Mener ny opplæringslov har skapt mer byråkrati 

I juni 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov som er selve regelverket for grunnopplæringen i Norge. Den nye loven trådte i kraft 1. august 2024. Den inneholder blant annet nye rettigheter, som fullføringsretten til i videregående og skjerpa krav til elevmedvirkning. 

De tidligere bestemmelsene om spesialundervisning er dessuten erstattet med tre nye lovparagrafer (se faktaboks). 

Les også:  Ny opplæringslov. Hva nå med spesialundervisningen?

Nå har NIFU og NTNU Samfunnsforskning evaluert hvordan det nye regelverket fungerer i praksis. 

Og dommen fra skoleeiere, skoleledere og lærere er tydelig: Den nye loven har ført til mer byråkrati. 

• Halvparten mener at den nye opplæringsloven fører til økt dokumentasjon og byråkrati. 
• 6 av 10 mener den har skapt større behov for juridisk kompetanse. 

Mest positive på toppen

I arbeidet med evalueringen har forskerne analysert selve lovteksten. I den analysen konkluderer de med at den nye loven er tydeligere og mer brukervennlig. 

I tillegg har forskerne intervjuet representanter fra statsforvalterembetene og gjennomført en spørreundersøkelse blant skoleeiere, skoleledere og tillitsvalgte. 

Overordna viser undersøkelsen av det er de på toppen av hierarkiet - i kommunene og fylkeskommunene, som har best kjennskap til den nye loven og som er mest positive til den. 

Så skal det sies at det er mange tillitsvalgte som svarer at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om den nye loven eller har vært involvert i arbeidet med å tolke den. 

Men selv blant kommunetoppene og rektorene råder der usikkerhet om det nye regelverket, spesielt de paragrafene som er knyttet til tilrettelagt opplæring (kap. 11). 

– Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging har tatt mye tid. Kommunen har utarbeidet veileder for skolenes ressursteam, som også inkluderer PPT. Selv om kommunen har kommet langt i arbeidet, gjenstår enda mye ute i skolene, svarer en av respondentene.