Morsmåls-undervisningens samfunnsoppdrag
Kronikk: Det kan være fristende å overlate morsmålsopplæringen til private aktører. Men vi risikerer at elevene mister en mulighet til å utvikle en språkkompetanse med direkte relevans for videre studieløp og yrkesliv.
I vinter vakte morsmålsopplæring nok en gang debatt. Denne gangen etter at Høyres Studenter tok til orde for å fjerne denne retten. Under en av partilederdebattene under fjorårets valgkamp kritiserte FrP-leder Sylvi Listhaug venstresiden for å støtte morsmålsopplæring og for å ville «bruke penger på urduopplæring, arabisk og andre typer morsmål».
Listhaug visste tilsynelatende ikke at retten til morsmålsopplæring er nedfelt i opplæringsloven, og at innholdet i opplæringen er regulert i en egen læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Samtidig er dette et opplæringstilbud som stadig færre elever i Norge får, og som også er under sterkt press i vårt naboland Sverige.
Hva risikerer vi å miste når morsmålsopplæringen svekkes?
Les også: Frp vil kutte offentlig betalt morsmålsundervisning
Hva er morsmålsopplæring?
Morsmålsundervisning er opplæring i andre språk enn norsk og samisk som utføres av offentlig ansatte lærere, fortrinnsvis på elevens nærskole og innenfor normal skoletid. Men den kan også organiseres på en annen skole og etter normal skoletid.
Elever har hatt rett til morsmålsopplæring siden innføringen av Mønsterplanen for grunnskolen i 1987, og retten til morsmålsopplæring ble nedfelt i opplæringsloven i 1998 – og videreført i opplæringsloven fra 2023.
Innføringen av morsmålsopplæringen bygget på et solid vitenskapelig grunnlag som viste at gode ferdigheter i elevens morsmål – forstått som det første språket eleven har lært, og/eller som brukes i hjemmet – var en fordel for elevens språklige, faglige og sosiale utvikling.
Fordelene knyttet til morsmålsundervisning har siden blitt bekreftet gjennom flere studier internasjonalt (Andersen mfl., 2022), og svenske forskere har slått fast at morsmålsopplæring på ingen måte svekker elevenes svenskopplæring, heller tvert imot (Ganuza & Hedman, 2019).
Morsmålsopplæring under press
Selv om et foregangsland som Finland de siste årene har styrket sin innsats for å sikre elever tilgang til morsmålsopplæring, har vi i Norge sett en nedgang i andelen elever som mottar morsmålsopplæring i skolen.
Mens andelen elever med innvandrerbakgrunn som mottok morsmålsopplæring på midten av 1990-tallet, nærmet seg 50 %, er det i dag bare rundt 7 % av elevene med innvandrerbakgrunn som mottar slik opplæring. Årsaken er neppe et fallende behov, men at skolene vurderer at denne opplæringen ikke er «nødvendig», noe også opplæringsloven åpner for at skolen kan gjøre.
Sylvi Listhaugs latterliggjøring av venstresidens støtte til morsmålsopplæring inngår i et større mønster, hvor opplæringen stadig blir koblet til innvandringsdebatten og integrasjonsspørsmål.
I Sverige, hvor omfanget av morsmålsopplæring er betydelig større enn i Norge, hadde den borgerlige Tidö-regjeringen, med støtte fra Sverigedemokraterna, en ambisjon om å begrense tilgangen til morsmålsopplæringen. Så langt ser de ikke ut til å lykkes, men ambisjonen består.
Les også: Budsjettenighet i Bergen: Skoler fredes – men kutter millioner i morsmålsundervisning
Andre aktører overtar
Som allerede nevnt er morsmålsopplæring viktig for elevenes språklige utvikling. Gode ferdigheter på morsmålet har overføringsverdi for videre språklæring (Collier & Thomas, 2017). Gode ferdigheter på morsmålet kan åpne nye studiemuligheter og være en viktig ressurs i arbeidslivet, både innen helse- og sosialtjenester, skoleverket og tjenesteyting.
