Bonusordning for å beholde lærere er riktig vei å gå

Ved en skjebnens ironi ble rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger i Forskerforum 3. april referert på uttalelser om hvordan vi skal få flere lærere og sykepleiere, samme dag som nettavisen Khrono presenterte lekkasjer om opptakskrav til disse studiene.

Mohn hevdet at «… nå er det arbeidsgiverne som må gjøre en innsats for å få tak i flere lærere og sykepleiere». Videre: «Universitetene bidrar allerede med alt det de kan, mener han.» Mohn siteres direkte: «Hvis søkerne ikke står i kø, så hjelper det ikke så mye hva vi gjør.»

Av Khronos lekkasje fremgikk det at regjeringen vil oppheve karakterkravene for opptak til sykepleierutdanning, mens man, hva angår lærerutdanning, vil begrense seg til å «... opprettholde muligheten for at utdanningsinstitusjonene kan søke om unntak fra dagens karakterkrav». At lekkasjen var korrekt, ble bekreftet av departementet 5. april.

Matte viktigere for sykepleierstudenter enn lærerstudenter

Selv hadde jeg nok foretrukket det motsatte – ikke slippe studenter med 2 i matte inn på et sykepleierstudium med svært strenge krav i desimalregning, men slippe til alle som søker lærerutdanning, kanskje med et krav om at de som skal undervise i matte på trinn 5-10 må ha 4 i matte (de med 3 eller svakere velger uansett ytterst sjelden matte som undervisningsfag). Sykepleiere kan ta livet av oss dersom de bommer på desimalene ved medisinering. Lærere vil aldri kunne ta livet av elever på grunn av svake matematikk-kunnskaper. Ved undervisning på trinn 1-7 har de hatt matte i seks år ut over trinn 7, pluss det de får på lærerutdanningen, og den matten hvor det nå kreves 4, er milevidt fra den elementære regningen som de skal undervise i.

Med referanse til Mohns synspunkter har altså departementet tatt steg for å skape køer til sykepleie, og betonet muligheten for at alle lærerutdanningsinstitusjoner kan søke om å skape køer til lærerutdanningene – eller i det minste fylle studieplassene. Søke har de saktens kunnet før også, men til nå har alle, inklusive Universitetet i Tromsø, som ville ha et bredt unntak, fått avslag. For å fortsette å bidra «alt det de kan», må institusjonene heretter fremme søknader.

Khrono skrev 26.2.: «Nye beregninger gjort for Khrono viser at lærerutdanningene fra 2025 og framover vil miste opp mot 600 millioner kroner i årlige inntekter. Årsaken er svikten i rekrutteringen til utdanningene.» Institusjonene vil derfor ha interesse av å få opp rekrutteringen. Og skolen har interesse av å dempe lærermangelen. Dersom søknader om unntak fra kravene fremmes og behandles raskt, vil institusjonene kunne ta inn flere allerede ved suppleringsopptaket på sensommeren. 

La meg likevel minne om at dersom vi omkring 2010 hadde justert karakterkravet fra 3,5 til 3,4 ville dagens lærermangel vært borte: En slik justering ville gitt anslagsvis ca. 300 flere kvalifiserte førstevalgsøkere pr år, som etter frafall ville gitt 200 flere lærere pr år, det summerer seg til 3000 lærere over 15 år, i år mangler vi ca. 2800 årsverk. Elevenes læringsresultater ville ikke blitt påvirket av noen få lærere med snitt på 3,4. 

Utkantproblematikk

At alle eller de fleste institusjonene søker om å ta opp flere eller alle søkere, vil være en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å få bukt med lærermangelen i utkantene: Selv om vi siden 2005, da opptakskravene ble innført, har fått ca. 10000 flere årsverk i skolen, har antallet som ikke tilfredsstiller kompetansekravene for tilsetting i grunnskolen, mer enn doblet seg, fra under 1200 til ca 2800 årsverk. (Utkantproblematikk er kanskje ikke så aktuelt for Mohn i Stavanger, men Suldal har fra 2020 til 2023 økt fra 9 til 28 prosent ufaglærte, og Stavanger ligger langt høyere enn Bergen og Trondheim, antagelig fordi en lærer må ha en partner som leser Dagens Næringsliv for å ha råd til å bo der.)

Økningen i ufaglærte er en klar indikasjon på at de økonomiske insentivene som finnes for å lokke lærere til utkantene, ikke er sterke nok. En del kommuner tilbyr derfor økt begynnerlønn; dette er et tiltak av den art Mohn etterlyser. Men heller ikke dette er tilstrekkelig. Derfor har i hvert fall en kommune, Lebesby, som på trinn 1-4 har en lærermangel på 63 prosent, tilbudt lærere økt lønn også for å bli (Utdanningsnytt 13.3.). 

Jeg tror man vil komme lengst der en slik ordning innebærer at belønningen øker år for år, inntil en øvre grense, som kan være sju år, altså et barneskoleløp. Dette bør imidlertid ikke være en form for tiltak som den enkelte kommune må ta ansvaret for. De aktører som, med departementet i spissen. i februar gikk sammen om en strategi for rekruttering, bør gå sammen om Lebesby-tiltak i utsatte kommuner, finansiert ved særskilt tilskudd fra staten. Tiltaket må innebære fortrinnsrett for lærere som har tjenestegjort i en utkantkommune, til stilling i et par kommuner som de måtte ønske seg til.

Det helt grunnleggende i denne saken er at det alltid må være en voksen til stede i klasserommet. De institusjoner som ikke vil søke om unntak fra dagens karakterkrav, må forklare foreldre i sin region hvorfor man legger til grunn at det i deres region er fordelaktig at den voksne ikke har lærerutdanning. Dersom departementet avslår en søknad, må statsråden forklare det samme. Og hvis man ikke utvider strategien for rekruttering av lærere med Lebesby-tiltak, må statsråden forklare hvordan man da skal få lærere i utkantene.

Lebesby kommune betaler lærere 80.000 for å bli

KOMMENTAR: Lærerutdanning

Et gjennombrudd for utdanningskravet