Elevene er med når Kristoffer (27) lager TikTok-videoer

Klokka er elleve på Frogn videregående skole i Drøbak. Gjennom den lange vindusrekken faller et matt høstlys over det turkise gymsalgulvet.

– Så fin du er på håret i dag, sier en elev med rosa tyllskjørt utenpå treningstightsen.

Elevene sitter i en sirkel på gulvet. Kristoffer Fremstad ser opp fra PC-en på fanget og takker, før han fortsetter gjennomgangen. Først skal tredjeklassingene vise oppvarmingsøvelser i par. Etterpå blir det spikeball.

For ti år siden var han selv elev her. Nå har han en mastergrad fra Norges idrettshøgskole og nøklene til utstyrsboden.

På Instagram og TikTok følger rundt 20.000 personer kontoen Idrettslaereren. Der deler han øvelser til gymtimer, ulike idrettsgrener, råd før skolestart, sponset sportsutstyr og glimt fra ferier med samboeren. Flere av videoene blir til i undervisningen, med elevene foran kameraet.

– De aller fleste synes det er kult å være med på videoer, særlig hvis en video plutselig får et par hundre tusen visninger. Den positive holdningen gjør det litt ekstra gøy også, mener han.

Filmer elevene

Blå, rektangulære minitjukkaser legges i en sirkel. Første oppvarmingsøvelse er pushup med klapp. Deretter følger en trillebårvariant, også med pushup. Noen har blitt tre på gruppa, og det blir litt fnising når to elever holder i en fot hver.

Fremstad forklarer hvilke muskler de kan aktivere gjennom øvelsene, og viser gjerne med kroppen hvordan det skal gjøres.

I løpet av timen trekker han nesten umerkelig mobilen opp av lomma og filmer i rundt femten sekunder. Linsa retter han mot elever som er komfortable med det og mestrer aktiviteten, forteller han.

– Jeg kommer aldri til å filme elever som gjør noe dumt, eller at de tryner eller filmes i en dårlig vinkel.

I starten av skoleåret forklarer han nye klasser hvordan filmingen foregår. Elevene samtykker anonymt på om de ønsker å delta, både i vanlig innhold og i det som kan karakteriseres som et kommersielt samarbeid mellom en leverandør av sportsutstyr og Fremstad. Dette kommer i tillegg til skolens vanlige samtykkeskjemaer.

– Jeg har noen klasser jeg aldri filmer, fordi et par har svart at de ikke ønsker det. Da gjør jeg ikke noe i de klassene.

– Ingen reagerer når du drar opp mobilen midt i økten?

– Det er vanskelig å svare på. Det er ikke sikkert alle synes det er verdens kuleste ting. Derfor har jeg et veldig bevisst forhold til både hvordan jeg filmer og hvor mye jeg gjør det.

Gikk viralt

En av de første videoene Fremstad la ut, handlet om Nerf-pistolene de bruker i undervisningen på Frogn, lekepistoler som skyter myke skum-prosjektiler. Den fikk rundt 80.000 visninger og 10.000 likerklikk, forteller han.

Det var i mai 2025. Senere samme sommer fikk en video av en solbrent nakke nesten 16 millioner visninger på TikTok.

– Jeg fikk tidlig blod på tann fordi jeg ble litt hekta på videoredigering, forteller han.

Nå bruker han plattformen sin mest for å dele tips og triks med andre lærere, og sier han er stolt av skolen sin og vil vise den frem.

– Du har kanskje åtte økter i uka hvor du skal finne opp kruttet på nytt med nye oppvarminger som treffer kompetansemål og er pedagogisk riktige, da må man være kreativ.

– Det å kunne være en delingsarena motiverer meg veldig, og jeg føler et naturlig fellesskap med andre idrettslærere i Norge, sier han.

Han vil at videoene skal gi lyst til å være i bevegelse.

– Det er ikke det spissa fokuset på at du skal bli sterkere eller råere eller bedre. Jeg legger aldri ut videoer som fokuserer på kropp for eksempel.

