Røsvoll om strykrekord i matte:
– Lærerutdanningen skal være krevende
– Vi var bekymret for at unntak fra karakterkravene ville føre til lavere gjennomføring og problemer med å bestå eksamener. Nå ser vi at bekymringen var berettiget, sier UDF lederen.
Nye tall fra NOKUT viser at lærerstudenter som kom inn på utdanningen gjennom dispensasjonsordningen, stryker langt oftere enn medstudentene på den nasjonale deleksamenen i matematikk.
Blant studentene med svakest opptaksgrunnlag – de som ikke oppfylte noen av de ordinære opptakskravene – strøk 76 prosent på GLU 1–7 og 63 prosent på GLU 5–10.
Da regjeringen åpnet for å ta opp lærerstudenter på dispensasjon fra opptakskravene i 2024, var Utdanningsforbundet (UDF) blant dem som advarte.
Nå mener forbundsleder Geir Røsvoll at de nye NOKUT-tallene viser at bekymringen var berettiget.
– Dette er svært alvorlige tall. Når så mange av dem som kom inn på dispensasjon fra karakterkravet stryker, må både myndighetene og lærerutdanningsinstitusjonene ta ansvar, sier han.
Han peker på at universiteter og høyskoler fikk dispensasjon under forutsetning av at studentene skulle få ekstra faglig oppfølging.
– Det har ikke lyktes. Når myndighetene vedtar en politikk som åpner for opptak med lavere karakterer enn de ordinære kravene, må de også finansiere den oppfølgingen det krever. Nå må studiestedene raskt sette inn målrettede tiltak som sikrer at studentene får den kompetansen de trenger i matematikk.
Hadde ikke tro på regjeringens grep
Regjeringen innførte dispensasjonsordningen for å få flere inn på lærerutdanningen i en periode med rekordlave søkertall og bekymring for lærermangel.
UDF mener fortsatt det var feil grep.
– Rekrutteringskrisen må løses ved å gjøre læreryrket mer attraktivt. Lærere jobber med det viktigste vi har her i landet – barn og unge. De fortjener godt kvalifiserte lærere. Lærerutdanningen er, og skal være, krevende.
UDF har hele veien vært bekymret for konsekvensene av å lempe på karakterkravet for å komme inn på utdanningen.
– Vi var bekymret for at unntak fra karakterkravene ville føre til lavere gjennomføring og problemer med å bestå eksamener. Nå ser vi at bekymringen var berettiget, sier UDF lederen.
– Ikke aktuelt å stenge dørene
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener det fortsatt var riktig å åpne lærerutdanningen for flere søkere.
– Når vi har kvalifiserte og motiverte søkere til et viktig yrke er det ikke aktuelt å stenge dørene. Kravene til å bli ferdig utdannet lærer er det samme som før, og det ligger er stort ansvar for universiteter og høyskoler som må følge opp studentene tettere. Det var en forutsetning for at de skulle få innvilget dispensasjon fra karakterkravet, sier Aasland.
Hun peker samtidig på at utfordringene starter lenge før studentene begynner på lærerutdanningen.
– Vi ser at altfor mange elever i grunnskolen har dårlige læringsresultater. Derfor vil regjeringen sørge for at grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning skal få mer plass i skolen. Og vi er i gang med en realfagsstrategi for hele utdanningsløpet, sier Aasland.
Høy strykprosent generelt
Nasjonal deleksamen i matematikk har hatt høy strykprosent siden den ble innført i 2019. Også blant studenter som oppfyller de ordinære opptakskravene.
Utdanningsnytt har tidligere skrevet om lærerstudenten Miriam Joy Elder som aldri fikk levert masteroppgaven etter gjentatte stryk på den obligatoriske eksamenen.
Andre studenter har fortalt hvordan deleksamen har forsinket studieløpet med flere år, og at de opplever lite relevans når de kommer ut i praksis.
UDF-leder Geir Røsvoll er klar over at strykprosenten har vært høy i mange år, også før man lempet på karakterkravet.
– Det er en omfattende prøve, og studentene testes både i egen matematikk-kompetanse og i hvordan de skal lære bort matte til elever. Samtidig er strykprosenten også høy blant studenter som oppfylte opptakskravene, at vi ikke kan forklare resultatene bare med studentenes forkunnskaper.
Han mener det er et ansvar som hviler spesielt på lærerutdanningene.
– Lærerutdanningene må sikre at studentene er forberedt på alle elementer som inngår i læreryrket.
Forsvarer prøven
Røsvoll mener matematikk-nivået på prøven, som de siste årene har vært konsentrert rundt algebra, er nødvendig, selv for en som skal undervise på småtrinnet.
– En lærer på småtrinnet må ha en langt dypere matematikkforståelse enn det fagstoffet elevene selv skal lære. Det er nødvendig for å forstå elevenes ulike tenkemåter, oppdage misforståelser og kunne forklare matematikken på flere måter. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å kunne gjøre gode didaktiske valg.
Han mener grunnlaget som legges de første årene er helt avgjørende.
– Regjeringen har varslet en evaluering av deleksamenen. Hva håper Utdanningsforbundet kommer ut av den evalueringen?
– Det må vi ta stilling til når vi ser evalueringsresultatet. Men evalueringen må ikke ha som underliggende mål at det skal være lettere å stå på eksamen. Lærerutdanningen og eksamenene som hører med, må lages utfra at studentene skal tilegne seg, og testes i, det de trenger for å gjøre en god jobb ute i skolen, sier Røsvoll.
