Fellesskoleutvalget får ros fra skoleledere
Utvalget gir politikerne beskjed om å ha tillit til profesjonen og gi skoleledere handlingsrom til å utvikle skolen innenfra, fremfor detaljstyring ovenfra. Det tas godt imot.
Publisert
I en blomsterbutikk i Arendal sentrum har Skolelederforbundet invitert til pizza og noe i glasset mens de venter på at lederen for Fellesskoleutvalget, Bjørn Haugstad, skal bli ferdig i Dagsnytt 18. Han har lovet å gjennomgå noen av hovedpunktene fra rapporten til utvalget.
Ved en første gjennomgang er både Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet positive til forslagene. Men begge organisasjoner mener finansieringen av skolesektoren må sikres.
– Utredningen har fått tittelen «Bærebjelken i fremtidens samfunn». Vi mener det er en god beskrivelse av skolens rolle, sier Mona Søbyskogen, leder i Skolelederforbundet.
Avgjørende nøkkelfunksjon
Søbyskogen mener utvalget har lagt vekt på å videreføre skolens doble mandat som handler om både danning og utdanning. Da hun tok ordet, sa hun;
– Vi står her med en NOU som underbygger den politiske plattformen til Skolelederforbundet. Ledelse av sektor løftes som en avgjørende nøkkelfunksjon slik vi mener den er. Dette handler om arbeidet med å sikre skolens plass i samfunnet og utviklingen av skolen som organisasjon.
Hun pekte på at lederansvaret og tiltakene også gjelder resten av oppvekstsektoren, som barnehager, SFO og kulturskole.
– Ledere trenger tillit, handlingsrom og rammevilkår fra trygge politikere og kompetente skoleeiere for å kunne stå i jobben og være tett på den pedagogiske hverdagen.
– Blir ekstremt krevende
Da Bjørn Haugstad fikk ordet sa han at den økonomiske situasjonen blir ekstremt krevende framover.
– Fremskrivninger viser at det skal kuttes 15 milliarder kroner i skolesektoren frem til 2035. Det vil få varige skadevirkninger og bli ekstremt krevende for kommuner og fylkeskommuner å håndtere. For å sikre skolesektoren, foreslår vi en pakke med tiltak beregnet til 4 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 3 prosent av dagens ressursinnsats, sa utvalgslederen.
Haugstad advarer samtidig sterkt mot å fjerne lærernormen før en bedre mekanisme for ressurssikring er på plass.
Ved siden av økonomien løftet han fram det å styrke profesjonell og god skoleledelse som et avgjørende punkt. Det foreslås å videreutvikle både kompetansetilbudet og nettverkene for de som leder skolene.
– Mange rektorer opplever hverdagen som krevende fordi mengden regler og føringer blir for stor, noe som tvinger dem til å konstant måtte sortere hva de skal følge opp. I denne hverdagen trekkes Statsforvalteren frem som kilde til både støtte og frustrasjon, sa han.
Les også: Advarer mot skolekutt på 15 milliarder: – Ikke bærekraftig
Foreslår nasjonal kompetanseutvikling
Han ser samtidig behov for å heve kompetansen over rektorenes hode.
– Vi har fått ganske mange tilbakemeldinger fra, hva skal jeg si, litt sånn forsiktig; smått frustrerte rektorer som hadde ønsket seg at deres sjef hadde mer kompetanse, sa Haugstad til latter fra dem som hadde samlet seg foran scenen.
Utvalget foreslår å etablere nasjonale tiltak for kompetanseutvikling rettet direkte mot kommunen i rollen som lokal skolemyndighet. Det er noe både Utdanningsforbundet og Høyre har foreslått tidligere.
I tillegg til ledelsen må også lærer- og skolelederrollen generelt styrkes slik at profesjonen får mer rom til å utøve skjønn. Haugstad pekte på at lærere må sidestilles med leger og advokater. Da kreves skjerpede kompetansekrav, bedre oppfølging av nyutdannede, styrket lærerutdanning og en generell styrking av kontaktlærerrollen.
Vil ha tverrpolitisk satsing
I et panel bestående av tidligere rektor Janne Thon Rehn, assisterende oppvekstdirektør Hanne Lothe fra Sarpsorg og Mona Søbyskogen, var temaet lederrollen, rammene i skolen og behovet for strengere prioriteringer framover.
