Det er mulig for personer med funksjonsnedsettelse å velge folkehøgskole

Vi viser til innlegget fra Tove Linnea Brandvik og Norges Handikapforbund, hvor det vises til en undersøkelse som hevder at svært få folkehøgskoler har et likestilt tilbud til funksjonshemmede elever, og som kritiserer at det ikke foreslås krav om tilgjengelighet for alle i forslaget til ny lov.

Vi har ikke sett svarene på undersøkelsen fra Handikapforbundet, men ønsker å nyansere bildet.

I dag har rundt 500 av de ca. 6000 elevene i folkehøgskolen en funksjonsvariasjon – fysisk, psykisk eller kognitiv. Folkehøgskoleloven § 4, slår fast at læringsmiljøet skal være utformet etter prinsippet om universell utforming, «så langt det er mulig og rimelig». Dette gjelder fortsatt, og departementet viser i lovproposisjonen til at flere andre lover og forskrifter ivaretar dette prinsippet – blant annet likestillings- og diskrimineringsloven, plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. 

Folkehøgskolerådet støtter derfor departementets vurdering om at det ikke bør innføres egne krav for folkehøgskolene utover det generelle regelverket.

Det stemmer, som Brandvik påpeker, at ikke alle folkehøgskoler har full tilgjengelighet for rullestolbrukere til alle rom eller til alle aktiviteter. Når det gjelder kantiner uten tilgjengelig atkomst, er dette ikke kjent for oss som en generell utfordring. Vi kjenner til enkelttilfeller der oppussing har midlertidig påvirket tilgjengeligheten. Vi vet også om skoler som har informert søkere på forhånd om dette. Vi takker for tilbakemeldingen om manglende informasjon på skolenes nettsider – dette tar vi med oss og vil følge opp.

Når det gjelder deltakelse på studiereiser, gjør skolene sitt beste for å tilrettelegge. En betydelig utfordring er imidlertid at elever med funksjonsnedsettelser ofte får avslag fra NAV på støtte til å gå på folkehøgskole. Dette skjer fordi folketrygdloven tolkes slik at oppholdet kun støttes dersom det er «nødvendig eller hensiktsmessig for opplæring i dagliglivets aktiviteter». En rullestolbruker trenger kanskje ikke støtte i undervisningen, men kan ha behov for bistand på studietur eller i internatet. Andre med funksjonsnedsettelser kan trenge hjelp til daglige rutiner som personlig hygiene, tidsstruktur, orden, mat etc. 

Oppgaver som «mor» har gjort, har ikke skolene ressurser til å dekke alene, uten ekstra støtte. Vi håper Norges Handikapforbund vil samarbeide med Folkehøgskolerådet i det videre arbeidet for å sikre bedre støtteordninger og et mer inkluderende folkehøgskolemiljø for alle.

Samtidig må vi være realistiske: Mange folkehøgskoler holder til i eldre bygninger, noen helt tilbake fra 1800-tallet. Pålegg om full tilgjengelighet til alle rom vil innebære store kostnader, som mange skoler ikke har mulighet til å klare.

Et krav om full tilgjengelighet til alle rom vil føre til nedleggelser, noe som vil redusere folkehøgskoletilbudet for alle – også for elever med funksjonsnedsettelser.

Folkehøgskolene skal være for alle – men for å få det til, trenger vi samarbeid, realistiske løsninger og god støtte fra myndigheter og samfunnsaktører. Vi ønsker alle unge velkommen til et spennende år på folkehøgskole.