Stanser utlån av skolelydbøker:
– Kanskje jeg bare må droppe videregående

– Kanskje det er best for meg å bare satse på å få meg en jobb, sier Wiebe Kroder-Schille.

Etter sommerferien skal 17-åringen etter planen  begynne på andre året på studiespesialiserende på Frogn videregående skole i Drøbak. Men dersom ikke regjeringa endrer en ny regel om skolelydbøker, ser han ikke lyst på videre skolegang. 

I fjor lånte han skolelydbøker fra Statped. Det samme gjorde nesten 10 000 andre elever, viser tall  Dysleksi Norge har hentet fra Statped. Av disse var det elever med dysleksi, ADHD, svaksynte, blinde og andre.

Etter sommeren er det bare svaksynte og blinde som får låne dem. Det kan ramme Wiebe hardt.

Han har allerede gått et år på videregående og stortrives. Også med fagene. Det var ikke gitt. 

– På barneskolen følte jeg meg annerledes. Jeg klarte ikke det alle andre fikk til, og forstod ikke hvorfor, sier han.

Det ble tidlig klart at han hadde dysleksi, en diagnose som innebærer at en har et sett av prosesseringsvansker som påvirker tilegnelsen av lesing og staving.

– Jeg bruker så mye tid og energi på å lese at når jeg er ferdig med en kort tekst er timen over. Det gjør jo at jeg kommer bakpå hele tiden.

Men på ungdomsskolen fikk han tilgang til skolelydbøker. Det er Statped, et direktorat under Kunnskapsdepartementet, som produserer lydbøkene. Og fram til nå har alle elever med behov fått låne dem. Med hjelp av lydbøkene, og andre hjelpemidler klarte Wiebe å få 5 i snitt da han gikk ut av ungdomsskolen. Og det første året av videregående har også gått veldig bra.

– Nå er jeg en av de flinke i klassen. Jeg kan til og med hjelpe andre med å forklare ting. Tar de fra med skolelydbøkene så er jeg rett tilbake til barneskolen, der jeg satt og ikke fikk til noen ting. Det vil jeg ikke, sier Wiebe. 

Moren vurdere å lese inn bøkene selv

Wiebe rammes av en endring politikerne har bestemt; Statped sitt mandat er endret. Der de tidligere kunne bistå skoler og låne ut disse bøkene fritt, er det fra høsten bare svaksynte og blinde elever som får låne dem.

Tall Dysleksi Norge har hentet inn viser at det i fjor bare var 82 elever i denne gruppen, noe som betyr at de over ni tusen andre som brukte skolelydbøker nå mister tilgangen.

Selv om bøkene finnes, får ikke Wiebe lenger låne dem. 

– Da jeg hørte om denne endringen tenkte jeg at nå må jeg gå ned i stilling for å fungere som sekretær for Wiebe, sier Kristine H. Kroder-Schille.

Hun er lærer og jobber selv i en videregående skole. Og hun er moren til Wiebe. Lærerjobben må hun kanskje kutte ned på.

– Wiebe er helt avhengig av å høre pensum på lyd, og dersom han ikke får låne bøkene som allerede er lest inn, må nok jeg sette meg ned og lese dem inn.

Hun forklarer at sønnen er helt avhengig av hjelpemidler.

– Han er flytende i hjelpemidler! Og skolelydbøker er det viktigste av alle. Uten dem har han ikke sjans til en selvstendig skolegang.

Da moren fortalte ham om endringen og hva det betydde for ham, ble han fortvila.

– Hvordan kommer jeg til å klare dette, var det første jeg tenkte. Også spurte jeg henne om hvorfor, sier Wiebe.

Og det kunne ikke moren svare på. Hun forstår det ikke selv. 

– Det regjeringa nå gjør er å presse motiverte og flinke elever ut av skolen. Disse bøkene er så viktige for mange elever, hvorfor skal de ikke lenger få bruke dem? spør hun.

Kommunene må kjøpe inn lydbøkene selv

Utdanningsnytt har stilt spørsmål til Kunnskapsdepartementet om denne saken, men ble henvist til Stortingets nettsider.

Her har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun svart på spørsmål fra blant annet SV-politiker, Sunniva. H. Eidsvoll . Hun lurte på: "Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å forhindre at elever med dysleksi mister tilgang til læremidler og faginnhold som følge av avviklingen av skolelydbokordningen fra skoleåret 2026/2027?"

Kari Nessa Nordtun svarer at hun stoler på at kommunene selv vil kjøpe inn lydbøker til elevene. "Dagens digitale læremidler fra forlagene er blitt bedre alternativer for elever med dysleksi og andre lesevansker. Det er spesielt viktig at kommunene prioriterer innkjøpene …"

Hun viser også til at det er satt av penger til innkjøp av trykte lærebøker.

"Det er i tillegg satt av 140 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 til tilskudd til økt kjøp av trykte lærebøker, og i retningslinjene er det åpnet for at kommunene kan bruke inntil 10 prosent av tilskuddsmidlene til digitale versjoner til elever med dysleksi og andre lesevansker."

Frykter at kommunene ikke har råd til lydbøker

Dysleksiforbundet er bekymret over ministerens holdning.

– Kunnskapsministeren ser ikke hele bildet. For det første er ikke alle skolebøker tilgjengelig gjennom forlagene, og for det andre er det ikke gitt at skolene kjøper dem inn til elevene sine. Særlig i dagens situasjon med presset kommuneøkonomi, sier Caroline Vigestad Solem, generalsekretær, Dysleksi Norge.

Kristine Schille mener også at kunnskapsministerens forslag til løsning ikke vil fungere.

– Innkjøp av trykte bøker vil jo åpenbart ikke hjelpe noen av gruppene som i dag har vært omfattet av skolelydbok-ordningen. Det at det åpnes for at 10 prosent av de øremerkede midlene kan benyttes til innkjøp av digitale læremidler er virkelig ikke en erstatning for ordningen som den har vært frem til nå.  Det vil lage store forskjeller fra skole til skole og ikke sikre en tilpasset opplæring som eleven har krav på, sier hun.

Som både mor og lærer har hun sett hvor viktige lydbøkene er for de som trenger dem. 

– Jeg tenker at dette vil være med på å øke forskjellen mellom elever.  De som kommer fra hjem der foresatte kan kjøpe digitale skolebøker, opplesningsverktøy som smartbriller eller scannepenner selv, får helt andre muligheter enn de elevene som bare må håpe på at kommunen prioriterer digitale hjelpemidler på allerede sprengte budsjetter.

Wiebe håper regjeringa går tilbake på denne endringen og gjør det mulig for ham å låne bøkene han trenger fra Statped.

Hvis ikke kan fremtida sånn som han har sett den for seg, bli en helt annen. 

– Jeg vil studere og utdanne meg til psykolog, eller ta et annet studie som gjør at jeg kan jobbe med mennesker. Men jeg vet at dersom jeg mister lydbøkene, da kommer snittet mitt til å rase og jeg har ikke sjans til å komme inn på det jeg ønsker, sier han. 

Frykter at elever ikke fikk hjelpemidlene de trengte på eksamen

DEBATT Læremidler 

Nå mister elever med dysleksi skolebøker!