Nå må PLIVO inn på timeplanen

Bevæpnet politi rykket nylig inn på Vennesla ungdomsskole. Meldingen var dramatisk: En elev hadde knivstukket minst to lærere. Skadde personer lå i trappen. Heldigvis var det en øvelse. 

Nødetatene trente på pågående livstruende vold – PLIVO. De ansatte deltok som markører og observatører. Vennesla er den første av seks ungdomsskoler der tilsvarende øvelser skal gjennomføres denne høsten, kunne vi lese hos NRK. 

 Men elevene deltok ikke. Politiet viste til en anbefaling fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om at barn ikke bør utsettes for denne typen trening. Det er forståelig. Ungdommer skal ikke møte maskerte «gjerningspersoner», løsskudd og blodige rollespill i skolekorridorene. 

 Men de kan heller ikke holdes utenfor kunnskapen. For hvem befinner seg på skolen dersom en virkelig PLIVO-hendelse oppstår? Elevene. 

En vanlig skoledag ble snudd på hodet 

Få dager etter øvelsen i Vennesla ble Gjøvik videregående skole evakuert etter en trussel om at «noe skulle gå i lufta». Bevæpnet politi gjennomsøkte skolen med hundepatruljer og innendørsdrone. Brannvesenet og ambulansetjenesten stod klare, mens kommunen satte kriseledelse. Elever og ansatte ble evakuert. 

 Heldigvis ble faren avblåst. Men hendelsen viste hvor raskt en helt vanlig skoledag kan bli snudd til alvor. Når politiet står utenfor skolen med våpen og skuddsikre vester, holder det ikke at beredskapen bare finnes hos nødetatene og i en perm på rektors kontor. Elevene må også forberedes. 

 Nylig gikk en 17 år gammel jente på skolen i svenske Fagersta. Noen timer senere var hun drept. To gutter under 18 år ble alvorlig skadet. En sverdbevæpnet angriper hadde tatt seg inn på skoleområdet. Politiet ble varslet klokken 14.06. Ti minutter senere var den antatte gjerningspersonen uskadeliggjort. 

 Ti minutter høres raskt ut. For elever innestengt med en bevæpnet angriper er det en evighet. Elever ropte om hjelp fra vinduene. Da volden startet, var ikke politiet der. Elevene var der. 

 Hva gjør du hvis det skjer på din skole? Løper du? Gjemmer du deg? Låser du døren? Er du forberedt – eller tar du frem mobilen og begynner å filme? Tenåringer fortjener ærlige og konkrete svar. De kan ikke reduseres til «sårbare barn» som må skjermes fra kunnskap når virkeligheten blir ubehagelig. 

Ikke statister – men heller ikke uvitende 

Det er helt riktig at elever ikke skal delta som statister i nødetatenes operative PLIVO-scenarioer. De skal ikke skremmes unødvendig. Øvelser må planlegges slik at alder, modenhet og individuell sårbarhet blir ivaretatt. 

 Men anbefalingen om å skjerme barn fra dramatiske scenarioer må ikke tolkes som en anbefaling om å holde dem utenfor all beredskapstrening. Det er en avgjørende forskjell mellom nødetatenes operative øvelse og elevenes egen opplæring. 

 Elevene trenger ikke møte en maskert angriper. De trenger å vite hva de skal gjøre dersom en virkelig angriper kommer. 

Jeg jobber med sikkerhet, kriminalitetsforebygging og beredskap. I flere tiår har jeg undervist tusenvis av ansatte og elever i hvordan de kan forebygge tyveri, vold og ran på kjøpesentre, i butikker og på hoteller. 

Jeg står også bak undervisningsopplegget «Tyveri på timeplanen». Men det er ikke lenger nok å ha tyveri på timeplanen. Nå må PLIVO inn på timeplanen. Fordi kunnskap kan redusere frykt og gjøre ungdommene bedre i stand til å handle riktig. 

