Utenfor barnehagen Hannes lekestue på Tjensvoll i Stavanger ligger de minste og sover i vognene sine, på rekke og rad. Inne er det et helt annet tempo. 

De største barna er akkurat ferdige med å spise. Joggesko dras på, og borrelåser festes. 

Men ikke alle skal ut med en gang, for en gjeng skal først samles. 

– Samlingsstund er viktig for å gi barna en følelse av fellesskap, og så er det veldig mye læring i det, sier barnehagelæreren Erik Askeland.

Fellesskap og læring

Hver morgen har de to storebarnsavdelingene en felles samlingsstund, med opp til 43 barn og sju voksne. Da sitter de sammen og snakker og synger i cirka 40 minutter.

– Valget om å ha relativt lange samlingsstunder bygger på flere hensyn, blant annet organisering, fellesskap og barnas medvirkning, sier Askeland. 

Samlingsstunden starter ofte med samtaler om noe barna er opptatt av. Så synger de, gjerne fem-seks sanger. Da får to og to barn stå på bordet og synge i mikrofon. Etter sangene har ofte flere av dem mer å fortelle.

– Samlingen utvikler seg dynamisk, og tiden går ofte fort. Varigheten på rundt 40 minutter er derfor ikke et mål i seg selv, men et resultat av barnas engasjement og deltakelse, sier Askeland. 

I tillegg holder han daglig en egen samling i «Skolestuen», hvor han kan ha 20–30 barn. Her velger barna selv om de vil delta, og opplegget varer mellom en og to timer.

– Barna konsentrerer seg godt. Jeg sørger for avbrekk, slik at de får strukket litt på seg. Da klarer de å sitte stille enda lenger.

Askeland ser på det som en styrke å samle mange barn på en gang. 

– Man lærer gjennom møte med kultur, språk og andre menneskers tanker og ideer. Derfor er det mye læring i samlingsstund, og ved å samle flere får man flere læremestere. Samling er også viktig for å bygge fellesskap. 

– Krevende med høytlesing

I fjor skrev pedagogisk leder Zahra Jemal et debattinnlegg på barnehage.no om samlingsstund og konsentrasjon. Hun mente hun kunne se en endring hos barna. «De klarer ikke konsentrere seg», skrev Jamal. 

«De mister interessen, reiser seg, snakker høyt og sier at de kjeder seg. (...) En høytlesningsstund på 10–15 minutter kan virke uoverkommelig», skrev hun. 

Andre barnehageansatte Utdanningsnytt har vært i kontakt med peker på det samme. 

– Jeg syns absolutt at det har skjedd en merkbar endring i barnas konsentrasjon. Det er fryktelig krevende med høytlesing, så jeg velger ofte bøker jeg tidligere leste for treåringer når jeg leser for femåringene, sier en barnehagelærer.

– Det er helt annerledes nå enn for ti år siden. Nå må jeg holde et helt vanvittig energinivå for å matche barna og holde på oppmerksomheten deres, sier en annen.

Erik Askeland er ikke helt uenig, men han tror det kan løses.

– Men det krever mer av oss voksne. Vi må tenke annerledes, sier han.

Han mener tydelige rammer og regler er både nødvendig og nyttig for barna, for å holde på konsentrasjonen deres.

– Dette fungerer som et støttende stillas for barna.

17 barn er på plass i skolestuen i Hannes lekestue, klare for dagens opplegg. Askeland klikker seg gjennom et lysbildeshow. De ser på verdensrommet, og går gjennom solsystemet, planet for planet. 

Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, barna kan dem alle. 

Ytterst på en av rekkene sitter Alma, oppslukt i tøflene sine. Borrelåsen festes og løsnes, og festes og løsnes igjen. 

– Kom Alma, så skal jeg ta tøflene dine, sier Askeland mildt.

Under samlinger er det tydelige regler, som barna er godt kjent med. De må blant annet sitte på rumpa og de får ikke ha ting som kan distrahere, som leker, smykker, eller i dette tilfellet, tøfler.

Må holde flyten 

Askeland bruker digitale verktøy til å fortelle en historie med animasjoner. Underveis løser barna oppgaver, leker, danser og lærer om ulike temaer. 

Alt fra dyrearter til livet i Uganda og Roald Amundsen. Barna får ønske hva de vil ha med i den neste historien.

– Hvis man klarer å få en aktivitet til å oppfattes som en lek, så kan du mer eller mindre lære barna hva som helst, sier han.

På skolestuen har de alltid en aktivitet som innebærer dans eller bevegelse hvert 15–20 minutt. Dette mener Askeland er viktig for at barna ikke skal miste flyten, noe han mener er essensielt under all aktivitet. 

