Anders fant yrke gjennom praksis i niende klasse
– Jeg ble headhuntet til jobb på Rørosmeieriet, sier Anders Tingstad som har fagbrev i industriell matproduksjon.
Vi møter meieriarbeideren i det økologiske Rørosmeieriet, på Røros i Trøndelag, en dag da de tapper økologisk melk, lager smør, cottage cheese og skjørost av den økologiske melka.
Rørosmeieriet sliter med å få tak i fagfolk og starter derfor en intern skole for de ansatte. Samtidig tar meieriet imot elever i praksis – slik Anders Tingstad selv først kom inn i bedriften som niendeklassing – og bruker møtet med skolen aktivt for å rekruttere nye medarbeidere.
– Hvorfor valgte du å satse på å jobbe i meieri?
– Da jeg var mellom 10 og 11 år, bestemte jeg meg for å arbeide med melk, sier Tingstad som kommer fra en gård der de har kyr og melkeproduksjon i Dalsbygda i Os kommune, nabokommunen til Røros.
Drømmen
– Min barndomsdrøm var å bli tankbilsjåfør. Jeg var med ut og kjørte tankbil med melk på utplassering i åttende klasse på ungdomsskolen, det var en stor opplevelse den gang.
Men tankbilsjåfør er han ikke blitt. Han fikk jobbe i Rørosmeieriet første gang allerede i niende klasse, den gang som utplassert elev fra ungdomsskolen, på praktisk yrkesorientering (PRYO). Det ga mersmak. Men han tok utdanning som agronom og gikk et år på folkehøgskole med teater, før han søkte på sommerjobb i Rørosmeieriet. Den fikk han.
Sommerjobben
Sommerjobben ble til et års vikariat.
– Etter det året bestemte jeg meg for å bli lærling og ta fagbrev, sier han.
Men da tok ikke Rørosmeieriet inn lærlinger.
– Jeg ringte til opplæringskontoret for Sør-Trøndelag, og de ordnet alt for meg. Det ble to år som lærling hos Tine Tunga i Trondheim.
Han hadde sett for seg å jobbe i Trondheim. Men Tine på Tunga hadde ansettelsesstopp. Derfor hadde han planer om å finne et annet sted å jobbe i Trondheim.
Viktig telefon
Plutselig en dag fikk han en viktig telefon.
– Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund i Rørosmeieriet ringte til meg og ville ha meg tilbake. Jeg ble headhuntet. Jeg fikk servert ny fast jobb, og sa straks ja takk, sier Tingstad.
Meieribestyreren visste at Tingstad var i ferd med å ta fagbrev i industriell matproduksjon, da han ringte.
– Jeg headhuntet ham fordi jeg hadde fått et veldig godt inntrykk av ham, da han var hos oss som PRYO-elev og det året han var vikar her, sier Trond Vilhelm Lund.
Tingstad tok fagbrev i industriell matproduksjon i desember 2019, flyttet tilbake til Dalsbygda, og begynte å arbeide i Rørosmeieriet.
Fra jord til bord
– Hvordan er det å jobbe som meieriarbeider?
– Fra jord til bord. Melk er livet. Jeg legger sjela mi i arbeidet med melk, sier han. Tingstad tenker på hele prosessen, alt fra hvordan dyrene lever på gården, til melka kommer til meieriet og blir til det ferdige produktet i Rørosmeieriet.
– Jeg kjenner på stoltheten i arbeidet mitt. Yrkesstolthet. Jeg vet at det jeg lager er kvalitet. Vi lager kvalitetsvarer, sier han.
Anders Tingstad er nestleder i tapperiet på meieriet. Der tapper de over 100 000 liter melk i kartonger hver eneste dag.
– Vi som jobber i denne avdelingen, kaller den butikken i meieriet, ler han, med tanke på at salg av melk gir gode inntekter til Rørosmeieriet. Meieriet har også en vanlig butikk med salg av sine varer til kunder som kommer innom for å handle eller få omvisning.
På toppen av kartongene står det utløpsdato.
– Når jeg ser at utløpsdatoen er den datoen som ble stemplet da jeg var på jobb, er jeg helt sikker på at det er kvalitet.
Renhold og hygiene
Renhold og god hygiene er helt avgjørende i et meieri.
– Om det skjer en bakteriefeil, må vi kaste oss rundt og finne feilen straks. Det kan oppstå bakterier mange steder, for eksempel på gjenger på en skrue på et rør, sier han for å gi et eksempel.
Anders Tingstad gir opplæring til nye ansatte i Rørosmeieriet, fordi det er svært vanskelig å få tak i fagfolk som har meierifaglig bakgrunn.
– Da jeg begynte å jobbe i Rørosmeieriet, følte jeg et ansvar for å lære opp de nye som begynte å arbeide her. Jeg har gitt praktisk opplæring til 14 nye meierimedarbeidere, sier han.
– Så lenge den som kommer hit er nysgjerrig og engasjert, kan man lære veldig raskt. Noen blir gode i jobben etter en måned, andre etter et halvt år, sier han og snakker om det praktiske arbeidet i produksjonen.