Morsmålsopplæringen er også viktig for å gi elever en trygg identitetsutvikling, med tilhørighet til både en minoritet og til storsamfunnet. Språklige minoriteter er klar over disse fordelene.
Når elever ikke får morsmålsopplæring innenfor rammene av den offentlige skolen med offentlig ansatte lærere, betyr det ikke nødvendigvis at elevene ikke lenger får opplæring i sitt morsmål. I stedet er det gjerne private aktører som tar på seg ansvaret. En lang rekke trossamfunn, innvandrerorganisasjoner og andre frivillige legger ned en betydelig innsats for å tilby morsmålsundervisning på ettermiddager og i helger. Mange politikere vil kanskje være tilfreds med at kommuneøkonomien avlastes på denne måten.
Likevel er det noe vesentlig som går tapt idet morsmålsundervisningen overlates til aktører utenfor den offentlige skolen.
I min egen forskning har jeg gjennomført feltarbeid i både offentlig organisert morsmålsopplæring i arabisk i Sverige og i morsmålsopplæring i arabisk i et trossamfunn i Norge. Jeg har også gjennomført feltarbeid i samiskopplæring i offentlig skole utenfor de samiske kjerneområdene. Selv om ikke samiskopplæring tilsvarer morsmålsopplæring, så er det flere likhetstrekk mellom samiskopplæringen som foregår utenfor de samiske kjerneområdene, og morsmålsopplæring, og dette gjør det interessant å sammenligne disse to formene for undervisning.
Språket blir anerkjent
Når morsmålsopplæringen organiseres innenfor rammen av den offentlige skolen, innebærer det en betydelig anerkjennelse av språkets verdi – og dermed også en anerkjennelse av den som taler dette språket.
De arabisktalende elevene jeg snakket med i den offentlige skolen, var stolte av sine arabiskferdigheter og var takknemlige for å ha arabisktalende lærere på skolen (Iversen, 2025a). En lignende stolthet og takknemlighet uttrykte de samiske elevene jeg snakket med. Elevene som mottok arabiskopplæring i en moské, fortalte at de sjelden eller aldri snakket arabisk med noen på skolen eller fortalte vennene sine at de hver helg mottok arabiskopplæring i moskeen (Iversen, 2025b).
Språket får nytteverdi
Når morsmålsopplæringen organiseres innenfor rammen av den offentlige skolen, innebærer det at opplæringen følger en sentralt utarbeidet læreplan som har til hensikt å utvikle ferdigheter elevene kan få bruk for i storsamfunnet, samtidig som den støtter elevens flerkulturelle og flerspråklige identitetsutvikling (Iversen, 2025a).
På den måten bidrar morsmålsundervisningen til å bygge bro mellom ulike verdener som mange elever ellers ville holdt separat. Elevene jeg snakket med i den offentlige skolen, hadde klare tanker om hva de ville bruke arabiskferdighetene til i fremtiden, de så for seg arbeid som diplomat, oversetter og lærer. De norske elevene som mottok arabiskopplæring i moskeen, hadde først og fremst religiøse motiver for å lære arabisk og så liten verdi i arabisk i storsamfunnet (Iversen, 2025a).
Undervisningskvalitet
Når morsmålsundervisningen organiseres innenfor rammen av den offentlige skolen, innebærer det at morsmålslærerne ofte har høyere pedagogiske kvalifikasjoner, en større grad av et profesjonsfaglig fellesskap og tilgang til bedre undervisningsressurser og materiale.
Den private morsmålsopplæringen som organiseres utenfor den offentlige skolen, har ofte dårligere økonomiske rammer og er avhengig av frivillige lærere uten formell pedagogisk utdanning.
Selv om det er betydelige utfordringer knyttet til forholdene for morsmålsopplæringen i den offentlige skolen (og ikke minst for samiskopplæringen), viser min forskning at rammene tross alt er bedre og undervisningskvaliteten høyere på undervisningen som skjer i regi av den offentlige skolen, enn den som foregår i privat regi (Iversen, 2025b).
