Forsker ber lærere undervise i digital kildekritikk daglig

På et frokostmøte i regi av forskergruppen SISCO ved Universitetet i Oslo, snakket Korbøl om hvordan elever vurderer nettbaserte teksters troverdighet og relevans.

Han åpnet med å vise et KI-generert bilde av pave Leo XIV iført Balenciaga-jakke.

– Mange tenker kanskje at elever ikke trenger å verifisere om bilder er KI–generert. Dette er jo bare humor og øyeblikksbilder som flimrer forbi i sosiale medier, tenker mange. Men veien videre inn til mer ondsinnet og destruktivt innhold er ikke lang. Det må vi forholde oss til, sa han.

Førstelektor Karsten Korbøl er historiker og lærerutdanner. Han har også vært lærer i historie.

Korbøl mener lærere bør begynne å undervise i kildekritikk daglig. For noen ganger kan såkalt «deepfake» være vanskelig å avsløre.

– Hjernen vår er programmert til å ønske rask tilfredsstillelse og bekreftelse. Våre holdninger, forestillinger og tilbøyeligheter kan føre til at vi ikke tar kildekritikk på alvor, sa han og nevnte nok et eksempel.

Hans Rustad, redaktør i Document, beskyldte utenriksminister Espen Barth Eide for å tilhøre Frimurerlosjen. Hadde redaktøren sjekket, ville han visst at symbolet Barth Eide var avbildet med, i virkeligheten var «Hans Majestet Den Gyldne Gris», vokteren av Det Norske Studentersamfund, påpekte Korbøl.

– Poenget er at kildekritisk kompetanse er viktigere enn noen gang før, sa Korbøl.

Forsker på elevbesvarelser

I sitt pågående forskningsarbeid har han tatt utgangspunkt i elevbesvarelser i konkurransen «Min familie i historien» et prosjekt i regi av HIFO der elever utforsker verdens– og norgeshistorien med utgangspunkt i sitt eget liv, sin egen familie eller en nær person. 

Om sine foreløpige funn, sa han:

– For det første; elever tar kildekritikk på alvor. De stoler også mer på autoriteter og fagfolk framfor lekfolk. For det andre; når de sammenligner kilder, så har de gode prinsipper for kildekritikk.

Men det han ser som problematisk, er at elevene leter etter og håper å finne objektivt materiale.

– Elevene har en idé om at bare de finner noe objektivt materiale, så vil de være på trygg grunn. Det kan høres fint ut, men det er jo ikke bare objektive kilder som er anvendbare, sa han.

Han trakk fram noen eksempler fra elever for å belyse det. Ett handlet om Aftenposten.

Eleven skriver: «Aftenposten ser jeg for meg at ikke er 100 prosent troverdig, at de kanskje, som mange andre aviser, kan ubevisst være litt partiske til tider. Men når det er andre verdenskrig de skriver om, tror jeg at de aldri hadde risikert å publisere ukorrekt informasjon, så jeg vil anse den brukte artikkelen som troverdig.»

Det Korbøl finner litt mindre av, og som han kunne ønsket meg mer av som tidligere lærer i historie,  er vekt på ulike perspektiver i kildematerialet. Altså vurdering av hva det betyr for anvendbarheten.

Samtidig la han vekt på at dette er vanskelig. Det krever mye kunnskap og forståelse.

Korbøl understreket at teoriene hans er foreløpige, og at de skal undersøkes nærmere. Han tror noe av grunnen til den situasjonen vi nå står i, er at kildekritikk er blitt sett på som faktasjekking.

– Kunnskap, teknikk og holdning

Selv legger Korbøl vekt på bruk av flere fundamenter i det kildekritiske arbeidet. Han mener lærere bør lære elevene noen oppskrifter som kan anvendes i ulike sammenhenger og til ulike formål.

– For det første må vi holde fast i sakkunnskap. For det andre må vi lære elevene teknikk, altså hvordan de skal gå fram for å gjøre en god kildevurdering, sa han og la til:

– Har vi bare én oppskrift, da får vi bare én type kake. Det betyr at hvis man bare har fått med seg kunnskap og teknikk, da har man ikke fått med seg holdninger. Og da hjelper det ikke. Dette er det vanskelig å undervise i. For veien inn er ikke alltid rett, slik at vi kan dra i samme retning, sa han.

Korbøl mener skolen kan gjøre mer, ved å la undervisning i kildekritikk bli noe kontinuerlig.

– Den må være systematisk og ikke minst må den være moderert. Skal elever utføre kildegransking selv, da må de også ha sett noen eksempler på hvordan dette kan gjøres, understreket han.

– Holder ikke å bruke sinte kilder

– Skal elever jobbe med tendenser og perspektiver som er uønsket, så holder det ikke å jobbe med sinte kilder. Vi må gi elevene et materiale hvor det er mulig å sammenligne og finne fram til ulike perspektiver. Ta gjerne i bruk eksempler fra elevenes egne tekster aktivt i undervisningen, råder han.

Medietilsynets metode «Stopp, tenk, sjekk» ser han på som en enkel inngang til å jobbe med den digitale kildekritikken. For her kommer nettopp holdningselementet inn i vurderingen.

– La elever stille spørsmål som: Hvor står jeg som leser eller observatør av dette materialet? Hva gjør det med meg, og hva må jeg gjøre som individ med materialet? Skal jeg dele, eller ikke dele?

Kanskje er «Stop, tenk, sjekk» nyttig for mange av oss. For hvor mange hadde sikre kilder på at kongen var død dagen før han faktisk døde? la han retorisk til.

Elever hadde mindre tillit til tekster de trodde var laget av ChatGPT

Slik bruker elevene KI i skolen: – Må fortsatt tenke selv