© Utdanningsnytt
MEST LEST
Debatt
Korte videoer
Hør podkastene våre her
Statsbudsjettet
Lærerprofesjonens etiske råd advarer mot å innskrenke lærernes handlingsrom
– Lærernes kompetanse kan aldri bli erstattet av én metode, sier lederen for rådet, Birgitte Fjørtoft.
Publisert
I budsjettforslaget for 2027 vil regjeringen sette av 465 millioner kroner til lærerressurser som skal gi mer undervisning i små grupper.
Smågrupper er blant tiltakene Birgitte Fjørtoft, leder av Lærerprofesjonens etiske råd, trekker fram som positive – dersom pengene rekker.
Rådet reagerer imidlertid på regjeringens planer om mer styring av pedagogikken og felles opplegg for alle skoler.
– Lærerne har et veldig tydelig samfunnsmandat. Når uttalelsene handler om mer styring av pedagogikken, ringer varselbjellene hos oss, sier Fjørtoft.
Rådet er et uavhengig, rådgivende organ som skal løfte etiske spørsmål i barnehagen og skolen. De møtes fire ganger i året.
Reagerer på statlig styring
I kjølvannet av PISA-resultatene varslet regjeringen mer statlig styring og felles metoder i skolen.
Blant endringene regjeringen ønsker, er mer konkrete kunnskapsmål på alle trinn, felles opplegg og likere tilgang til læremidler. Statsminister Jonas Gahr Støre mente læreplanene fra 2020 hadde upresise mål og overlot for mye til den enkelte lærer.
Fjørtoft mener politikerne må lytte til lærernes erfaringer når de vurderer endringer.
– Det er litt typisk når disse PISA-resultatene offentliggjøres at det blir litt panikk i politikken, i stedet for at man lytter til det lærerne alltid har sagt.
Også Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll advarte mot statlige pålegg om metode da planene ble kjent. Han understreket at lærerne må få være med på å velge læremidler, og at tiltakene blir vanskelige å gjennomføre med kommunenes økonomiske rammer.
Frykter at utredningen havner i en skuff
Bare måneden før regjeringen varslet mer styring, hadde Fellesskoleutvalget levert sine anbefalinger til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Utvalget foreslo blant annet å utrede en ny ressursnorm for å sikre skolene nok penger uavhengig av kommuneøkonomien. Det framhevet også lærernes og skoleledernes handlingsrom og betydningen av å utvikle skolen innenfra, slik Utdanningsnytt tidligere har omtalt.
I utredningen skriver utvalget at myndighetene ikke kan vedta eller detaljstyre god kvalitet. Den utvikles best når lærere og skoleledere arbeider sammen i velfungerende profesjonsfellesskap.
– Vi frykter at NOU-en skal bli lagt bort i en skuff. Den er helt tydelig på at lærerprofesjonen er avgjørende for å videreutvikle og hegne om fellesskolen, sier Fjørtoft.
Hun peker på at lærere stadig må håndtere situasjoner som krever handling, uten at det er opplagt hva som er riktig å gjøre. Da trenger de tid og handlingsrom til å ta valg de mener er best for sin klasse. Det samme gjelder barnehagelærernes vurderinger i møte med barna.
For rådet er det avgjørende at lærerne som kjenner elevene, får velge metoder ut fra faglige og profesjonsetiske vurderinger.
– Lærernes kompetanse kan aldri bli erstattet av én metode.
Samtidig må lærerne få rammer som gjør det mulig å følge opp elevene og bruke sitt profesjonelle skjønn.
– Når det er én lærer på 28 elever, må det skje noe med rammevilkårene for at læreren skal kunne bruke skjønnet sitt på en god måte og se hver enkelt elev. Hun understreker at nye tiltak ikke bare krever ressurser, men også lærerutdannede ansatte.
