere utdanning i kunstfag som musikk, dans og drama må bli bevart!