Benedicte tente guttenes poesi-gnist med norsk rap

Som norsklærer i 10. klasse har Benedicte Rist Strøm kjent på at det fort gjort å velge ut de samme diktene om igjen.

– Vi hadde gått gjennom noen av de gode, gamle klassiske, og jeg følte at jeg slet litt med å få guttene med meg. «Du må ikke sove» og «Til ungdommen» er gode og viktige dikt. Men jeg tenkte at vi måtte finne en bro mellom den klassiske lyrikken og guttenes verden.

Denne broen ble artisten Arif. I klassen delte hun ut bare teksten til låten «Sinatra», uten musikk til. Teksten er temmelig røff, med et betydelig element av selvforakt og bebreidelse. «Hvem faen tror du at du er? Frank Sinatra?», er en av linjene i teksten, som tittelen henspiller på.

– Elevene kunne bare forholde seg til ordene som stod der. Det ble helt stille. En av guttene rakk opp hånden og sa: «Her er det en som er sint». Etter at jeg spilte av sangen, sa en annen av de litt tøffe guttene: «Han er jo ikke sint, han er lei seg».

Deretter diskuterte de hvem artisten mener med «du». «Han synger jo til seg selv», konkluderte en annen av guttene. 

– Det er kult at disse guttene fikk snakket om sårbarhet. Å trekke inn slike artister i klasserommet skaper et trygt rom for elevaktivitet.

– Arbeidet med denne teksten fikk fram at lyrikk er ikke noe støvete, men noe som lever i elevenes hverdag. Da blir tekster fra 1800-tallet like relevante som Arif; de kan ta opp de viktige spørsmålene i livet.

Benedicte Rist Strøm la merke til at elevene brukte denne teksten også til å knekke koden for å forstå hvem den egentlig henvender seg til.

– Elever i dag tenker på tekst som en konfrontasjon med andre når det står «du». Men nå forsto de at dette også kan være en indre monolog, som i Arnulf Øverlands «Du må ikke sove». Da gikk de tilbake til hvordan Arif brukte «du» og reflekterte over hvem det egentlig er som ikke skal sove.

Hun forteller at det ofte er jentene som har vært mest frampå, særlig når de går gjennom de eldre tekstene.

– Men her var det guttene som kobla seg på først. Det syntes jeg var veldig gøy. Kanskje det ble mindre skummelt når det er musikk?

Ideen til å bruke Arifs tekst kom under en konsert med artisten kort tid i forveien.

– Jeg tenkte at dette er mye mer enn rap; dette er kunst i tekst. Dette må inn i klasserommet. Når hodet er litt på jobb hele tiden, vet man aldri når det dukker opp gull som det kan bli gylne øyeblikk av.