MEST LEST
Bedre resultater og en skoleøkonomi i balanse med blågrønt byråd
Debatt: Tallene for 2025 viser at økonomien i Osloskolen er under kontroll – og resultatene på vei opp igjen.
Publisert
Oslos blågrønne byråd fører en politikk for læring, trivsel og mestring i skolen. Under åtte rødgrønne år falt skolenes evne til å løfte elevenes læring, lese- og regneferdighetene gikk ned og mobbingen opp. Nå begynner disse pilene å peke i riktig retning igjen. I tillegg har vi fått skoleøkonomien i balanse.
Den rødgrønne opposisjonen har de siste årene brukt mye tid på å male skremselsbilder av skoleøkonomien og resultatene i Osloskolen. Nå foreligger fasiten: Den fortellingen stemmer ikke.
Tvert imot viser årsregnskapet for 2025 at skoleøkonomien i Oslo er tilbake i balanse – samtidig som de faglige resultatene går i riktig retning.
Det betyr ikke at jobben har vært enkel. Oslo-skolen har de siste årene stått i en krevende situasjon. Pandemien traff hovedstaden hardt, samtidig som elevtallene var rekordhøye. Behovet for flere ansatte økte raskt, og kostnadsnivået steg betydelig.
I etterkant har utviklingen snudd. Elevtallene faller, samtidig som kostnadene har fortsatt å øke – blant annet fordi nye lærere, med lengre utdanning, har høyere lønn. Dette er en nasjonal endring som ikke er kompensert av staten. Vi trenger dyktige lærere, og de fortjener hver krone av lønna de får, men tallene går ikke opp når staten pålegger noe de ikke dekker kostnadene til.
Dette byrådet har hatt en stor omstillingsjobb: Vi har måttet tilpasse kostnadsnivået til en ny virkelighet. Det har krevd tøffe prioriteringer ute på skolene. Nå viser resultatene at dette arbeidet har lykkes.
Fra underskudd til overskudd
I 2024 gikk skolene samlet med et underskudd på nær 120 millioner kroner. I 2025 er dette snudd til et overskudd på om lag 40 millioner kroner. Det er en forbedring på rundt 160 millioner kroner på ett år.
Byrådet har styrket skolene direkte med netto 390 millioner kroner siden 2023, samtidig som vi har vært tydelige på at skolene må gjøre en jobb for å tilpasse seg færre elever og høyere kostnader. Samlet har dette gitt skolene et langt mer forutsigbart grunnlag å styre på.
At skolene har snudd underskudd til overskudd er ikke et resultat av tilfeldigheter eller “flaks i regnskapet”. Det er resultatet av systematisk arbeid ute på hver enkelt skole, av rektorer og ansatte som har stått i krevende omstillinger.
Samtidig ser vi at de faglige resultatene utvikler seg positivt. Det betyr at omstillingen ikke har gått på bekostning av elevenes læring.
Det rokker ved premisset for krisebeskrivelsene fra opposisjonen. Når økonomien er i balanse og resultatene går opp, er det vanskelig å hevde at Oslo-skolen er på vei i feil retning, slik opposisjonen til stadighet påstår. Det stemmer rett og slett ikke med virkeligheten.
Økte lønnskostnader
Det betyr ikke at alt er løst. En av de største økonomiske utfordringene fremover ligger utenfor kommunens kontroll.
Den lengre lærerutdanningen har ført til betydelig høyere lønnskostnader. For Oslo alene vil det utgjøre nesten 550 millioner kroner i 2027 å kun opprettholde samme bemanning som i 2019. Dette er kostnader som i praksis må dekkes innenfor stramme kommune- og skolebudsjetter. Ap-regjeringen må ta ansvar.
Osloskolen er vår viktigste investering i fremtiden. Derfor har vi valgt å skjerme grunnskolen for rammekutt og prioritere midler til å gjennomføre nødvendige endringer på en ansvarlig måte.
Debatten om skoleøkonomi bør være basert på fakta, ikke krisebeskrivelser som ikke slår til.
Tallene for 2025 viser tydelig hva som er realiteten under blågrønt styre: Økonomien er under kontroll – og resultatene i Osloskolen er på vei opp igjen.
