Kong Haralds «vi» må leve videre i skolen
Debatt: Et romslig fellesskap bygges ikke på Slottet, men i barnehager, skoler, lokalmiljøer og arbeidsplasser over hele landet.
Publisert
Sist oppdatert
Et bugnende blomsterhav og et folk i sorg. Norge samler seg og vil ta farvel med folkekongen og hele landets bestefar. Uansett ens mening om monarkiet, så vil nok de fleste være enige i at Harald V gjorde en skikkelig god jobb. Han gav alt for Norge!
Alle blomstene og tegningene representerer mer enn sorg og farvel. Det er også et uttrykk for dyp takknemlighet. Det fortjener kongen, og det er bra for oss.
Hvordan sikre en varig fellesskapsfølelse?
Takknemligheten vi ser, bidrar til å føre oss sammen og skape et sterkt fellesskap og et «vi». Slik vi også så i sommer, da vi benket oss for å «ro» under fotball-VM. Å flokke seg om noe positivt er helt i kongens ånd, slik han uttrykte det i en nyttårstale: «Vi» er et lite, men vakkert og romslig ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem. Det motsatte av å sette hverandre i bås.
Kongen sa også at Norge fremfor alt er mennesker. Mennesker i alle aldre, fra alle mulige land, med ulik tro, forskjellige livspartnere, variert økonomi, ulike talenter og funksjonsvariasjoner. I Norge skal det være plass og rom for absolutt alle.
Når mennesker deler en sterk og positiv referanse, styrkes båndene mellom dem. Harald V representerte åpenbart noe som folk flest relaterer seg til, og ved hans bortgang oppleves det sterkt og kommer til uttrykk i ord og handling over hele landet. Når takknemlighet og fellesskapsfølelse er så bra for oss, hvordan kan vi få det til å bli noe varig?
Fellesskolen er viktigere enn noen gang
Det er ikke bare Haakon VIII som skal føre arven videre. Det er «vi»! Og vi er det motsatte av «jeg», og den individualismen som hele tiden truer fellesskapene våre. Vi-et er sterkere enn mange «jeg»!
Norge skal fortsette å være romslig og raust, og gjerne i økende grad. Norge skal være et land med mange lokalmiljøer der mennesker opplever tilhørighet og aksept for den de er. Slike fellesskap bygges ikke på slottet, men ute i de mange kriker og kroker, bygder og byer som Harald og Sonja besøkte gjennom en lang kongsgjerning. Slike fellesskap bygges på arbeidsplasser, i barnehager, på skoler og universiteter. Ifølge Fellesskoleutvalget er fellesskolen viktigere enn noen gang.
Vi må klare å stå sammen – også i tiden framover
Fellesskolen er avgjørende for demokrati, tillit og sosial utjevning, og sees på som en bærebjelke i det norske samfunnet. Skolen skal være en felles møteplass hvor barn og unge med ulik bakgrunn lærer sammen, utvikler felles verdier og styrker demokratiet og samfunnets tillit. Skolen skal fortsatt ha et bredt samfunnsoppdrag. Barn og unge skal lære fagkunnskap, men også utvikle danning, bygge fellesskap, erfare medborgerskap og utvikle seg personlig.
Mandatet om å både «danne og utdanne» videreføres som grunnlaget for framtidens skole. For at menneskeheten skal kunne møte, og faktisk overleve, de store samfunnsendringene som skjer, må vi klare å stå sammen.
Viktig med gode rollemodeller
Det som har vært særlig interessant å observere i forbindelse med kongens bortgang er barn og unges engasjement og deres tydelige oppfatning av Harald V som en viktig og positiv rollefigur. Det er egentlig ganske oppsiktsvekkende at 11-åringer kan gjenfortelle innholdet og sitere fra kongens tale fra 2016. Det forteller oss at det betyr noe.
Kongen har demonstrert for alle oss andre voksne hvor betydningsfullt det er å være gode rollemodeller, mens barn og unge har tydelig vist oss at de trenger at vi er det. Foreldre, besteforeldre, lærere og andre ansatte i oppvekst og utdanningsfeltet har et ansvar som rollemodeller for barn og unge.
Fellesskap betinger ikke likhet
Store nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at forståelse og oppslutning om demokratiet er på vikende front, og at enkeltindividets rettigheter og økt forbrukermentalitet utgjør en trussel. Verdigrunnlaget i barnehager og skoler er viktigere enn noen gang; fellesskap, mangfold, respekt, menneskeverd, likeverd, demokrati og medvirkning. Gjennom arbeidet med lek og læring av fag skal barnehagen og skolen lære barn og elever å delta i fellesskapet, uttrykke meninger og øve seg på demokratiske beslutninger.
Individualisme må ikke fortrenge fellesskapet og «vi-et». Sammen må vi forstå at individets behov og rettigheter ikke står i motsetning til et sterkt og romslig fellesskap. Vi har ulike behov og trenger tilgang til ulike rettigheter på ulike tidspunkt. Det er fint det. For fellesskap betinger ikke likhet, men toleranse. Historien har vist oss at enkeltindividet har det best når hen får være en del av et fellesskap, der omsorg og beskyttelse både gis og mottas av hver og en.
