Løsningen på dagens bemanningsutfordringer i norske barnehager er enklere enn du tror

Debatten om bemanningsnormen i norske barnehager viser et tydelig gap mellom barnehagens pedagogiske oppdrag slik det er formulert i rammeplanen, og de bemanningsmessige rammene som følger av dagens regelverk. På denne bakgrunn vil vi løfte et forslag til hvordan forskriftene kan justeres innenfor rammene av gjeldende lovverk.

Vi erfarer at Stortinget erkjenner bemanningsutfordringen i barnehagene, og at dette i økende grad blir forsøkt løst både gjennom øremerkede tilskuddsordninger, som tilskudd til toppet bemanning, og gjennom økte rammer til kommunene i form av frie midler. Intensjonen synes god, men skaper samtidig en betydelig grad av midlertidighet og uforutsigbarhet i sektoren. Barnehagene trenger forutsigbarhet for å settes i stand til langsiktig planlegging av bemanning og organisering. Barnehagesektoren trenger en mer varig løsning i selve regelverket. 

Barnehageloven § 26 slår fast at bemanningen i barnehagen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Bestemmelsen fastsetter også et minimumskrav til bemanning, med minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og minst én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Samtidig er den pedagogiske bemanningen regulert gjennom forskrift om pedagogisk bemanning, hvor det stilles krav til antall pedagogiske ledere per barn. Det er derfor viktig å skille mellom kravet til pedagogisk bemanning (pedagognormen) jf. Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager og kravet til grunnbemanning i det ordinære arbeidet med barna etter barnehageloven § 26.

Lov om barnehager og Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver tydeliggjør at pedagogiske ledere (barnehagelærere) har et omfattende faglig mandat og oppdrag bestemt av Stortinget. Oppgavene omfatter blant annet planlegging, vurdering, dokumentasjon, ledelse av det pedagogiske arbeidet, veiledning av medarbeidere og samarbeid med foreldre og eksterne instanser. En betydelig del av dette arbeidet skjer utenfor det direkte arbeidet med barna. Se bl.a. Barnehageloven§ 1 formål, §2 innhold, §2 a Samarbeid om overgang til skole, §2 b samarbeid og samordning, § 3. Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg, § 9 internkontroll som i liten grad kan gjennomføres uten medvirkning av barnehagelærere, § 32 Samarbeid med barnets foreldre, §41 og § 42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø §45 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten § 46 Opplysningsplikt til barnevernet, § 51 Øvingsopplæring (listen er ikke uttømmende).

I dagens praksis inngår likevel hele barnehagelærerårsverket i den bemanningen som legges til grunn for oppfyllelsen av bemanningskravet i barnehageloven § 26 Grunnbemanning. I praksis innebærer dette at tiden til pedagogisk ledelse, planlegging, utviklingsarbeid, etterlevelse av internkontroll, samarbeid med barnas foreldre, aktivitetsplikt og annet, tas fra den samme bemanningen som skal være tilgjengelig i det direkte arbeidet med barna.

Dette står i kontrast til hvordan enkelte andre funksjoner i barnehagen behandles i regelverket. Styrers tid til administrasjon og ledelse inngår ikke i beregningen av pedagogisk bemanning jf. Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager. Regelverket anerkjenner dermed at enkelte oppgaver krever arbeidstid som ikke kan regnes som en del av bemanningen i det direkte arbeidet med barna. Styrer kan imidlertid ikke alene sørge for at barnehagelovens kvalitetskrav oppfylles og må ha med barnehagelærerne med på «laget» for at kravene skal kunne innfris.

Betydningen av forsvarlige organisatoriske rammer understrekes også i arbeidsmiljøregelverket. Arbeidsmiljøloven § 4-3 om det psykososiale arbeidsmiljøet viser blant annet til forhold som uklare eller motstridende krav i arbeidet, emosjonelle belastninger i arbeid med mennesker, samt arbeidsmengde og tidspress som skaper ubalanse mellom oppgaver og tilgjengelig tid. Når barnehagelærere forventes å utføre omfattende pedagogisk ledelses- og utviklingsarbeid innenfor den samme bemanningen som skal dekke det direkte arbeidet med barna, kan dette bidra til nettopp en slik ubalanse.

Dette har også betydning for motivasjonen i yrket. Mange barnehagelærere opplever at de ikke får rammer som gjør det mulig å utføre arbeidet i tråd med det faglige mandatet de er gitt. Når arbeidshverdagen preges av høyt arbeidspress og manglende tid til kjerneoppgavene, påvirker det både motivasjon, rekruttering og viljen til å bli i sektoren over tid.

Hva er løsningen?

Vi foreslår en presisering i forskrift om pedagogisk bemanning § 1, slik at en andel av barnehagelæreres arbeidstid avsettes til pedagogisk ledelse, planlegging, faglig utviklingsarbeid og etterlevelse av andre kvalitetskrav i barnehageloven. Vi foreslår at minimum 20 prosent av et barnehagelærerårsverk defineres som tid til slike oppgaver.

Poenget er ikke at dette skal redusere oppfyllelsen av pedagognormen. En barnehagelærer i 100 prosent stilling skal fortsatt telle fullt ved beregningen av kravet til pedagogisk bemanning. Den delen av arbeidstiden som er avsatt til pedagogisk ledelse, planlegging og utviklingsarbeid bør imidlertid ikke regnes som en del av bemanningen i det direkte arbeidet med barna ved vurderingen av om bemanningskravet etter barnehageloven § 26 er oppfylt.

I praksis betyr dette at en barnehagelærer i 100 prosent stilling fortsatt teller som 1 i pedagognormen, men som 0,80 i bemanningen i det direkte arbeidet med barna. Den resterende delen av bemanningen må dermed dekkes av øvrig personale for at barnehagen fortsatt skal oppfylle grunnbemanningen etter barnehageloven § 26.

Et slikt grep vil tydeliggjøre at barnehagelærernes pedagogiske ledelses- og utviklingsarbeid er en nødvendig del av samfunnsoppdraget gitt av Stortinget, samtidig som det sikrer at barna møter tilstrekkelig bemanning i hverdagen. Og ikke minst at presiseringen kan gjennomføres innenfor rammene av eksisterende lovverk.