– Ser du noe problematisk ved å promotere idrett på en plattform som konkurrerer om folks tid og oppmerksomhet?

– Ja, absolutt. Men med alt som blir postet av folk som ikke er fagfolk, mener jeg det er viktigere at jeg forhåpentligvis har en plattform som kan gi gode verdier og støtte opp under det jeg mener er god helse og en sunn livsstil.

Sponset video

Etter oppvarmingen går elevene i gang med spikeball. Den grønne, myke ballen sprettes mot et nett som ser ut som en minitrampoline. Elevene forsøker å holde den i spill. 

– Det er mye øye-hånd-koordinasjon, som kan være vanskelig når ballen er så liten, påpeker Fremstad.

Mens spillet pågår, går han opp i andre etasje i omtrent ett minutt. Der setter han opp et lite stativ og filmer aktiviteten nedenfor. Opptaket skal brukes i en sponset video.

Fremstad mener elevene får prøve idretter med utstyr skolen ellers ikke ville hatt råd til å kjøpe. Selv om han ser at det kan være betenkelig at han bruker skolens lokaler og elevene i videoene.

– Det vi har landet på, er at vi opplever det som en vinn-vinn-situasjon. Jeg får mer utstyr til å bruke i undervisningen, og fordelene ved det gjør det innenfor i mine øyne.

Han ønsker ikke oppgi hvor mye han tjener på samarbeidet, på grunn av kontrakthensyn.

– Jeg har noen samarbeid som jeg har tjent og tjener penger på. Men det er ikke store summer, med tanke på hvor mye tid jeg bruker på dette.

Fremstad anslår at filmingen kan ta fem minutter av en økt. Så legger han bort kameraet.

– Så du bruker ikke uforholdsmessig mye tid på dette i arbeidstiden, når du får betalt for å være lærer?

– Nei, på ingen som helst måte. Veldig lite.

Han forklarer at mesteparten av arbeidet skjer etter klokken 16. Da filmer han innledninger, legger på stemme og redigerer. Vanligvis blir det mellom én og fire videoer i uka.

– En video på 30 sekunder kan ta tre timer å redigere, forklarer han.

Kristoffer lager også innhold for Utdanningsforbundet og er en av deres lærerambassadører. I de videoene er ikke elevene med. Men videoene filmes i skolens lokaler.

Rektor: – Kan komme i en gråsone

Rektor ved Frogn videregående skole, Brit Marie Helle, følger selv Fremstad på Instagram og beskriver ham som svært profesjonell. Hun mener han viser fram idrettsfag på en god måte, med vekt på helse, aktivitet og fellesskap.

Når det gjelder sponsingen, understreker Helle at avtalene er mellom Fremstad og leverandørene. Skolen har selv takket nei til tilbud om sponsede klær og utstyr til idrettslinja.

– Sponsing generelt tar vi ikke del i. Det er forbud mot reklame i skolen.

Hun bekrefter at det sponsede utstyret som brukes i timene, tilhører Fremstad.

– Ja, det er privat utstyr som han bruker. Han driver også med andre ting, blant annet aktivitetsleker for barn og unge i nærmiljøet. Det er ikke vårt utstyr.

– Slik du vurderer det i dag, er det greit at han gjør dette gjennom sin private konto, med skolen og elevene som kulisser?

– Ja, jeg gjør det fordi jeg opplever at han er ryddig. Men andre kan reagere på det. De gangene de sponsede tingene er fremtredende, kan det komme i en gråsone. Men vi har sagt at vi ikke skal forbindes med sponsing. Den grensen er viktig å ikke gå over.

Helle ser også at det kan oppstå spørsmål om bruken av skolens lokaler når Fremstad lager innhold for Utdanningsforbundet. Samtidig viser hun til at skolen er arbeidsplassen hans.

– Når han er engasjert som idrettslærer på oppdrag for Utdanningsforbundet, blir det veldig rart å filme på en annen skole eller utendørs.

