Lærer fikk oppreisning og erstatning etter varslingssak

Læreren ble vitne til en hendelse mellom en lærer og en elev som involverte bruk av fysisk makt. Læreren var en av flere som innga et varsel om skolens håndtering av voldshendelsen. 

Etter varselet opplevde læreren blant annet: Læreren ble ikke oppmeldt som sensor til eksamen. Læreren mente seg utsatt for mobbing i form av nedlatende bemerkninger og stygge blikk fra rektor og skoleledelsen. Spørsmålet var om kommunen hadde handlet i strid med forbundet mot gjengjeldelse etter varsling overfor læreren.

Varslerstatus

For at en arbeidstaker skal ha vern mot gjengjeldelse etter loven, må vedkommende ha varslerstatus.

Arbeidstaker har «rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet», jf. arbeidsmiljøloven § 2A-1 første ledd. 

Kritikkverdige forhold er definert i arbeidsmiljøloven § 2A-1 andre ledd som «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». 

Læreren hadde meldt avvik i kommunens system som tok opp problemer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet som omhandlet mulige brudd på arbeidsmiljøloven og interne retningslinjer. Læreren hadde varslerstatus. 

Ble læreren utsatt for gjengjeldelse?

Arbeidsmiljøloven § 2A-4 forbyr gjengjeldelse mot den arbeidstakeren som har varslet. Enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet, er forbudt.

Diskrimineringsnemnda kom til at det ikke var sannsynliggjort at læreren hadde blitt utsatt for mobbing/trakassering (sak 2023/549). Partenes beskrivelser i saken var typisk utpreget subjektive, og en objektiv vurdering forutsatte en bredere gjennomgang av saken. En slik gjennomgang hadde ikke nemnda bevismessig grunnlag for. 

Nektet sensoroppdrag

Læreren anførte at manglende oppmelding som sensor var en reaksjon på varselet. Kommunen mente dette lå innenfor rektors styringsrett og begrunnet beslutningen med lærerens manglende undervisningskompetanse, elev- og foreldreklager og sykefravær.

Nemnda viste først til det rettslige utgangspunktet som er at fordeling av arbeidsoppgaver hører til arbeidsgivers styringsrett, og at utøvelse av styringsretten må være saklig begrunnet. For at varslervernet skal være reelt, skjerpes dette ansvaret – herunder kravet om dokumentasjon – i tilfeller hvor arbeidstakeren som rammes negativt har varslet om kritikkverdige forhold kort tid i forveien.

Nemnda vurderte at det var vanskelig å feste lit til rektors begrunnelse om manglende undervisningskompetanse. Læreren hadde svært høy kompetanse og 15 års erfaring som lærer i norsk, samt videreutdanning i faget. 

Nemnda la heller ikke særlig vekt på at læreren hadde mottatt en karakterklage fra en elev, utover dette kunne ikke kommunen dokumentere eventuelle klager.

Arbeidsgivers begrunnelse knyttet til lærerens sykefravær var heller ikke tilstrekkelig begrunnet. Det ville være naturlig å vurdere dette i samråd med arbeidstakeren, og ikke ensidig av arbeidsgiveren. Rektors manglende oppmelding av læreren som sensor til eksamen hadde sammenheng med varselet, og læreren vant frem.

 Læreren fikk en oppreisning på 30 000 kroner og erstatning for lidt tap på 22 884 kroner.