Se torsken!
I en uke på høsten står alle klasserommene på Grov skole tomme. Da drar elevene garn, sløyer og fileterer fisk.
– Trillebår, trillebår! ljomer det fra brygga.
En sjark er på vei inn, og de har fangst! En elev piler ned på flytebrygga med ei trillebår, og straks kastes sei, torsk og uer opp i den.
– Nå er det nok! Vi må passe på at vi kommer oss opp landgangen, formaner en lærer.
På brygga fileterer Signe Sofie Strand Reinholtsen (15) fisk med en lang og tynn kniv.
– Dette er veldig morsomt. Jeg kunne ikke sløye og filetere før jeg lærte det her. Jeg har også lært å lage mat av fisk.
Alisa (10) og Kristine (13) har dratt garn og kaster fangsten opp i en trillebår.
Det er tjuefemte året Grov skole i Tjeldsund i Troms arrangerer kystkulturuka. I fem dager setter skolen all ordinær undervisning til side for at elever skal kjenne på kroppen hva kystfiske og lokal kultur går ut på. Elevene fra fjerde trinn og oppover deles i aldersblandede grupper, med 10.-klassinger som ledere. De yngste har eget opplegg.
Nicholas (14) tar tak i trillebåra, som Lovise (11) og Kristine (13) har fylt med fisk.
– Det er utrolig hvor engasjert ungene blir av dette, sier lærer Eirik Christensen mens torskehoder, tarmer og magesekker flyr rundt.
Fjoråret minnes han med vemmelse. Da var fangsten under 500 kg. Det er nær ingenting.
– Ikke bare var det svart hav. Det regnet hele tiden, humrer han.
Denne uka blir det nær tre tonn. I skolegangene lukter det fisk, og klasserommene står tomme. På skolekjøkkenet derimot, er det hektisk aktivitet. I stekeosen står Anne-Helen Bendiktsen, skolens rektor. Hun har på seg et rødt forkle og blander griseblod i risengrynsgrøt. Ikke akkurat fra sjøen, men blodpudding er også tradisjonsmat.
Lærer Tove Klausen lager svelerøre sammen med Sigrid og Kreetta, begge ti år.
– Når elevene er her på kjøkkenet, sier de at de ikke har matte eller norsk. Men det har de hele tiden, når de leser oppskrifter og beregner mengde. Det gir utrolig god læring. Og så elsker de dette.
Bendiktsen peker bort på to elever som står tett inntil en godt voksen dame, en frivillig fra bygda.
– De kjenner ikke hverandre, og det er heller ikke undervisning. Å stå sånn, side ved side og lage fiskegrateng, bli det utrolig gode samtaler av.
Mye av fisken og fiskematen blir solgt, og inntekten investeres i elevbedriften. Med konveksjonsovn, splitter nye kjøkkenmaskiner og kjølerom, er skolekjøkkenet nesten like godt utstyrt som en hvilken som helst restaurant.
Kystkulturuka ble startet opp i 2000 for å snu en tendens hvor barn og unge verken fisket eller spiste like mye fisk som før. Nå mener skolen å ha snudd «æsj» til «nam».
– Vi fikk høre at fisk var slimete og heslig. Så sa vi at de måtte ta tre skjeer før de kunne klage. Nå får de ikke nok. De elsker å fiske, sløye og filetere fisk. Og de spiser fisk i alle varianter, sier Bendiktsen
For mange elever er denne uka et kjærkomment avbrekk fra undervisning i klasserommet. Skolen mener det styrker trivsel, identitet og tilhørighet.
– Dette er tilpassa opplæring i praksis. Her stiller alle elevene likt og får en pause fra ordinær undervisning, sier lærer Tove Klausen engasjert mens hun hjelper tiåringene Kreetaa og Sigrid med å blande vaffelrøre.
På timeplanen står blant annet sjøvett og livredning, kystkultur og besøk til et moderne fiskeoppdrett. Flere kompetansemål og overordnet del i Læreplanverket for Kunnskapsløftet kan hukes av. Når uka er ferdig, er også mange lærere helt ferdige, etter lange dager og en overnatting på skolen. Da blir det godt med helg og en avspaseringsdag i høstferien.
– Det kan være tungt til tider, men vår motivasjon er at ungene setter utrolig stor pris på det. Et slikt tilbud er det ingen andre skoler som har, sier rektor Anne Bendiktsen.
Grov skole er én av 17 nominerte til Dronning Sonjas skolepris. Det skyldes nok i stor grad kystkulturuka. Kåringen skjer senere i oktober.
«Ro, ro i vijnn og sno.
Skjegge må rime og næsen må nyse. Atsjoo!
Ro, ro. Han Hænrek må fryse».
Ett av fem fellesmåltider i løpet av uka er i gang. På det meste spiser 250 folk tradisjonsrik mat i gymsalen. I dag er det litt færre, men det legger ikke en demper på felles nysing i refrenget av «Når han Hænrek ror sjinne av sæ».
Rektor Bendiksten tar mikrofonen. Hun takker alle som har fått kystkulturuka til å gå rundt og kommer til slutt med et hjertesukk.
– Tror dere at vi klarer å ha kystkulturuka i 25 år til? spør hun, med spredte ja.
– Ja, det tror dere! Så når dere blir voksne, må dere flytte tilbake til Grov, sånn at ungene deres kan gå på skolen. Slik kan vi fortsatt ha kystkulturuka.
Hele salen bryter ut i applaus, før de stiller seg i kø for å fylle fatene. Så hiver de i seg så mye blodpannekaker med sukker og sirup, torskenachos, gomme og råstekte poteter at de slipper å spise middag denne dagen.
På brygga fileterer Signe Sofie Strand Reinholtsen (15) fisk med en lang og tynn kniv.
- Dette er veldig morsomt. Jeg kunne ikke sløye og filetere før jeg lærte det her. Jeg har også lært å lage mat av fisk.