Når det gjelder filming av elevene, sier Helle at hun følger dette tett.

– Jeg har snakket med både Kristoffer og hans nærmeste leder om at ingen elever har kommet og klaget på at de har blitt filmet. Samtidig kan det selvfølgelig være vanskelig for 16–17-åringer å vurdere dette i alle situasjoner.

– Men de blir spurt, og de samtykker. Noen ganger er det elever som sier at de ikke vil, og da er de ikke med på filmen.

Faglig frirom

I det svenske forskningsprosjektet «Lärare och influencer? Sociala medier som arena för yrkesutövning» har forskere undersøkt hva som skjer med lærerrollen når lærere får et publikum i sosiale medier.

De har hovedsakelig fulgt lærere som deler undervisningsvideoer på YouTube, og som ikke tar del i sponsing. Det som startet som et ønske om å gjøre undervisningen mer tilgjengelig for egne elever, nådde etter hvert langt flere.

– Så blir det selvfølgelig en enorm bekreftelse å få så mange som ser på, så mye oppmerksomhet og så mange likerklikk. Det driver virksomheten videre, sier Christina Olin-Scheller, professor i pedagogisk arbeid ved Karlstads universitet.

Lærerne beskriver også kanalene som et faglig frirom, der de selv kan bestemme hvordan de vil legge opp undervisningen. Samtidig bygger de en personlig merkevare på fagkunnskapen og evnen til å formidle.

Forskerne omtaler dem som «edu-influensere» – influensere innen utdanning. Noen får en posisjon langt utenfor eget klasserom og blir hentet inn som eksperter i nasjonale sammenhenger.

Lærerne forskerne fulgte, betalte selv for produksjonsutstyret, og beskrev at de gikk økonomisk i minus. Samtidig forteller forskerne at synligheten også kan komme skolen til gode: Elever er stolte av å ha en kjent lærer, og lærerens profil kan brukes i skolens markedsføring.

Det reiser spørsmål om hvor lærerens private prosjekt slutter og arbeidet for skolen begynner.

– Hvordan håndterer en rektor det når man ikke driver denne virksomheten som en del av ansettelsen, men den likevel har veldig sterke koblinger til ansettelsen? Det tror jeg er et veldig viktig spørsmål, sier Olin-Scheller.

Når lærerprofilen også brukes til å selge produkter, mener forskerne at flere hensyn kommer inn.

– Jeg tror det er mye vanskeligere for lærerne på TikTok som også skal selge produkter. Da kommer mange flere variabler inn i merkevaren, sammenlignet med en merkevare som bygger på tillit og ikke på en markedslogikk, sier Ann-Christin Randahl, universitetslektor i didaktikk ved Göteborgs universitet.

Etiske retningslinjer

Forskerne viser til at de etiske grensene allerede har vært en stor diskusjon i Sverige.

Lärarnas yrkesetiska råd er positivt til at lærere deler erfaringer og viser frem undervisningen, men anbefaler ekstra varsomhet med bilder og videoer av elever. Rådet oppfordrer også til å unngå koblinger mellom læreroppdraget og egne kommersielle interesser. Debatten skjøt fart da en kjent svensk lærerprofil reklamerte for en robotstøvsuger i 2020.

Også i Norge har Lærerprofesjonens etiske råd kommet med klare anbefalinger om digital praksis for lærere. I deres råd står det blant annet: «Fotografering, filming og lydopptak av aktiviteter i barnehage og skole bør ha et pedagogisk formål og være forankret i institusjonens retningslinjer.»

Forskerne mener diskusjonen må handle om hvordan både elevene og lærerrollen fremstilles.

– Hva kan vi stå for, og hva blir ikke så bra på lengre sikt, selv om det kan være et morsomt poeng i øyeblikket? spør Marie Nilsberth, professor i pedagogisk arbeid ved Karlstads universitet.

– Det er ikke bare her og nå, i dag, at jeg skal synes det er greit. Jeg skal synes det er greit om ett år og om to år også, at denne filmen ligger ute.

