Slik knekte eleven med dysleksi koden i norskfaget

For noen år siden hadde Oda Vige Helle en elev i norsk som trosset dysleksien og jobbet knallhardt. Likevel lå hun en del hakk under de ambisiøse målene sine. Siste høsten på studie-
spesialisering jobbet jenta intenst med fordypningsoppgaven i faget, og Oda Vige Helle ga henne tilbakemeldinger og vurderinger underveis.

– Men med karakteren gikk det ikke slik hun hadde ønsket. Hun stod og stampet på fireren.

– Det er vel en respektabel karakter, det da?

– Absolutt. Men hun hadde høyere mål og ville inn på et studium med høye karakterkrav. Dette er en del av elevbildet på Lillestrøm videregående skole. Vi har veldig ambisiøse elever.

Tema for fordypningsoppgaven var å sammenligne Ibsens «Hedda Gabler» med nyere verk. Oda Vige Helle forklarer at eleven blant annet måtte jobbe med hvordan dette skuespillet  kan leses inn i ulike litterære tradisjoner, og hvordan psykologien virket inn på modernistiske tekster.

– Da måtte eleven jobbe med å forstå forskjellen på sidetekst og hovedtekst, så vel som det som blir sagt implisitt versus rett ut. Hun strevde med å bruke fagbegrepene på en effektiv måte, slik at hun kunne komme dypere ned i analysen.

Eleven begynte å stille oppfølgingsspørsmål om tilbakemeldingene. Det tok læreren som et tegn på at hun begynte å forstå noe nytt.

– Etter hvert lærte hun å bruke faguttrykkene slik at hun turte å dvele mer ved poengene sine og bruke den plassen på dem som de trenger. Rettskrivingen var hun alltid flink til å jobbe med, men jeg tror hun fokuserte så mye på den at hun ikke fikk konsentrert seg om  det faglige innholdet.

Gradvis forsto eleven hvilke spørsmål hun måtte stille læreren for å komme videre.

– Da ble det lettere å svare på en måte som gjorde at lyset gikk opp for henne. Vi fant vår rytme, forteller Oda Vige Helle..

I løpet av høsten fikk jenta toppkarakter på nesten alle andre vurderinger i faget. Oda Vige Helle så at hun hadde knekt koden.

– I karaktersamtalen til jul sa jeg til henne: «Nå har du skjønt det. Men skulle det dukke opp noe, må du selvfølgelig spørre».

For Helle ble denne samtalen et gyllent og rørende øyeblikk. Og jenta fikk en fortjent sekser.

– Jenta ble veldig glad for at hun fikk uttelling for arbeidet sitt. Vi gråt begge to.

Deretter gjensto et halvår.

– Mange elever tror at om de har fått en sekser en gang, så er det det de får i dette faget. Men denne jenta skjønte at dette handlet om å få på plass gode arbeidsrutiner i møte med en oppgave. Hun fortsatte å gjøre jobben resten av skoleåret. Og til slutt nådde hun målet hun hadde satt seg.