Fikk dispensasjon: Seks av ti lærerstudenter strøk i matematikk
Blant studentene som ikke oppfylte noen av de ordinære opptakskravene, strøk hele 76 prosent på GLU 1–7 og 63 prosent på GLU 5–10.
De første studentene som kom inn på lærerutdanningen gjennom dispensasjonsordningen, gjør det langt svakere enn medstudentene på nasjonal deleksamen i matematikk.
Det viser en ny rapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det er nemlig store forskjeller mellom studentgruppene når det kommer til resultatet av fjorårets nasjonal deleksamen i matematikk.
Blant lærerstudentene som kom inn på dispensasjon, strøk 59 prosent på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 og 56 prosent på grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10.
Blant studentene som ikke oppfylte noen av de ordinære opptakskravene, strøk 76 prosent på GLU 1–7 og 63 prosent på GLU 5–10.
Til sammenligning strøk mellom 31 og 33 prosent av studentene som akkurat oppfylte opptakskravene.
Blant studentene med sterkere karaktergrunnlag fra videregående skole var strykprosenten bare mellom 3 og 6 prosent.
Om lag fire av ti av de rundt 1000 grunnskolelærerstudentene som avla eksamen i mai 2025, strøk.
Den samlede strykprosenten var 36 prosent våren 2024.
– Resultatene gir oss mer kunnskap om sammenhengen mellom forkunnskaper og hvordan studentene lykkes tidlig i grunnskolelærerutdanningen. Når opptakskravene er endret, blir nasjonal eksamen et desto viktigere verktøy for å følge med på kvaliteten og sikre et felles nivå, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.
Det var Khrono som omtalte saken først.
Høy strykprosent over tid
Nasjonal deleksamen i matematikk ble innført i 2019. For studenter på Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. (GLU 1.-7.) er prøven obligatorisk.
Klarer du ikke å bestå på tre ordinære forsøk (med mulighet for å søke om et fjerde), får du ikke bli lærer.
Utdanningsnytt har tidligere skrevet om Miriam Joy Elder. Etter fem år på master, har hun brukt opp alle forsøkene sine på å ta den obligatoriske matte-eksamenen som hun trenger for å bli småskolelærer.
Også lærerstudent Eirin Wold Alternes har beskrevet hvordan matematikkprøven har forsinket eller i verste fall stopper studieløpet for seg selv, samt flere medstudenter.
– Jeg vet om flere i kullet mitt som hadde blitt fantastiske lærere, men som har strøket flere ganger. De kommer kanskje aldri i mål. Det gjør meg opprørt, sa Eirin Wold Alternes til Utdanningsnytt i fjor.
På Grunnskolelærerutdanningen 5.-10. er det kun studentene som har valgt faget matematikk, som må opp til eksamen.
Prøven har siden oppstarten vært omstridt, og hatt en skyhøy strykprosent over flere år. Noen mener mattetesten sikrer kvaliteten på lærerutdanningen, andre at kravet er for strengt og ekskluderer dyktige framtidige lærere.
TEST DEG SELV: Her er eksamen lærerstudentene stryker på - klarer du oppgavene?
Ville ha flere inn på lærerutdanningen
Dispensasjonsordningen ble innført i 2024 etter flere år med sviktende søkertall til lærerutdanningene og bekymring for lærermangel. 35 lærerutdanninger grep muligheten, og fikk dispensasjon fra ett eller flere av opptakskravene.
Før dispensasjonsordningen var kravet:
enten 4 i matte og 3 i norsk + 35 skolepoeng
eller 40 skolepoeng og 3 i norsk og matte.
Ifølge NOKUT førte ordningen til at 534 studenter ble tatt opp på lærerutdanningene som ellers ikke ville vært kvalifisert for opptak.
De nye tallene som presenteres i dag, er de første som viser hvordan studentene som kom inn etter kravet ble lempet på, har klart seg på nasjonal deleksamen i matematikk.
– Matematikk er viktig i alle deler av samfunnet og er et av skolens kjernefag, derfor må lærerne ha god kompetanse i faget. Dessverre har vi over tid sett at en del grunnskolelærerstudenter sliter med matematikkforståelsen som testes i denne eksamenen, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.
Vinteren 2025 varslet regjeringen at de ville evaluere den nasjonale deleksamenen i matematikk og se på både fordeler og ulemper ved ordningen.
Høyre ut mot regjeringen
Høyres utdanningspolitiske talsperson, Mathilde Tybring-Gjedde, mener de nye NOKUT-tallene bekrefter det partiet advarte mot da dispensasjonsordningen ble innført.
– Regjeringens eksperiment med å fjerne opptakskrav til lærerutdanningen gir nå svært alvorlige utslag. Disse tallene viser at vi risikerer å flytte utfordringen fra opptaket til eksamenslokalet, sier hun.
Hun mener lærerutdanningen skal utdanne lærere, ikke bruke studietiden på å tette kunnskapshull fra grunnskolen og videregående skole.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener det fortsatt er riktig å åpne lærerutdanningen for flere søkere.
– Når vi har kvalifiserte og motiverte søkere til et viktig yrke, er det ikke aktuelt å stenge dørene. Kravene til å bli ferdig utdannet lærer er de samme som før, og det ligger et stort ansvar på universiteter og høyskoler som må følge opp studentene tettere. Det var en forutsetning for at de skulle få innvilget dispensasjon fra karakterkravet, sier hun.
Aasland peker samtidig på at utfordringene starter lenge før studentene søker seg til lærerutdanningen.
– Vi ser at altfor mange elever i grunnskolen har svake læringsresultater. Derfor vil regjeringen sørge for at grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning får mer plass i skolen. Vi er også i gang med en realfagsstrategi for hele utdanningsløpet, sier hun.
Til høsten venter regjeringen en evaluering av den nasjonale deleksamenen i matematikk.
– Jeg vil bruke denne som grunnlag for å vurdere hvordan nasjonal deleksamen kan legges opp i framtiden, sier Aasland.
