LO: Rekordsøkning til yrkesfag– det offentlige må ta inn flere lærlinger

Årets søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at 55 prosent av søkerne til vg1 har yrkesfag som førsteønske. Samtidig risikerer mange å stå uten læreplass, selv om bedriftene skriker etter fagarbeidere.

– Å ha lærlinger er en samfunnsoppgave

LO har lenge vært opptatt av å heve statusen til yrkesfagene og sikre flere læreplasser. Tidligere i år sa Tinnlund til FriFagbevegelse:

– Det er gjort et stort arbeid med kvaliteten i utdanningen. Ungdommen har lyttet. Da blir det også viktig å sikre at de faktisk kan få fagbrev.

Tinnlund har yrkesopplæring som ett av sine ansvarsområder i LO.

– Det er viktig for meg å få fram at vi er veldig glade for at flere søker yrkesfag, understreker hun overfor Yrke.

Hun sier til Yrke at mye har skjedd i arbeidet med å få flere godkjente lærebedrifter. Som et eksempel viser hun til samfunnskontrakten fra 2011. Det var en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, med en ambisjon om å øke antallet læreplasser med 20 prosent. Det overordnede målet var at alle skulle få læreplass. Avtalen ga resultater, men dagens tall viser at det fortsatt gjenstår arbeid.

– Fra 2011 til skoleåret 2024/2025 så vi at antallet godkjente lærebedrifter økte fra 24 128 til 27 807. Ved den siste tellingen var det likevel bare 21 393 som hadde lærling, sier Tinnlund.

– Noen bedrifter tenker at de ikke skal rekruttere akkurat nå, og at de vil vente. Men vi håper alle godkjente lærebedrifter faktisk hele tiden har lærling. Dette er en samfunnsoppgave, legger hun til.

Stat og kommune dårligst til å ta inn lærlinger

I Norge følger de fleste lærefagene i yrkesopplæringen den såkalte 2+2-modellen: først to år i skole, deretter to år i lære i bedrift. Elever som ikke får læreplass, får i stedet tilbud om opplæring i skole. Dette er ikke godt nok, slår Tinnlund fast.

– Vi vil helst at elevene skal få læretid i bedrift. Elevene får ikke den samme læringen hvis opplæringen gjennomføres som et skoleløp.

Hun mener det offentlige i enda større grad må på banen dersom flere elever skal få læreplass.

– De som er dårligst til å ta inn lærlinger, er faktisk stat og kommune. De har mulighet til å ta inn lærlinger innenfor mange fag.

Det finnes allerede ordninger som skal sikre bruk av lærlinger i offentlige prosjekter, men kravene praktiseres ulikt rundt om i landet. Norgesmodellen stiller landsdekkende krav ved offentlige anskaffelser. Det finnes også lokale modeller med strengere krav. Tinnlund trekker blant annet fram Oslomodellen og Sarpsborgmodellen, der det stilles strengere krav til hvor stor del av arbeidet som skal utføres av lærlinger.

Fleksibilitet til nytte eller ulempe?

I dagens utdanningssystem kan elever velge påbygg til generell studiekompetanse i stedet for å fullføre med fag- eller svennebrev. Tinnlund har forståelse for at dette kan være en god løsning, fordi elevene får mulighet til å ombestemme seg. Samtidig mener hun at ordningen kan gå ut over dem som virkelig ønsker å fullføre med fagbrev.

Tinnlund peker på at noen elever velger yrkesfag uten å ha tenkt å fullføre. Etter to år søker de påbygg fordi de vil studere ved en høgskole eller et universitet.

– Påbyggingen er et tøft studieløp der mange ramler av, sier hun.

– Vi vil gi elevene mulighet til å ombestemme seg, men enkelte har allerede bestemt seg for å ta påbygg før de begynner på utdanningen. Skal vi da stoppe muligheten til å velge påbygg? spør hun retorisk.

– Det er en utfordring.

Tinnlund mener også at utdanningstilbudet i større grad bør dimensjoneres etter arbeidslivets behov.

– Vi prøver som parter i arbeidslivet å anbefale hvor mange plasser som skal opprettes. Det skaper et problem dersom det opprettes flere klasser enn det er grunnlag for i arbeidslivet. Hvis elevenes førsteønske alltid skal følges, kan det hende det opprettes flere klasser uten læreplasser i den andre enden.

Videregående opplæring må tilpasses arbeidslivets behov

Samtidig sliter bedrifter med å få nok lærlinger.

– Mangelen på fagarbeidere er et stort problem for næringslivet, sier Anne Louise Aartun Bye.

Hun er avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO. Bye opplyser at NHOs medlemsbedrifter manglet anslagsvis 2400 lærlinger i 2023.

I likhet med Tinnlund mener Bye at arbeidet starter i videregående skole. Hun understreker også betydningen av ikke å overdimensjonere utdanningsprogrammer der sannsynligheten for å få læreplass er lav.

– NHO er opptatt av at fylkeskommunene i større grad dimensjonerer tilbudet i videregående opplæring etter arbeidslivets behov.

Bye mener videre at det er viktig å stille krav til miljø, lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger, slik at seriøse bedrifter får kontrakter.

– Vi er opptatt av at det skal være konkurranse, sier hun.

Bye mener at mindre kontrakter kan gjøre det lettere for små og lokale bedrifter å delta i konkurransen.

Hun viser til anskaffelsesloven § 5 h, som trådte i kraft 1. juli. Bestemmelsen innebærer at offentlige oppdragsgivere i bestemte tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter skal stille krav om at leverandøren er tilknyttet en lærlingordning.

