Det fysiske lekemiljøet ute i barnehagen påvirker barnas trivsel og lek

Utformingen av barnehagens fysiske miljø både ute og inne påvirker barns trivsel, lek og fysiske aktivitet, sier Rune Storli, dosent i fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Han er en av forskerne bak studien EnCompetence og har undersøkt hvilken betydning det fysiske miljøet inne og ute i barnehagen har for barns lek.

 Lekeapparat lite brukt

Forskerne har undersøkt lekemiljøet blant 80 barn i åtte norske barnehager, både barnehager med stor naturtomt og barnehager midt i byen. Forskerne undersøkte barnas lek, trivsel, involvering og fysiske aktivitet.

– Vi så at mens lekeapparat som klatrestativ, husker og balanseapparat kun var i bruk i 15 prosent av tiden i barnehagen, så brukte barna 40 prosent av tiden med løsmaterialer, som sykler, bøtter og lekebiler, sier Storli. Forskerne kategoriserte tre former for lek i studien: Kroppslig lek, konstruksjonslek og rollelek.

– Et godt lekemiljø styrker alle disse tre formene for lek. I barnehagen er vi overfokusert på kroppslig lek og bruker mye penger på klatrestativ. Det er viktig å skape rom for rollelek og konstruksjonslek også ute, sier Storli. Studien er omtalt i den nye boka Leken i barnehagen (2026).

 Bra med løsmaterialer

Studien viste at det er viktig med tilgang til løsmaterialer i uteleken. Det gjelder både leker som biler, spader, bøtter og sykler med definert bruk og udefinerte materialer, som planker, pinner, rør og stubber. 

– Et rør kan for eksempel være en kikkert når barna leker sjørøvere, eller et ratt på en fantasimotorsykkel, forklarer Storli.

Naturmaterialer som busker, jord, sand, vann, grus og pinner ble mye brukt i leken.

– Fordi barn ennå ikke har en klar oppfatning av hvordan ulike gjenstander skal brukes, bruker de ting og omgivelser på kreative og uventede måter, sier Storli.

Melkekasser blir romskip

Det er bedre å ha noen få ulike typer løsmaterialer og mange av dem, enn å ha  mange ulike typer løsmaterialer og få av hver, ifølge forskeren. Da slipper barna å krangle om materialene. Gamle, blå melkekasser er som skapt for konstruksjonslek og kan bli til romskip eller tårn.

– Løsmaterialer og leker må være lett tilgjengelige for barna, sier Storli. Det kan være å organisere uteboden slik at barna lett kan hente ut og rydde på plass leker uten en voksen. Det kan være kasser med bilder på, som viser hvor ting hører hjemme.

– Er lekekjøkkenet langt fra utstyrsboden, kan en vogn med kjeler, kopper og kar gjøre at barna bruker det mer, sier Storli. En gapahuk eller en lekehytte med låsbare dører kan fungere som oppbevaringsrom for sykler etter stengetid.

– Et lekemiljø som ikke skaper involvering, fører til barn som streifer rundt uten mål og mening, påpeker Storli.

Viktig å endre lekemiljøet

For at et godt lekemiljø skal være spennende over tid, må det kunne endres, ifølge forskeren. Blomsterkasser, bærbusker eller en liten kjøkkenhage i pallekarmer kan myke opp et sterilt miljø.

– Vi må skape et lekemiljø der barn kan sette sitt avtrykk, påvirke miljøet og skape noe. Det er mye asfalt og gummiunderlag i barnehagene, og der er det vanskelig for barna å skape noe selv. Leken blir mer variert, kreativ og sosial når barna selv kan definere bruken av materialer og rom, påpeker Storli. Han forteller at det er kommet en ny ISO-standard som det er nyttig for styrere og eiere å være kjent med i møte med lekeplasskontrollører. Der skal nytteverdien av et utfordrende lekemiljø veies opp imot risikoen for at barn kan skade seg.

– Det betyr at standarden tar høyde for at barn aktivt søker risiko og spenning fordi det gir mestring. Da er det viktig å gi barna et miljø som er så utfordrende som mulig og så trygt som nødvendig, sier Storli.

I Nordtvet gård barnehage kan barna leke på taket.

Lite rollelek ute

– Det er lite rollelek ute i barnehagen, sier professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved DMMH. Hun er prosjektleder for studien. Hun sier liten tilgang til materialer, som klær og tekstiler, kan forklare hvorfor det er lite rollelek ute. Mange av barnehagene i studien har ting i boder, og de yngste barna må gå langt for å finne materialer å leke med.

– På tiden det tar å finne materialer ute, kan leken dø ut, sier professoren. Hun anbefaler barnehagene å ha lekesoner som kan inspirere til rollelek ute.

– Når barna dramatiserer, kan et utekjøkken bli til en restaurant, der barna lager sandkaker eller leiregrøt. Barna må ha materialer som kan inspirere dem til å holde på i lang tid, sier Sandseter.

Trenger ikke være dyrt

Å forbedre utemiljøet i barnehagen trenger ikke å være dyrt, ifølge professoren. Barnehager i studien fikk kabeltromler gratis fra en lokal bedrift og bygde hytter av dem.

Andre fikk avdanka ripsbusker og vekster som ble til soner med natur. En gammel kjøkkenbenk og europaller ble til et utekjøkken foreldrene snekret på dugnad.

– Det er utrolig hva du kan få til for en billig penge hvis du er kreativ, sier Sandseter.