Han får støtte av Hermundur Sigmundsson, professor i biologisk psykologi ved NTNU. 

– Flyt er viktig for at en aktivitet skal oppleves som lek, og leken er en sentral del av at barna skal holde på konsentrasjonen, sier han. 

Sigmundsson har blant annet forsket på barns oppmerksomhet, læring og utvikling. 

Han mener det er én nøkkel til at barna ikke skal miste fokus.

– Nøkkelen er at barna opplever flyt. De må få de riktige utfordringene i forhold til sine ferdigheter. På den måten blir det flyt i aktiviteten, noe som gir mestringstro og følelsen av at «dette får jeg til». 

Han forklarer at de finner sterk sammenheng mellom flyt og pågangsmot. Og pauser er en sentral del av dette. 

– Det er viktig å bryte opp aktiviteten med gode pauser. Det er klare bevis for at pauser er veldig viktig for alle, ikke bare barn. 

Når skolestuen nærmer seg slutten, sitter barna samlet rundt teppet, og i midten står femåringen Frida. 

– Jeg vil ha Barbie Girl, sier hun. 

Og så snart den velkjente Aqua-låta fyller rommet, begynner hun å danse. Hun hopper og snurrer og veiver med armene. 

Barna som syndebukker

– Jeg har sett mange samlingsstunder gjennom karrieren som har gått dårlig, og i de aller fleste er det faktisk de ansatte som var problemet, og ikke barna. 

Det sier barnehagelærer Tone Oppegård. 

Hun opplever at barn i dag er vant til mye stimuli og høyt tempo, og at det kan påvirke konsentrasjonsevnen.

Hun understreker samtidig at voksenrollen er helt avgjørende. 

– Hvis vi skal snakke om hvordan barna er under samlinger, så må vi også se på hvordan vi som ansatte er. Det er frustrerende å se at man skylder på barna når det handler like mye om at vi må gjøre jobben vår på en god måte.

Hun opplever at barn kan konsentrere seg lenge hvis opplegget føles meningsfullt for dem. Derfor er det viktig å ta ansvar for å gjøre samlingsstunden god og verdt å følge med på, mener hun. 

– Jeg opplever ofte at når samlingen ikke fungerer så handler det mer om rammene og gjennomføringen enn barna. Min erfaring er at tydelige rammer gir mer rom for lek, kreativitet, trygghet og glede, sier hun. 

Barnehagelærer Erik Askeland forteller at det var noe lettere å holde samlingsstund før.Ikke nødvendigvis fordi barna er mindre konsentrerte nå, men fordi de er avhengige av flere elementer. De stiller større krav enn før og krever mer tilpasning, mener han. 

I likhet med Oppegård mener han at voksenrollen er den avgjørende faktoren. 

– Her handler det om å være trygg i egen rolle, og å ha et bevisst forhold til hvordan man forholder seg til barna. Og dette starter lenge før samlingsstunden, det starter med det første møtet i døra om morgenen, sier Askeland. 

Barna er opptatt av reglene

Forskerne Johnny Hyunh og Martin Nevland Fjeld ved Oslo Met har undersøkt hvordan samlingsstund oppleves for barnehagebarn. De intervjuet 14 barn fra fire til seks år, fra fire ulike barnehager. Hyunh fortalte i et intervju med barnehage.no at reglene ofte var det første barna nevnte når de ble spurt om hva de gjorde i samlingsstundene. De fortalte om beskjeder fra ansatte, rutiner og forventninger. 

Barnehagelærer Erik Askeland mener tydelige rammer er både nyttig og nødvendig. 

– Det er viktig at barna trener på å ta imot kollektive beskjeder, og at de blir vant til at det stilles krav til dem, sier han. 

Og til tross for reglene opplevde forskerne fra Oslo Met at barna var engasjerte og positive når de fortalte om samlingsstundene. 

To av dem som kan reglene som gjelder i Hannes lekestue, er Saga (6) og Lone (4). Mens Saga forteller, demonstrerer Lone hva som ikke er lov å gjøre. Hun setter seg ved det runde teppet i midten av rommet, og stikker føttene inn under det.

– Man kan ikke gjøre sånn! Og det er heller ikke lov til å bråke eller dytte. Og så må man rekke opp hånda hvis man vil si noe.

Det beste med samling er å få stå på bordet og synge i mikronfon, mener Lone. 

– Tror du alle barna syns det er gøy med samlingsstund?

– Ja, kanskje de andre også. Kanskje ti stykker, eller elleve, eller hundre!