– Terskelen for å få plass i spesialgruppe er skyhøy
Mens Oslo kommune utarbeider en ny strategi for elever med omfattende behov for individuell tilrettelagt opplæring, kommer foreldre med en tydelig beskjed: Det trengs et mangfold av tilbud, og nærskolen passer ikke for alle.
Publisert
Sist oppdatert
– Mange autister med omfattende tilretteleggingsbehov får i dag sitt skoletilbud i nærskolen. Men dette er ikke en god løsning for alle. Det må vi snakke høyt og ærlig om.
Det sa Anne Herstad fra FAU ved Abildsø skole da Oslo kommune nylig inviterte foreldrerepresentanter og ulike organisasjoner til innspillsmøte om barn med omfattende behov for individuell tilrettelagt opplæring.
Oslo kommune er nå i gang med å lage en ny strategi for hvordan disse elevene best skal ivaretas i skolen. Budskapet fra flere av deltakerne var at det trengs et mangfold av tilbud. Byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden (H) ga i stor grad innspillerne rett. Hun erkjente at dagens tilbud ikke er godt nok og varslet endringer.
Her kan du lese intervjuet med Midtgarden om temaet.
Plussklassen ved Abildsø skole er et byomfattende spesialskoletilbud for elever på 1.–10. trinn med sammensatte lærevansker, barneautisme og psykisk utviklingshemming. Herstad mener tilbud som dette må styrkes, ikke bygges ned.
– For terskelen for å få plass i en byomfattende spesialgruppe er skyhøy. Og den øker år for år, sa Herstad.
Les også: Oslo: Over halvparten av elever med autisme får avslag på spesialplass
– Må ta igjen tapte år
Herstad pekte på fordelene ved å legge byomfattende spesialgrupper for autister til 1–10-skoler med AKS, slik Abildsø og Karlsrud skoler i Oslo har.
– I de såkalte plussklassene kan det komme inn elever som kan være helt nedbrutt etter flere år i den ordinære skolen uten god nok tilrettelegging. Dette er elever som kan ha langvarig skolefravær eller som reagerer med utagering.
Hun viste til at det kan ta lang tid å bygge opp tryggheten hos elever som kommer til tilbudet etter flere vanskelige år i ordinær skole.
– Får man inn en sjetteklassing, kan man bruke et helt skoleår på å trygge vedkommende, og så i sjuende skal man begynne å ta igjen mange tapte år med læring. Da er det behov for kontinuitet mellom barne- og ungdomstrinnet for denne elevgruppa, sa Herstad.
Hun understreket også betydningen av et sammenhengende heldagstilbud.
– Vi mener at strategien må ta for seg behovet for AKS også for ungdomsskoleelever. Kunnskapsgrunnlaget fremhever god inkludering som et viktig mål, og det mener vi at Abildsømodellen leverer svært godt på, sa hun.
Les også: Inkludering av barn med barneautisme – når idealer møter en presset virkelighet
Vil bevare fagmiljøet
Herstad berømmet tilbudet ved Abildsø skole.
– Vi ønsker å fremsnakke Abildsømodellen som kjennetegnes av at de ansatte i plussklassen har høy spesialpedagogisk kompetanse. De jobber bevisst med skjerming, men også med inkludering av elevene i ordinær undervisning i enkelte fag, i kantina på ungdomstrinnet og på felles arrangementer og utflukter, sa Herstad.
Skoleledelsens forslag er å bygge videre på fagmiljøet i plussklassen og øke antall plasser når skolen skal rehabiliteres. Samtidig understreket Herstad at slike miljøer tar lang tid å bygge opp.
– Vi i Abildsø FAU mener at slike fagmiljøer ikke må brytes opp ved å flytte det ordinære ungdomstrinnet vårt vekk fra skolen. Disse kompetansemiljøene må ivaretas og styrkes, sa hun.
Savner tydeligere kvalitetskrav
Dorthe Aske representerte FAU og nærgruppa ved Bryn skole i møtet. Hun sa at hun leser forslaget til strategiplan med uro og savner konkrete og forpliktende krav.
– Elevene jeg snakker om blir ofte overveldet av støy, uro og store grupper. Samtidig er de avhengige av trygghet, struktur og forutsigbarhet for å kunne lære og fungere i skolehverdagen. Samtidig er dette elever med stort læringspotensiale dersom de får de rette omgivelsene og riktig tilrettelegging rundt seg.
Aske er bekymret for at ansatte med minst utdanning ofte blir stående med det største ansvaret for barna med de mest komplekse behovene.
– Skoler går i minus og det mangler materiell. I strategien beskrives det hvordan store midler tildeles skolene for å sikre individuell tilrettelagt opplæring. Men Barneombudet beskrev allerede i rapporten «Uten mål og mening» fra 2017 store forskjeller mellom skoler, manglende kompetanse og foreldre som i stor grad måtte drive frem tilbudet selv.
Mangler kontroll med kvaliteten
Aske mener det trengs tydeligere kvalitetskrav, sentrale føringer og sterkere oppfølging.
– I resten av skolen finnes det allerede systemer for styring og kvalitetssikring gjennom blant annet nasjonale prøver og oppfølging av læringsresultater. Men for barna med de mest omfattende behovene, finnes det få systemer som kontrollerer kvaliteten på den individuelle tilretteleggingen som faktisk gis.
Hun sa at mange foresatte opplever at ansvaret i praksis blir lagt på dem selv.
– Jeg håper og tror at intensjonen bak denne strategien er å skape et bedre og mer likeverdig tilbud for barn som trenger individuell tilrettelagt opplæring, og at barnas faktiske behov får styre utviklingen videre, ikke økonomi, kapasitet eller hva som er enklest for systemet, sa Aske.
