På Tøyen skole har de klart å snu en negativ trend

«Den hvite flukten» ble beskrevet som et tog av etnisk norske skolebarn som gikk mot t-banen om morgenen  for å reise til andre skoler i Oslo, der det var flere som dem.

Igjen på Tøyen skole gikk det så å si kun barn med andre morsmål enn norsk.

Dette var for 12 år siden, i 2013. Det samme året ble Jan Even Sandal ansatt som lærer på skolen.

– Det var vondt for innvandrerforeldre å se at etnisk norske barn ikke hadde lyst til å gå på skole med deres barn.

Så mange fremmedspråklige barn var det på Tøyen, at man frem til 2013 delte inn klassene etter morsmål for å gjøre undervisningen mer praktisk. Et initiativ med gode intensjoner, men som ikke var i strid med opplæringsloven.

– Det var jo ikke lov å dele inn klassene på den måten. Så det ble reaksjoner og medieoppslag, og en endring fra skoleåret 2012 til 2013, sier Sandal.

På dette tidspunktet var det kun to norskspråklige elever på hele skolen. Å begynne på Tøyen i 2013 var et sjokk for læreren som tidligere hadde jobbet i helt andre miljøer.

– Jeg fikk en klasse den gangen som hadde bytta lærer veldig mange ganger, som jeg opplevde ikke hadde tillit til voksne. Og som kunne alle triks i boka for å spille ut læreren, sier han.

Sandal opplevde også  at elevene ikke mestret fagstoffet det var forventet at alderstrinnet skulle beherske. Det var elever som ikke hadde respekt for lærere.

Som rett og slett ikke hadde tillit til skolen.

– Det var noen måneder som var… Eller i hvert fall mange uker som var ekstremt krevende før jeg følte at jeg klarte det, sier han.

Snuoperasjonen på Tøyen

De var flere lærere som begynte samtidig på Tøyen skole i 2013. Kommunens bestemmelse om Tøyenløftet, som skulle løfte levekårene i bydelen, hadde positive innvirkninger på skolen. Etter hvert begynte også engasjerte foreldre å ta tak i utfordringene i miljøet på og rundt skolen.

– Det var en sånn endringsstemning det året. All ære til de foreldrene som tok tak i det, sier Sandal.

Foreldrene på Tøyen startet en femårsklubb, som skulle gi barn og voksne muligheten til å bli kjent og danne et fellesskap i overgangen mellom barnehage og skole. På Tøyen skole ble SFO gratis. 

Dette og mye mer ble starten på en snuoperasjon som skulle få de etniske norske barna tilbake på Tøyen skole. Hva som skjedde og hvordan de gjorde det, kan du høre i podkasten Snuoperasjonen på Tøyen.

Ingen vite å bytte skole

Adrian Farner Rogne ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på flyttemønstrene i Oslo. Blant annet har han undersøkt om familier med norskfødte foreldre og barn i større grad flytter vekk fra skoler hvis det er en høy andel elever med innvandrerbakgrunn på skolen.

Det viser seg at historien fra Tøyen skole er ganske vanlig.

– Det vi finner, er en tendens til flytting vekk fra skoler med en høy andel minoritetselever, sier han.

Årsaken til at familiene flytter, sier ikke forskningen noe om. Derimot har kollegaene til Rogne undersøkt om det har noen hensikt å bytte til skoler med flere etnisk norske barn.

Det er det ikke, ser det ut til.

– I forskning på hvor stor betydning det har å ha en høy andel minoritetselever i klassen, finner man generelt ikke kjempestore effekter av det. Om noe så finner man at det har noen positive effekter på karakterer og sånn. Men de effektene er uansett veldig små, sier Rogne.

Det som betyr mest for hvordan elevene mestrer skolen, er arv og miljø knyttet til familiebakgrunn, forteller Rogne. Han har selv barn på Tøyen skole. Og selv om han applauderer tiltakene som har blitt satt i gang i bydelen, tror han ikke det nødvendigvis er mulig å kopiere modellen til alle andre skoler i Oslo. Det har nemlig krevd et stort engasjement fra foreldrene.

– Det er ikke foreldrenes personlige engasjement som driver skolesegregeringen i Oslo. Det er bostedssegregeringen. Til syvende og sist er det et politisk ansvar hvordan man legger opp boligstrukturen, og hvilke tiltak man setter i gang for å påvirke segregeringsmønsteret, sier han.