Fornyet innsats for morsmålsopplæring
Det er allerede velkjent at morsmålsopplæring har positiv innvirkning på elevers språklige og faglige utvikling. I et politisk debattklima hvor morsmålsopplæring blir sett på med mistenksomhet og kommuneøkonomien skranter, er det lett å argumentere for at denne opplæringen bør overlates til private aktører utenfor den offentlige skolen. Det kan fremstå som en vinn-vinn-løsning. Min forskning viser imidlertid at det er noen viktige fordeler forbundet med å organisere morsmålsopplæring innenfor rammene av den offentlige skolen.
Så lenge morsmålsundervisningen i den offentlige skolen bidrar til at elever opplever en anerkjennelse av sitt språk og seg selv, at språket kan komme til nytte i storsamfunnet, og at undervisningskvaliteten blir bedre, mener jeg det fins gode argumenter for å styrke morsmålsopplæringen.
Skoler bør i mindre grad benytte seg av muligheten til å vurdere morsmålsundervisning som unødvendig, selv når eleven har et annet språk enn norsk som hovedspråk i hjemmet og norskferdighetene fortsatt er begrenset. I stedet bør det bli like naturlig å tilby morsmålsundervisning som særskilt norskopplæring.
Samspill med private aktører
Mitt mål er ikke å undergrave private aktørers innsats for å styrke og videreutvikle elevenes morsmål. De gjør et viktig arbeid for at elevene skal utvikle en trygg flerkulturell og flerspråklig identitet. Uten begrensningene som en offentlig læreplan gir med tanke på timetall og kompetansemål, har disse aktørene en mulighet til å utvikle en opplæring som reflekterer egne tradisjoner og idealer. Ferdighetene elever tilegner seg i denne opplæringen, bør anerkjennes og kunne utnyttes av den offentlige skolen som en ressurs.
Men den private morsmålsopplæringen bør komplementeres av en offentlig utformet morsmålsopplæring som i enda større grad setter elevene i stand til å utvikle en språklig kompetanse på sitt morsmål, som de kan dra nytte av i sitt videre studieløp og yrkesliv, til beste for hele storsamfunnet. På den måten vil flere elever oppleve at de og deres språk har en plass og en fremtid i Norge. I en situasjon hvor en stadig mindre andel av elevene i norsk skole får tilbud om morsmålsopplæring, er det nødvendig å stoppe opp og vurdere hva man risikerer å miste hvis vi kun overlater morsmålsopplæringen til private aktører.
Litteratur
Andersen, S.C., Guul, T.S. & Humlum, M.K. (2022). How first-language instruction transfers to majority-language skills. Nature Human Behaviour, 6(2), 229–235. https://doi.org/10.1038/s41562-021-01200-x
Collier, V.P. & Thomas, W.P. (2017). Validating the power of bilingual schooling: Thirty-two years of large-scale, longitudinal research. Annual Review of Applied Linguistics, 37, 203–217. https://doi.org/10.1017/S0267190517000034
Ganuza, N. & Hedman, C. (2019). The impact of mother tongue instruction on the development of biliteracy: Evidence from Somali – Swedish bilinguals. Applied Linguistics, 40(1), 108–131. https://doi.org/10.1093/applin/amx010
Iversen, J.Y. (2025a). Transculturation in Arabic literacy education within and beyond mainstream education in Norway and Sweden. European Educational Research Journal, 24(2), 225–241. https://doi.org/10.1177/14749041241235718
Iversen, J.Y. (2025b). Policies, conditions and student experiences in Arabic and Sámi heritage language education. Scandinavian Journal of Educational Research. https://doi.org/10.1080/00313831.2025.2600956
Om forfatteren
Jonas Yassin Iversen er professor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Han er utdannet grunnskolelærer og har tidligere erfaring som lærer for nyankomne elever i grunnskolen. Iversen er interessert i kritisk flerkulturell pedagogikk, flerspråklighet i skolen og opplæring i minoritetsspråk i og utenfor skolen, og har skrevet læreboka Flerkulturell pedagogikk: En kritisk introduksjon (Cappelen Damm, 2025).