– Hva er det viktigste for deg når du driver opplæring?
– Det viktigste er å forklare det som skal gjøres så enkelt og tydelig som mulig, sier meierifagarbeider Anders Tingstad i Rørosmeieriet, mens han passer på at alt fungerer inne på tapperiet, hvor det tappes økologisk melk og rømme i kartongene.
Starter egen skole
Nå har Rørosmeieriet 65 ansatte, og større skal det bli.
– De tre siste årene har vi tatt inn 20 nye ansatte. Men det er vanskelig å finne fagfolk, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund i Rørosmeieriet.
Derfor må de lære opp de aller fleste i produksjonen selv.
– Vi innrømmer at vi ikke har vært gode nok på opplæring av nye ansatte. Derfor starter vi Rørosmeieriskolen, en intern skole for de som arbeider her.
Den nye skolen
Rørosmeieriskolen består av seks emner som hver enkelt kan fordype seg i:
1. Økologisk drift – hvor kommer melka fra.
2. Melka – fra «pupp til papp».
3 Mikrobiologi og renhold.
4 Hygieneregler.
5. EKTE – verdier, kultur og kvalitet.
6 Fra Rørosmeieriet til forbruker.
– Vi lager en «lesesal» med kontorplasser hvor hver enkelt ansatt kan jobbe med temaene i Rørosmeieriskolen. Med denne skolen tar vi på alvor at de ansatte er vår viktigste ressurs, sier han.
Rørosmeieriskolen er med andre ord ingen konkurrent til videregående skoler.
Elevene
– Vi har omvisning til elever fra videregående skoler og ungdomsskoler her på meieriet, for å få flere til å bli interesserte i matfag og meierifag.
– Vi sier aldri nei til elever som ønsker praksisplass hos oss. Vi tar også imot mange elever fra niende klasse som er her på praktisk yrkesorientering (PRYO).
Mange får sommerjobb i meieriet. Sommeren 2026 hadde de 20 sommervikarer.
– Det er superviktig for oss å bli kjent med dem når de er på yrkesfaglig orientering på ungdomsskolen, i praksis i videregående skole, eller har sommerjobb her, med tanke på å rekruttere nye ansatte. Noen av sommervikarene vi har hatt, har fått fast jobb etter hvert.
– Tar dere inn lærlinger?
– Vi tar ikke inn flere enn en lærling om gangen, kanskje to om det er to veldig flinke. Noen av de ansatte hos oss har nå så lang praksis at de ønsker å ta fagbrev, sier han.
Det kan med andre ord bli mange flere med fagbrev i industriell matproduksjon i nærmeste fremtid i Rørosmeieriet.
– Hvem er den ideelle søkeren til jobb som meieriarbeider i produksjonen?
– Hvis det kommer en med meierifagbrev og spør om jobb hos oss, sier vi ikke nei. Når slike er svært vanskelige å finne, er vi på utkikk etter kompetanse innen matproduksjon, for eksempel fra slakteri, bakeri eller kokker og servitører, sier han.
Veien fram til fagbrev i industriell matproduksjon, kan være vg1 restaurant- og matfag, vg2 matproduksjon og to års opplæring i bedrift.
Før i tiden
Før i tiden var det flere meieriskoler i Norge.
– Men alle meieriskolene er lagt ned for mange år siden. Jeg tror årsaken til det er rasjonaliseringen i Tine over mer enn 20 år. Mange meierier er blitt lagt ned, de som jobbet der fikk tilbud om arbeid andre steder. Dermed ble det ikke behov for så mange nye i meieriene, sier meieribestyreren. Rørosmeieriet har også i en periode vært en del av Tine.
Meieribestyrer Trond Vilhelm Lund er utdannet «næringsmiddelkandidat» etter fem år på Norsk Landbrukshøgskole i Ås tidlig på 1990-tallet. Han tok med andre ord høyere utdanning innen meierifag.
Økologisk
Dette meieriet kjøper økologisk melk fra Østlandet og Trøndelag, til sammen 75 prosent av det norske økomelkmarkedet. Melka kommer fra gårder som driver økologisk. Dette er gårder som drives uten bruk av kunstgjødsel eller kunstige sprøytemidler, og med strengere krav til dyrevelferd.
– Rørosmeieriet produserer så naturlig og skånsomt som mulig med økologiske råvarer.
Vi hadde en fantastisk vekst i fjor, og den ser ut til å fortsette i år, sier han.
Rørosmeieriet hadde over 460 millioner kroner i inntekter i 2025, med et overskudd på over 72 millioner kroner.
– Trendene i tiden er kjempetydelige. Kundene ønsker det rene, ekte og naturlige. Økologisk blir ofte forbundet med de nye trendene. Før var det mest godt voksne som kjøpte våre produkter. Nå handler stadig flere yngre og barnefamilier økologisk.
– Hvordan ser fremtiden ut?
– Vi ser ingen mørke skyer på himmelen, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund i Rørosmeieriet, som satser på utdanning.