Tenåringer oppholder seg på skoler, kjøpesentre, kollektivknutepunkter, konserter og festivaler. En alvorlig voldshendelse kan ramme alle disse stedene. Da hjelper det lite at beredskapsplanen ligger gjemt i en perm på rektors kontor. 

Les også: Øker bevilgningen til skolesikkerhet i Sverige med 100 mill.kr.

De første minuttene er dine 

Nødetatene trener på å rykke inn, stanse gjerningspersonen og redde liv. Men før politiet kommer, må ungdommene ta egne valg. 

De trenger alderstilpasset og konkret opplæring: Når skal du flykte? Når bør du søke dekning? Hvordan låser eller sperrer du en dør? Hvordan varsler du politiet uten å røpe hvor du er? Hvorfor skal mobilen brukes til å varsle – ikke til å filme?  

Dette er ikke opplæring i å være helt. Det viktigste kan være å komme seg bort, holde seg skjult, varsle og følge politiets instrukser.  

Elevene bør få diskutere handlingsalternativer og øve rolig på varsling, flukt, søke dekning innendørs og evakuering. Det kan gjennomføres uten våpen, løsskudd, rollespill eller dramatiske virkemidler. 

Sverige har lært på den brutale måten 

Sverige har opplevd flere dødelige skoleangrep. Svenske myndigheter har derfor understreket at det ofte ikke er tilstrekkelig at bare de ansatte øver.  

Elevene må kjenne rømningsveiene. De må forstå prinsippene om å flykte, søke dekning og varsle. De må lære å vurdere ulike handlingsalternativer og følge instrukser. 

 Det finnes en avgjørende forskjell mellom å skremme ungdom og å forberede dem. Den forskjellen må også norske skolemyndigheter forstå. 

Skole-Norge og DSB må svare 

Dagens tenåringer kjenner allerede denne virkeligheten. De ser skoleangrep og knivstikkinger på TikTok og YouTube før foreldrene rekker å åpne nettavisen. Dette er YouTube- og SoMe-generasjonen. De får verdens brutalitet servert ufiltrert på skjermen hver eneste dag. 

 De tåler kunnskap. Det de ikke tåler, er at vi voksne lar berøringsangsten stå i veien for opplæring som kan redde liv. 

Å tie om risikoen beskytter dem ikke. Det overlater opplæringen til rykter, spekulasjoner, tilfeldige videoer og sosiale medier.  

NRKs reportasje fra Vennesla etterlater derfor et viktig spørsmål: Hva anbefaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at elevene selv skal lære og øve på? Hvis anbefalingen er at ungdommer ikke skal delta i dramatiske angrepsscenarioer, er det både forståelig og riktig. Hvis resultatet blir at elevene holdes utenfor all praktisk og alderstilpasset beredskapsopplæring, er det ikke godt nok. 

Derfor kan ikke PLIVO-øvelser være et skippertak for nødetatene alene. Norske skoleeiere må etablere helhetlige og offensive trygghetsstrategier der beredskap og opplæring av elevene er en selvfølgelig del. Elevene bør få en egen, alderstilpasset opplæringsdel når skolen øver på PLIVO. De skal ikke delta i nødetatenes operative spill. Men de må få kunnskap, diskutere handlingsvalg og øve rolig på varsling, flukt, søke dekning innendørs og evakuering. 

Jeg skulle ønske at «Tyveri på timeplanen» var tilstrekkelig. Det er det ikke lenger. Slik har verden dessverre endret seg – på tragisk vis. Det holder ikke at politiet, brannvesenet, helsevesenet og de ansatte vet hva de skal gjøre.  Elevene må også få kunnskapen som kan redde liv. 

 PLIVO må inn på timeplanen. For å redde liv. 

PODKAST: 

Skoleangrep – den nye terroren

Skulle skolen oppleve et angrep har de planen klar

Svenske rektorer oppfordrer norske skoler til kriseøvelser om skoleskyting