Tre grep som kan støtte arbeidet med praktisk undervisning
Praktiske elementer i skolen må ikke bli et ekstra innslag, men må integreres i den faglige undervisningen.
Publisert
Sist oppdatert
Når praksisfaglige elementer blir sett på som noe man putter på toppen av den vanlige undervisningen, blir det lettere å nedprioritere når tiden er knapp. Hvis det derimot integreres, styrker det elevenes forståelse av det faglige stoffet. Det skriver danske eva.dk.
Erfaringer fra et prosjekt i Danmark viser at kompetanseutvikling i praksisfaglig undervisning med fordel kan ta utgangspunkt i lærernes egen undervisning. Ambisjonen var at lærerne skulle utvikle undervisningsforløp som var mulige å gjennomføre i en travel skolehverdag.
Utviklingen av konkrete undervisningsforløp ble et felles tredje i prosjektet. Lærerne fikk ny kunnskap, prøvde ut ideer i egen undervisning og delte erfaringer med kolleger.
Erfaringene viser også at felles retning og tydelig organisering er avgjørende for å utvikle en ny undervisningskultur. Når arbeidet kobles til en bredere dagsorden på skolen og i kommunen, blir ikke praksisfagligheten kun den enkelte lærerens prosjekt.
LES: Her drar de garn og elevene sløyer og fileterer fisk
3 grep som kan hjelpe
Ta utgangspunkt i lærernes egen undervisning Kompetanseutvikling får bedre vilkår når lærerne jobber med konkrete undervisningsopplegg, prøver dem ut i egne klasser og justerer dem på bakgrunn av erfaringer.
Skap rom for utprøving mellom kursøktene Små prøvehandlinger, mellomarbeid og kollegial sparring kan bidra til å gjøre praksisfaglighet til noe lærerne øver på i hverdagen.
Koble kompetanseutvikling og skoleutvikling Skoleledelse og forvaltning kan støtte arbeidet ved å skape felles retning, tid til sparring og oppfølging av hvordan erfaringene tas i bruk lokalt.
Prosjektet er gjennomført av EVA i samarbeid med konsulenter, lærere og ledere fra kommunene og med didaktikere fra Professionshøjskolen Absalon og UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole.