Etter opplæringsloven er det fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter, etter en faglig vurdering fra yrkesopplæringsnemnda. Godkjenningen må være på plass før bedriften kan ta inn lærlinger, og faller bort to år etter at den siste kontrakten om opplæring er avsluttet.

– Arbeidslivet må stille med nok læreplasser

Sindre Lysø (Ap), tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, sier at regjeringen sammen med Sp og SV har satset stort på yrkesfag de siste årene. Han er nå konstituert statssekretær i Barne- og familiedepartementet.

Lysø mener de høye søkertallene er et resultat av satsingen, men understreker at arbeidslivet selv må ta ansvar for å stille med nok læreplasser.

– Derfor har Arbeiderparti-regjeringen skjerpet kravet til bedrifter som jobber for det offentlige, sier Lysø.

Han viser til den såkalte lærlingklausulen, som er videreført i anskaffelsesloven. I kontraktene som omfattes av bestemmelsen, skal minst én lærling delta, og minst 10 prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger.

– I praksis betyr dette at større kontrakter får krav om å ha flere enn én lærling, fortsetter Lysø.

Han legger til at lærlingklausulen skal evalueres for å se om den har ønsket effekt.

Lysø sier at det også er gjort flere tiltak for å sikre at flest mulig kvalifiseres til arbeidslivet.

– I år bruker vi nesten 1 milliard kroner på at flere ungdommer og voksne både fullfører og kvalifiseres til arbeidslivet.

Ifølge Lysø går pengene blant annet til flere læreplasser og ordningen «Fagbrev på jobb». Midlene skal også bidra til at de som trenger det, får lengre tid til å fullføre videregående opplæring, og at de som ønsker det, kan ta et ekstra fagbrev.

– Norge vil ha behov for mange fagarbeidere

I likhet med Bye mener Lysø at fylkeskommunene har ansvaret for å dimensjonere utdanningstilbudet. Dette må gjøres i samarbeid med arbeids- og næringslivet i regionen, sier han.

– I dette arbeidet skal de legge stor vekt på samfunnets behov for kompetanse. Norge vil ha behov for mange fagarbeidere fremover, spesielt innen helse, skole og forsvar.

Han legger til at det blir færre mennesker i yrkesaktiv alder, noe som gjør at ressursene må brukes smartere. For at lærlinger og bedrifter skal finne hverandre, mener Lysø at arbeidslivet må være synlig blant ungdom.

– I en tid der det vil bli kamp om kompetansen, er det lurt av bedrifter og kommuner å tilby læreplasser for å knytte seg tidlig til ungdommen og vise at akkurat deres bransje eller bedrift er riktig for dem, sier han.

Lysø presiserer at det i en forskrift til opplæringsloven står at fylkeskommunen skal fortsette arbeidet med å finne læreplass, selv om eleven har startet på et annet opplæringstilbud.

Tinnlund mener også at bransjer som trenger lærlinger, i større grad må synliggjøre behovet overfor skoler i nærmiljøet.

– Én ting er byggeprosjekter, men det finnes også andre typer fag der bedrifter trenger lærlinger, men der det ikke er en ordentlig lærlingordning. For eksempel ved anskaffelse av datasystemer. Der er det ikke alle steder det er en ordentlig lærlingordning.

Hun legger til at det er viktig at elevene får riktig rådgivning, slik at de vet hvilke muligheter som finnes i nærområdet.

Tilrettelegging kan øke motivasjonen

På spørsmål om frafall understreker Tinnlund betydningen av et målrettet arbeid. Samtidig påpeker hun at frafall ikke bare er en utfordring i yrkesfagene, men også i akademiske utdanninger.

Hun mener grunnlaget legges allerede i barneskolen, uavhengig av hvilken retning elevene senere velger. Tinnlund mener derfor at regjeringens arbeid for å gjøre undervisningen mer praktisk er viktig.

– Vi har blitt veldig akademisert de siste ti årene. Mange skoler er i dag verken tilrettelagt for å ha verksted, sløyd eller andre praktiske fag.

Tilrettelegging fra de tidlige skoleårene kan være viktig for å få flere til å fullføre, mener hun.

– Mange kommer inn i videregående med store mangler. Ikke alle passer en 2+2-modell. Er eleven veldig skolelei, passer det kanskje å få den praktiske delen først. Kanskje kan dette øke motivasjonen til å fullføre med fagbrev etterpå.

– Vi har flere prøveordninger i ulike fylker, som 0+4 eller 1+3, med fire eller tre år i bedrift.

For voksne og andre som ikke følger det ordinære opplæringsløpet, finnes det også flere veier til fagbrev.

– Det er mange ulike tilretteleggingsmuligheter, og vi jobber hele tiden med flere veier til å få et fagbrev, sier Tinnlund.

Tinnlund viser blant annet til muligheten for å gå opp som praksiskandidat etter fem års relevant praksis. Hun nevner også «Fagbrev på jobb», der arbeidstakere kan få veiledet opplæring i arbeidslivet dersom de kan dokumentere minst ett års praksis i lærefaget. I tillegg finnes det muligheter for å ta utdanningen i mindre moduler.

– Det viktige er at nivået på faget ikke blir svekket, avslutter Tinnlund.

Aldri før har flere søkt yrkesfag enn nå

Ny forsknings-rapport: Dette ser bedriftene etter når de velger lærling