Realfagsvalg, lærerrekruttering og kunstig intelligens – en kritisk sammenheng

Vi lever i en tid der kunstig intelligens (KI) beskrives som den største teknologiske revolusjonen i vår tid. Selskaper som OpenAI, Google og Microsoft investerer milliarder i utvikling av stadig mer avanserte KI-systemer. EU, USA og Kina konkurrerer om teknologisk dominans.

Samtidig står vi i Norge i en realfagskrise.

Søkertallene til flere realfagsutdanninger har over tid vært fallende. Og enda mer alvorlig: Den nasjonale rekrutteringen til lektorutdanning i realfag er historisk lav.

Samtidig øker behovet for realfagskompetanse i alle sektorer.

Norge har i flere år hatt mangel på lærere med fordypning i realfag. Mange elever undervises i matematikk og naturfag av lærere uten full faglig fordypning. Det påvirker både kvalitet, mestring og rekruttering videre.

Så hva har dette med KI å gjøre? Mye!

KI er ikke magi. KI er matematikk. Det er statistikk. Det er lineær algebra. Det er logikk. Det er programmering. Uten solid realfagskompetanse finnes det ingen KI.

Maskinlæring handler om sannsynlighetsregning. Nevrale nettverk handler om funksjoner, derivasjon og optimalisering. Algoritmer handler om matematisk struktur og presisjon. Når færre elever velger realfag i skolen, og enda færre velger å bli realfagslærere, får vi en selvforsterkende spiral:

Færre lærere med faglig fordypning. Lavere kvalitet og mindre inspirasjon. Færre elever velger realfag og realfaglige studier. Færre blir realfagslærere.

I dag bruker elever KI-verktøy til å skrive tekster, løse oppgaver og generere kode. Men forstår de hvordan KI fungerer, annet enn som en fasit? Forstår de hvorfor modellen kan ta feil? Forstår de bias, sannsynlighet og usikkerhet?

Elever trenger å lære å tenke med KI. KI kan ikke løse alle problemer alene. Vi trenger realister til å ikke bare forstå KI, men vi trenger fagpersoner som kan såpass mye at de kan tenke med KI i samarbeid med KI. Hvis det er et for stort gap mellom det en bruker av KI forstår, og det KI produserer, skapes det kunnskapsdissonans, og problemløsningsprosessen kollapser.

Vi må utdanne folk med god realfagsforståelse. Hvis ikke risikerer vi å bli rene konsumenter av teknologi utviklet andre steder. Teknologisk avhengighet er også en form for sårbarhet.

Lav rekruttering til lektorutdanning i realfag er derfor et samfunnsproblem. For hvem skal inspirere neste generasjon til å forstå, bruke, utvikle, mestre og tenke sammen med teknologien som former samfunnet?

I en tid der KI kan gi raske svar på det aller meste, blir læreren enda viktigere. Elevene trenger noen som kan stille de kritiske spørsmålene, som kan hjelpe dem med å navigere mellom sant og usant, ekte og uekte, hjelpe dem til å bli kritiske og nyanserte, men også nysgjerrige og nyskapende.

Hvis vi vil at elevene våre skal kunne bli skapere av teknologi – ikke bare brukere – må vi styrke rekrutteringen til realfag. Og vi må styrke rekrutteringen til dem som skal undervise i dem.

Realfagskrisen er ikke bare et utdanningsproblem. Det er et samfunnsproblem. Et fremtidsproblem.

DEBATT

Å gi barn KI for tidlig er ikke fremtidsrettet

DEBATT

Når techpedagogikk avfeies av KI