Prøveprosjektet med anonym retting fremstår som symbolpolitikk

Vurderingsarbeid er det vanskeligste og viktigste en lærer gjør: Hvordan sikre et bredt og variert vurderingsgrunnlag med stadig flere elever i klasserommet? Hvordan vurdere skrivekompetanse når elever kan bruke chatboter? Og hva gjør vi med karakterinflasjonen?

Vi vil derfor berømme skolebyrådens vilje til å satse på vurdering. Men at trynefaktor løftes fram som en sentral utfordring, og at anonym vurdering er svaret, er vi ikke enige i.

Som lektor Kristin Ask poengterer i et innlegg i Aftenposten, viser undersøkelser at anonym retting verken gir mer rettferdig vurdering eller bedre læring. Osloskolen har testet anonym retting før, med blanda resultater. Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll er kritisk til nye pålegg i en allerede presset skolehverdag.

For oss framstår skolebyrådens prøveprosjekt som symbolpolitikk.

Det finnes allerede systemer i skolen som styrker vurderingskompetansen til lærerne. Lærere snakker om vurdering på fellesmøter, avdelingsmøter og i faglag. Mange er i tillegg sensorer til skriftlig eksamen, der vi vurderer anonyme elevtekster i et fagfellesskap. Dette er et honorert arbeid der tidsbruk pr. elevtekst er beregnet til 26 minutter – uten krav om læringsfremmende framovermeldinger.

Anonym vurdering med læringsfremmende tilbakemeldinger kan gjerne inngå som en del av profesjonsfellesskapets vurderingsarbeid. Men da må skolebyråden eie prosjektet også økonomisk. Den uretten som skolebyråden ønsker å komme til livs, blir erstattet av en annen urett, frykter vi. For det kommer til å bli lokale forskjeller:

• For det første står skolene fritt til selv å bestemme hvorvidt elevenes besvarelser skal vurderes av lærer på egen skole ved en annen osloskole.
• For det andre tilbyr skolene lokale løsninger for å kompensere lærerne: Noen gir honorar. Enkelte setter av møtetid. Andre gir ingenting.
• For det tredje er det ikke lagt opp til at faglærer selv skal lese gjennom egne elevers besvarelser, for ikke å pålegge lærere merarbeid. Dette høres jo fint ut, men erfarne lærere ser utfordringer.

Mange norsklærere kommer til å trosse skolebyråden og lese gjennom sine elevers tekster. Skal karakteren inngå som del av vurderingsgrunnlaget, må vel karakteransvarlig se hva som er blitt skrevet? I tillegg til å sensurere 34 anonyme besvarelser og skrive læringsfremmende framovermeldinger, ender «snille» lærere opp med å lese tekstene til sine egne 34 elever. Andre, som har sett seg lei av å jobbe gratis, blir de «kjipe» lærerne som «ikke bryr seg om» elevene. Urettferdig.

Formålet med anonym vurdering er en mer likeverdig vurderingspraksis. Men hva lærer vi egentlig når det ikke er satt av tid til å lese tekster skrevet av egne elever eller tid til å diskutere med lærer som vurderer tekstene?

For at dette prosjektet skal være læringsfremmende også for lærerne, må skolebyråden anerkjenner at prosjektet vil medføre merarbeid. Vi foreslår:

1. Alle involverte lærere, ikke bare to-tre per skole, må bli sendt til felles vurderingssamling.
2. Alle involverte lærere må bli frikjøpt fra undervisningen, slik at de kan diskutere tekstene de har gitt og fått vurdering på.

Spørsmålet er: Er skolebyråden villig til å betale det et slikt prosjekt koster? For vi er ikke villige til å bedrive dugnadsarbeid for et prosjekt vi har liten tro på i den formen det blir presentert.

Innfører anonym retting i Oslo-skolen

DEBATT Anonym vurdering

Gi lærerne tid, ikke mistillit!