Når lærerrollen brukes i kommersielle samarbeid, mener de at også lærerens troverdighet blir knyttet til produktene som selges. Det er en diskusjon både lærere og rektorer må ta, mener de.

– Hele utdanningssystemet bygger på at vi skal kunne stole på skoler og lærere. Det er et viktig etisk spørsmål. Men dermed er det ikke sagt at man kan forby lærere å legge ut innlegg. Det ville være problematisk på andre måter, sier Randahl.

Ingen negative reaksjoner

Et innlegg Fremstad har postet dagen før, kan bli et samtaleemne i klassen. Det gjør noe med relasjonen til elevene, og tonen mellom dem. 

– Det interessante med sosiale medier er at man til en viss grad visker ut privatlivet. Selv opplever jeg ikke at jeg deler så mye av privatlivet, fordi jeg ikke deler hverdagen på den måten. Men elevene opplever kanskje at de kjenner meg veldig godt.

Han er likevel opptatt av å beholde et tydelig skille mellom lærer og elev. 

– Det er kjempeviktig. Det er en forutsetning for å være en trygg voksen og leder i livene deres. Jeg er en de kan være trygge på, men jeg er også læreren deres og ikke kompisen.

Han mener det i hans tilfelle handler mye om hva han legger ut på sosiale medier.

– Hadde jeg lagt ut at jeg drikker med kompisene mine, så hadde det blitt feil for eksempel.

Innholdet skal tåle flere blikk enn følgernes.

– Dette skal være et prosjekt som er greit å vise til rektor, elever, foreldre og venner. Jeg har aldri fått noen negative reaksjoner på noe, og jeg har aldri lagt ut noe jeg ikke har kunnet stå inne for.

Fremstad mener selv han har en god følelse for hvor den grensen går.

– Jeg er veldig nøye på hva jeg legger ut. Det skal ikke stå i veien for yrket og rollen jeg har som pedagog. Da kan jeg ikke legge ut noe som står i konflikt med det.

Det er lenge siden lærergjerningen ble utført bak lukkede persienner. Fremstad er ikke alene om å ha et publikum langt utenfor sitt eget klasserom. Utdanningsforbundet bruker blant annet lærerinfluensere som «lærerambassadører» i sin kommunikasjon, og flere lærere har fått en følgerskare på ulike sosiale medier.

– Kan bli provosert

Kristoffer ser ikke på seg selv som en influenser.

– Men det kan det hende andre gjør, sier han.

At videoene fra Frogn VGS kan gi et bilde av skolehverdagen andre lærere ikke kjenner seg igjen i, er noe han tenker på.

– Noen kan sikkert bli provosert over at jeg «glæmmer» opp læreryrket. 

Mens noen lærere står med et par sure vester og slitne kanonballer, har har flunkende nytt utstyr til elevene sine. Derfor lager han også videoer med øvelser som ikke krever utstyr, forteller han.

– Lærere skal ikke måtte legge ut ting på sosiale medier i håp om å få nytt spikeballutstyr, liksom.

Selv er han 27 år, har ikke barn og syns det er gøy å holde på med sosiale medier. Han beskriver det som et overskuddsprosjekt. 

– Man skal ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet for at man ikke klarer å tilby det samme til elevene.

På det lysblå gulvet samles klassen i en sirkel igjen.

– Neste uke har vi tchoukball og tjukkasball. Så til de som har vanlige joggesko på seg i dag: Prøv å finne noen egnede innesko, sier Kristoffer, før han sender elevene i garderoben.  

Dina Jeanette Danielsen Dina Jeanette Danielsen Journalist

Jeg er journalist i Utdanningsnytt og Utdanning, hvor jeg har jobbet siden våren 2024. Tidligere har jeg jobbet i Aftenposten og NRK, og som frilanser for både lokalaviser og riksmedier. I Utdanningsnytt jobber jeg med saker om skole, barnehage og utdanningspolitikk, og er opptatt av å nå yngre målgrupper med journalistikken.