Anonym retting kan føre til mer utydelig vurdering

Med ujevne mellomrom dukker det opp ulike tema til debatt. En som nylig har gjenoppstått, er ønsket om å teste ut anonym vurdering – et forslag fremmet av Ap i Oslo, støttet av Høyre og Venstre.

Når jeg leser saken i Utdanningsnytt, og ser at forslaget springer ut av et forslag fra Ungdommens bystyremøte (UBM), tenker jeg at det er prisverdig at ungdommens stemme lyttes til og følges opp.

Karakterdemping skal gi bedre tilbakemeldinger

Jeg kunne kanskje sittet stille i båten og antatt at resultatet blir det samme denne gangen som ved tidligere forsøk. Og for så vidt sitter jeg stille i båten og venter spent på rapporten som utvilsomt kommer.

Men mens vi venter, tenker jeg litt høyt:

Forslaget fra UBM har tittelen «Nei til karakterdemping – gi oss bedre tilbakemeldinger», og allerede her avsløres kanskje en mulig feilslutning: Karakterdemping som konsept er ment for å gi nettopp bedre tilbakemeldinger og eierskap hos elevene til forståelsen for deres egen læringsprosess. Når UBM bruker det begrepet i et forslag om anonym vurdering, gjør at jeg mistenker at gjennomføringen av karakterdempingen ikke har fungert etter intensjonen.

Forsøk med anonym retting står heller i fare for å gjøre innsikten i hva som faktisk vurderes og hvordan enda mer utydelig og vanskelig å forstå.

Øke motivasjon og lærelyst

Fra forskning på karakterer vet man at lærere vurderer mange faktorer når de setter karakterer, at innsats fra eleven er viktig, at lærere heller er talspersoner for bedre karakterer og at lærerens dømmekraft er viktig (1). Ved anonym retting mister man jo alle de fire elementene, noe som det er vanskelig å se at skal gagne eleven.

I opplæringsloven står det at underveisvurderingen skal være en naturlig del av undervisningen, og vurderingen skal bidra til å øke motivasjon og fremme lærelyst.

Ved anonym retting må tidspunkt for vurderinger synkroniseres, formatet på innholdet og hva det spørres etter samkjøres og den faktiske vurderingen fortolkes av elev, foreldre og faglærer – på samme måte som med eksamen.

Vurderer i hver time

Det er sjelden jeg opplever at elevene uttaler hvor stor positiv påvirkning eksamen har på motivasjonen eller hvor meningsfull karakteren de får på den samme eksamen er – uten at det blir gitt en kontekst av noe slag.

Vurdering er trygghet, tillit og relasjonsbygging – og det er noe jeg driver med hver dag, i hver eneste time.

Jeg er konstant på jakt etter å ta elevene på fersk gjerning i å gjøre noe positivt, læringsfremmende eller oppbyggelig på andre måter.

Jeg jobber bevisst med å kvalitetssikre mine metoder for vurdering og bruker aktivt mine kolleger for å kalibrere hva som vurderes hvordan. Ønsket fra UBM er et symptom på at jeg og mine kolleger må bli bedre på å gjøre vurderingsprosessen transparent og tilgjengelig – anonym retting er uansett ikke et godt tiltak.

Referanse:

(1): Brookhart, S. M., Guskey, T. R., Bowers, A. J., McMillan, J. H., Smith, J. K., Smith, L. F., Stevens, M. T., & Welsh, M. E. (2016). A Century of Grading Research: Meaning and Value in the Most Common Educational Measure. Review of Educational Research, 86(4), 803–848.