© Utdanningsnytt
MEST LEST
Debatt
Statsbudsjettet
Korte videoer
Hør podkastene våre her
– Alle lærere tråkker feil, og det er helt nødvendig!
En lærer som slutter å være kritisk til eget arbeid, kan være en farlig lærer. For at metodefrihet skal fungere, må man aldri slutte å undersøke hva man driver med, mener Jens Garbo.
Publisert
Sist oppdatert
Metodefrihet er nok en gang oppe til diskusjon i det offentlige og politiske rom, i forbindelse med svake skoleresultater og dårlige PISA-tall. De fleste er for, noen er imot.
Men hva er egentlig metodefrihet, og hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at den skal fungere? Dette har Jens Garbo tenkt en hel del på. Den pensjonerte læreren, rektoren og skolesjefen mener at det ikke er enten eller:
– Metodefrihet er et begrep som det består av to ord: metode og frihet. Alle lærere må bruke metoder som de stoler på i sitt arbeid. Men frihetsdelen av ordet kan lett misforstås til at dette er fullstendig fritt fram, sier han.
Fritt fram er det ikke, ifølge Garbo. For selv om han er for metodefrihet, mener han samtidig at friheten kommer med en hel rekke forpliktelser.
– Og disse forpliktelsene gjør at læreren må begrunne sitt valg av metode.
Smultring-teorien
Jens Garbo snakker om det han kaller "smultring-teorien".
– Jeg mener jo at det lærerne holder på med i det daglige, er skjønnsutøvelse. Og den skjønnsutøvelsen er ikke fri, men omgitt av en rekke forpliktelser som gjør den legitim.
Det er altså disse forpliktelsene som ligger rundt lærernes frihet, som lager smultringen, mener han.
Garbos smultring består av tre elementer:
Forpliktelsen til å forstå sine elever. Læreren må ha nok kunnskap om sine elever og klasse for å forstå hvilken metode som treffer dem best.
Forpliktelsen til læreplan og lovverk. Læreren må alltid sjekke om metodene hen har tenkt å bruke er i tråd med gjeldende lover og retningslinjer.
Forpliktelsen til å la metodene sine bli undersøkt av egne kolleger. Dette er kanskje det aller viktigste. Læreren må drøfte sin egen praksis med andre lærere, slik at det er rom for kritikk og refleksjon rundt arbeidet.
– De tre tingene må være på plass for at skjønnsutøvelsen skal fungere, forteller Garbo.
Han legger også til at en god lærer aldri slutter å være kritisk og nysgjerrig på sine egne metoder.
– Usikkerheten i læreryrket gjør at alle lærere tidvis tråkker feil. Jeg vil nesten gå så langt som å si at den læreren som hevder at hun aldri tråkker feil er en farlig lærer, for den læreren har sluttet å opptre undersøkende.
– Lærere må være nysgjerrige på hvordan det de gjør virker, selv om de har gjort det hundre ganger før.
