Har potetferie i skoletiden
Potetfestivalen byr på både fysisk arbeid, konkurranser og mestring – og gir elevene kunnskap de ikke får i klasserommet.
– Bakt potet, potetstappe, kokt potet, potetgull, potetfries – jeg bare elsker poteter! konkluderer Henriette.
Og det er bra. For denne dagen handler det om akkurat den grønnsaken: å ta opp poteter, skrelle dem, spise dem og løpe potetløp.
På våren, da elevene gikk i 8. klasse, satte de poteter. Potetåkeren ble delt inn i rader, en til hver klasse. Med 200 elever på årstrinnet er det viktig med god organisering. Etter én lukerunde før sommerferien var det bare å vente å se.
– Vi vet jo hvor poteten kommer fra, men vi har kanskje ikke skjønt hvor mye arbeid som ligger bak når vi kjøper en pose potetgull i butikken. Og når vi forstår mer av prosessen bak den posen, føles den ikke så dyr lenger heller, sier Ronja mens hun setter greipet i jorda.
– Nå forstår jeg hvordan det var for mamma å vokse opp på gård! kommer det fra Amina.
Dette er andre året Askim ungdomsskole i Østfold arrangerer potetfestival. Kunst- og håndverkslærer Kari Winther Westgaard tok initiativet etter å ha sett en annonse om kommunens «Grønne prosjekt» for parsell- og selvdyrkingshager. Da det viste seg at hagens plassering lå rett ved skolen, grep de muligheten til å etablere en skolehage.
Skolehagen rommer mer enn poteter! Initiativtaker Kari Winther Westgaard viser frem hvitløk til mat og helse og ringblomster som blir til leppepomade i design og redesign.
– Vi ønsket at så mange elever som mulig fikk tilgang til åkeren. Slik oppsto ideen om potetfestival, inspirert av et lignende prosjekt ved en annen skole, sier rektor Sabine Bonde.
Jordeier og nabo Arvid Løken stilte med jord, kunnskap og arbeidsinnsats, mens kommunen stod for redskaper og utstyr.
– Selv i en utpreget jordbrukskommune har mange av elevene aldri vært i en potetåker før, eller holdt i en greip, forteller Arvid.
Etter en rask demonstrasjon fra jordeieren selv går elevene ut i åkeren to og to: Én vipper opp jorda, mens den andre plukker potetene.
Sola skinner, men etter gårsdagens øsregn er åkeren gjørmete. Maria innser fort at hvite sko var en dårlig idé.
– Men de får bare bli skitne, smiler hun.
– Det er ikke akkurat fashion å være i en potetåker, ler Emma.
Det legger ingen demper på iveren. Hun og venninnene Amina og Amanda har nemlig planen klar: Potetene skal selges på den årlige markedsdagen «Bønder i byen» i Askim, merket som både håndplukkede og lokaldyrkede.
Stemningen er høy, og elevene løper bort til åkeren når det er deres tur til å ta opp poteter. Potetstafetten og skrellekonkurransen er også populære, og i de fleste konkurransene står kampen mellom jentene og guttene.
– Noen elever kvier seg for gymtimene og dropper den, men ingen dropper potetåkeren, selv om arbeidet her er minst like fysisk krevende, forteller lærer Trond Winter.
Terje opplever at det praktiske utearbeidet gir en helt annen form for motivasjon og mestring. Festivalen handler om langt mer enn poteter i seg selv, men om mat, kultur, beredskap og samarbeid. Om å være ute og bruke kroppen. Og vente lenge på et resultat.
Kunst- og håndverkslærer Kari roser jordeier Arvid: – Uten hans hjelp og innsats hadde dette prosjektet vært umulig.
Gjennom dagen pågår det en konkurranse: Hvem kan finne den største poteten? Hver gang noen finner en ekstra stor potet, stiger spenningen: Er dette vinneren? De løper opp til Kari og veier funnet sitt.
Til slutt går Maja av med seieren med en potet på 738 gram. Premien er potetgull.
– Det er faktisk den eneste typen potet jeg liker! Kommer det fornøyd fra vinneren.
