Mattekravet: Fem år på lærerutdanningen ga ingen grad
Miriam Joy Elder manglet én eksamen for å bli lærer. Ett år senere står hun fortsatt uten både bachelor- og mastergrad, og jobber på skole uten lærerlønn.
Hun flyttet fra California til Norge med en drøm om å bli lærer. Miriam Joy Elder har brukt fem år på lærerutdanningen. Nå jobber hun i skolen.
Men lærer kan hun ikke kalle seg.
Forrige gang Utdanningsnytt møtte henne i fjor, fortalte hun hvordan den nasjonale deleksamenen i matematikk sto mellom henne og drømmen.
Men etter å ha strøket, og brukt opp alle forsøkene på å bestå, måtte hun legge lærerdrømmen på is.
Nå går tankene til studenter som kan havne i samme situasjon som hun selv gjorde.
– Jeg har veldig stor medfølelse med dem. Jeg unner ingen å havne i den situasjonen jeg har vært i. Det har ført til veldig mye strev, stress og psykisk uhelse.
Denne uken la nemlig NOKUT fram nye tall som viser at de første studentene som kom inn på lærerutdanningen gjennom dispensasjonsordningen, gjør det langt svakere enn medstudentene på nasjonal deleksamen i matematikk.
Obligatorisk prøve
Den obligatoriske deleksamenen har hatt høy strykprosent siden den ble innført i 2019, og har siden vært omdiskutert.
– Hva hjelper det mot lærermangelen å slippe inn flere studenter hvis man samtidig beholder et mattekrav som gjør at mange likevel ikke fullfører?
Hun mener dagens ordning ikke bidrar til å løse lærermangelen.
– Man kunne heller stilt krav om at de som ikke består på dette nivået, ikke skal undervise i matematikk. Eller så må eksamen gjøres mindre omfattende dersom målet faktisk er å utdanne flere lærere.
Studenter på grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn må bestå prøven for å kunne fullføre utdanningen.
For de som skal undervise på ungdomstrinnet (GLU 5–10), er deleksamen obligatorisk kun hvis du har matematikk som et av dine fag.
Hvis studentene ikke består innen det maksimale antallet forsøk (vanligvis tre), kan de heller ikke fullføre lærerutdanningen.
Vanskelig å finne en ny vei
For Miriam betydde det at hun verken fikk levere masteroppgaven eller fullføre lærerutdanningen.
– Det blir en stor økonomisk belastning for meg. Og for den norske stat. Jeg får heller ingen bachelorgrad siden dette er en integrert mastergrad. Jeg står igjen uten noe som helst, sa hun til Utdanningsnytt i fjor.
Etter at Utdanningsnytt skrev om saken hennes i fjor, håpet Miriam å finne en alternativ vei videre.
Det viste seg å være langt vanskeligere enn hun hadde sett for seg.
– Jeg undersøkte om jeg kunne bygge videre på utdanningen min. Men det var nesten ingenting som lot seg gjøre.
Hun tok kontakt med flere studiesteder for å høre om fagene hun allerede hadde tatt kunne brukes i en annen utdanning.
Svaret var nedslående.
– Jeg fikk bare godkjent fagene i pedagogikk. Hvis jeg skulle begynne på lektorutdanning eller spesialpedagogikk, måtte jeg i praksis startet nesten helt på nytt.
Dermed var det vanskelig å bygge videre på de fem studieårene hun allerede hadde fullført.
Den enkleste løsningen viste seg å være å søke seg inn på grunnskolelærerutdanningen på nytt ved et annet studiested. Da kunne hun få godkjent fagene sine – og samtidig få nye forsøk på matematikkeksamen.
Men heller ikke det var noen garanti.
– Det er jo ingen selvfølge at jeg hadde bestått da heller.
Omfattende prøve
– Det er en omfattende prøve, og studentene testes både i egen matematikk-kompetanse og i hvordan de skal lære bort matte til elever. Samtidig er strykprosenten også høy blant studenter som oppfylte opptakskravene, så vi kan ikke forklare resultatene bare med studentenes forkunnskaper, sa Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll nylig til Utdanningsnytt i forbindelse med NOKUT-tallene.
Han mener det er et ansvar som hviler spesielt på lærerutdanningene.
– Lærerutdanningene må sikre at studentene er forberedt på alle elementer som inngår i læreryrket.
Han mener likevel det er riktig at studenter som skal undervise på småtrinnet, også må bestå prøven.
– En lærer på småtrinnet må ha en langt dypere matematikkforståelse enn det fagstoffet elevene selv skal lære. Det er nødvendig for å forstå elevenes ulike tenkemåter, oppdage misforståelser og kunne forklare matematikken på flere måter. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å kunne gjøre gode didaktiske valg.
Tok en pause
Miriam forteller at hun brukte et helt semester på å finne ut hvilke muligheter hun hadde.
Til slutt valgte hun å legge studieplanene på is.
– Jeg bestemte meg for å ta en pause og spare både penger og emosjonelle krefter.
I dag jobber hun fulltid som miljøarbeider ved Haukåsen skole, samtidig som hun betaler tilbake på studielånet.
– Fordi jeg har et semester med et strøket fag, blir ikke hele lånet omgjort til stipend slik det normalt ville blitt.
Miriam lever i håpet om at hun en dag kan fullføre utdanningen.
– Kanskje endrer kravene seg. Eller kanskje kommer det et tidspunkt i livet hvor jeg har overskudd til å prøve igjen.
Foreløpig er lærerdrømmen satt på vent.
