Plantiden i barnehagene er skjevfordelt

Plantiden på fire timer i uken blant pedagogiske ledere har vært diskutert lenge. Det er bred enighet blant pedagogene om at det er for lite, men er det egentlig det? Alle vet at småbarnsavdeling er krevende, men hva om vi har fordelt ressursene feil?

Jeg vet at dette er et ubehagelig tema, men jeg synes likevel det må diskuteres, og temaet må frem i lyset.

En småbarnsavdeling har færre barn, ofte halvparten så mange barn som en storbarnsavdeling. Det er færre barn, og dermed færre foreldre og færre ønsker/krav å ta hensyn til og tilrettelegge for. Hovedfokuset er på trygghet, omsorg og grunnleggende rutiner. Mye kan løses i fellesskapet på avdelingen.

På storbarnsavdeling er det ofte dobbelt så mange barn, dobbelt så mange foreldre, og dermed dobbelt så mange ønsker/krav å ta hensyn til og tilrettelegge for. Ikke minst er det dobbelt så mange foreldresamtaler.

I 3-6-årsavdelingene foregår det ofte mer komplekse prosjekter, og det er større dokumentasjons- og planleggingsbehov. I tillegg brukes det mye tid på førskolebarna, da man etter beste evne skal forsøke å gjøre dem så klare for skolestart som overhodet mulig.

Umulig arbeidsmengde

Jeg har selv 15 års erfaring fra barnehage, men har kun jobbet som pedagogisk leder i litt over ett år. I alle de foregående årene som fagarbeider, undret jeg meg ofte over hva plantiden til de pedagogiske lederne faktisk gikk til, og det har jeg virkelig fått kjenne på kroppen i løpet av de siste 14 månedene.

Som hovedansvarlig på storbarnsavdeling med 18 barn, skal det skrives ukeplaner og månedsbrev. Det sendes søknader til PPT over en lav sko, bilder lastes opp og tagges på MyKid, dagsrapporter skrives, og printeren spiller ofte ikke på lag. Det planlegges og avholdes foreldremøte for førskolen. For å nevne noe.

Behovet for plantid for småbarns-pedagogene er naturligvis til stede. Det er essensielt at alle barn blir sett, uansett størrelse og alder på barnegruppa, og jeg prøver ikke å undergrave de pedagogiske lederne for de minste. Likevel er regnestykket umulig å overse:

 4 timer i uken på småbarnsavdeling + 4 timer i uken på storbarnsavdeling = skjev ressursbruk.

Sovetid og skjulte ressurser

På småbarnsavdeling kan ubunden tid bli mindre målrettet brukt, fordi behovene er annerledes. I tillegg har man sovetiden, som mange pedagoger utnytter til å jobbe med planer og prosjekter som egentlig tilhører plantiden.

På storbarnsavdeling opplever jeg ofte at plantiden går utover egen fritid, i tillegg benyttes ofte pausene til å få unna det aller mest nødvendige og hastende.

Bemanningsnormen er for dårlig. Det er vi enige om. Barnehagene trenger flere hender og varme hjerter – på alle avdelinger. Men mens vi venter på politikere som tør å prioritere, må vi våge å diskutere plantiden.

For er det rettferdig at to avdelinger med så ulik arbeidsmengde og planleggingsbehov skal ha nøyaktig samme rammer? Er vi så redde for å hisse på oss noen at vi heller velger å late som om behovene er like?

Hellige kyr må ofres

Hvis vi virkelig ønsker kvalitet i barnehagen, må vi tørre å snu på den hellige kua: Småbarna trenger flere varme hender, storbarn trenger mer hjernekapasitet.

Plantiden må fordeles der behovet er størst.