Ny rapport: – Skoler bør ikke pålegges anonym retting
Skoler i Oslo har prøvd ut anonym retting i norskfaget. Lærere og skoleledere beskriver ordningen som tidkrevende, lite nyttig for elevenes læring og ikke nødvendigvis mer rettferdig.
Publisert
Høsten 2025 ble anonym vurdering prøvd ut på heldagsprøver i norsk. Elevene ble tildelt kandidatnummer i stedet for å bruke sine egne navn, slik som på eksamen.
Et prøveprosjekt med anonym retting ble også gjennomført ved åtte Oslo-skoler i 2024. Det ble vedtatt etter et forslag fremmet av Ap, Høyre og Venstre.
Det nye forsøket er evaluert av Skrivesenteret ved NTNU. Forskerne anbefaler at anonym vurdering ikke videreføres som en sentralt pålagt ordning i norskfaget.
– Eventuelt kan anonym retting brukes lokalt med tydelig formål, heter det i rapporten.
Et av de tydeligste funnene er at anonym retting svekker den læringsstøttende vurderingen. Flere elever har opplevd tilbakemeldingene som korte, generelle og vanskelige å forstå. Lærere og skoleledere peker på at ordningen flytter oppmerksomhet bort fra elevens utvikling og over på én enkelt tekst.
Forskerne anbefaler i stedet å fokusere på profesjonelle vurderingsfellesskap, samvurdering og læringsfremmende praksiser.
Rapporten bygger på svar fra 1981 elever, 512 lærere og 58 skoleledere. I tillegg er elever, lærere og ledere fra 14 skoler intervjuet i fokusgrupper.
Ulike perspektiver
Tilbakemeldingene fra elevene er ikke entydige.
Noen elever opplevde at teksten ble vurdert mer nøytralt, siden lærerens tidligere inntrykk av dem ikke spilte inn. Disse elevene svarer at anonym retting ga dem en trygghet. Andre elever opplevde ordningen som stressende, eksamensliknende og lite nyttig når de skulle lære av tilbakemeldingene.
Men skoleledere og lærere er kritiske.
De mener anonym vurdering i liten grad gjør vurderingen mer pålitelig eller legitim. De mener ordningen fører til merarbeid, mer logistikk og mindre rom for det mange mener er kjernen i god vurdering: å kjenne eleven, følge skriveutviklingen og gi tilbakemeldinger som faktisk kan brukes videre.
Gjennomførte utprøvingen ulikt
Forskerne mener anonym retting er særlig problematisk i norskfaget. De peker på at vurdering handler om mer enn sluttproduktet. Læreren skal se skriveprosessen, kjenne elevens nivå og gi råd som hjelper eleven videre. Anonymiseringen gjorde dette vanskeligere.
Evalueringen viser også at skolene prøvde ut ordningen med anonym retting svært ulikt. Mange måtte lage egne systemer for anonymisering, fordeling av besvarelser og oppfølging etterpå. Flere beskriver forsøket som et lokalt puslespill som stjal tid fra annet arbeid.
Forskerne konkluderer med at anonym vurdering fungerte dårlig som generell ordning i underveisvurderingen i norsk. Tiltaket ga noen elever en sterkere følelse av rettferdighet, men prisen er høy: svakere læringsstøtte, betydelig merarbeid og en klar opplevelse blant mange lærere av mistillit.
Støtter ikke anonym retting i full skala
Evalueringen gir lite støtte til å innføre anonym retting i full skala i Osloskolen. Men den slår heller ikke døren helt igjen.
Forskerne mener anonymisering kan ha en funksjon i mer avgrensede sammenhenger, for eksempel når lærere skal kalibrere vurderingene sine og diskutere tekstkvalitet.
Samtidig er hovedkonklusjonen fra forskerne tydelig: Rettferdig vurdering skapes ikke først og fremst gjennom anonymitet, men gjennom sterke fagmiljøer, god vurderingskompetanse og tilbakemeldinger som hjelper elevene å lære.
Forskerne peker også på at tiltaket langt fra ble den tillitsreformen mange hadde på.
Utdanningsetaten har gitt sin anbefaling
Evalueringen er laget på oppdrag fra Utdanningsetaten. Deres anbefaling er at anonym retting ikke videreføres som en generell pålagt ordning.
I byrådsavdelingen har de ventet på anbefalingsbrevet fra Utdanningsetaten. Det ble oversendt 22. juni. Byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden (H) opplyser at de ennå ikke har fått drøftet evalueringen og anbefalingen fra UDE og at det dermed ikke er tatt stilling til hva som skal skje videre.