Rehn, som ble kåret til «Viktigste leder» av Skolelederforbundet i 2026, uttrykte begeistring for at danningsoppdraget fremheves. Hun sa at skolen må ta utgangspunkt i de barna som faktisk er der.
Med tanke på samfunnstrendenenes påvirkning på skolen, sa Rehn at dette ikke er et problem skolene skal ta tak i alene. Hun fremhevet viktigheten av ledere som evner å bygge broer til andre tjenester, foreldre og nærmiljøet.
– Barn lærer ikke bare på skolen. Og det må vi ta inn over oss. Og så må vi slutte å gjøre ting som ikke dreier seg om barna når noen andre kan gjøre det, sa hun.
Rehn tok også til orde for en langsiktig tverrpolitisk satsing som gir forutsigbarhet, slik at rektorer slipper å stå i vanskelige økonomiske prioriteringer mellom for eksempel bibliotekarer og spesialpedagoger.
Må være en« binders»
Oppvekstdirektør i Sarpsborg kommune Hanne Lothe trakk frem behovet for handlingsorienterte ledere som kan styre gjennom sterke profesjonsfellesskap innenfor stramme økonomiske rammer. Hun pekte på at det må gjøres mindre av tidkrevende møter og dokumentasjon, samt at det må settes tydeligere forventninger til foreldrene.
– Flere har pekt på at skolen har et for individualisert regelverk og at den er for byråkratisert. Vi må få hjelp av politikere som er i stand til å gjøre noe med, sa Lothe.
Hun understreket betydningen av god dialog med politisk ledelse for å unngå detaljstyring.
Mona Søbyskogen mener skoleledere må fungere som et bindeledd eller en «binders» som sikrer at styringen skjer i god dialog med profesjonen. Hun advarte mot detaljstyring og oppfordret til at man må definere og kutte ut overflødig arbeid for å frigjøre tid nær klasserommet.
– Utredningen er et kunnskapsgrunnlag og et kjempegodt utgangspunkt for samtaler med administrativ og politisk skolemyndighet, sa Søbyskogen.
Ros også fra Utdanningsforbundet
Også leder for lederrådet i Utdanningsforbundet, Inger Grødem Haraldsen, er fornøyd med det utvalget har lagt fram av forslag for å styrke skolelederrollen.
– Som lederen vår, Geir Røsvoll sa; «Utvalgets rapport er et veldig godt utgangspunkt for å utvikle norsk skole videre i årene som kommer.» Og når det gjelder skolelederne så er mitt førsteinntrykk at de har lyttet til våre innspill. Utvalget har tatt lederne og deres utfordringer på alvor.
Lederrådet i Utdanningsforbundet har bidratt med innspill til Utdanningsforbundets representant i referansegruppa til utvalget.
– Det er bra at det er vurdert tiltak som handler om lærerprofesjonen og profesjonell skoleledelse, og overskriften i «God skoleledelse gir bedre skoleresultater» taler for seg selv, sier hun.
Haraldsen forteller at Lederrådet i Utdanningsforbundet har kommet fram til samme konklusjon som utvalget med tanke på at lederne må få bedre vilkår for å utføre samfunnsoppdraget de er satt til.
– Lederne trenger mer tid til de viktigste oppgavene som blant annet pedagogisk ledelse og personalledelse, tid til nærhet til de man leder og profesjonsfellesskapet, og mindre rapportering og byråkratisering. Det er bekymringsfullt at så mange skoleledere melder om at de ofte må bryte lovverket og avtaler, ofte hver dag, sier Haraldsen.
Hun er også opptatt av at systemet rundt skolelederne styrkes, at skolelederes utfordringer anerkjennes med bakgrunn i deres ansvar for utviklingsarbeidet i skolen.
– Og som kunnskapsministeren trakk fram, blir det avgjørende å følge opp med finansiering framover. Kvalitet koster og det er samfunnsøkonomisk smart å satse på den gode skole med lærere og skoleledere som har tid, tillit, autonomi og handlingsrom til å utøve sitt viktige yrke til det beste for elevene, avslutter hun.
