Gratis barnehage er symbolpolitikk
Debatt: Gratis barnehage for alle løser svært lite. Tvert om skaper det større problemer i hele barnehagesektoren.
Publisert
I 2003 ble det inngått et historisk barnehageforlik i Norge. Initiativet kom fra SV og FrP, og flere partier kom til. Viktige mål var full dekning og likebehandling av kommunale og private aktører. Egenandelen skulle være lav og universell, og det ble derfor innført en makspris som sikrer lik tilgang uavhengig av inntekt. Forliket kan sees på som norsk velferdsreform eller sosialdemokrati på sitt beste: Valgfrihet kombinert med likhet.
Barnehagesektoren er den delen av utdanningsløpet hvor andelen private er klart høyest. I motsetning til resten av utdanningsløpet, er det egenandel. Samtidig er barnehage den delen av utdanningsløpet som år etter år, gjør det klart best på undersøkelser om tilfredshet.
I likhet med Rødt, går SV inn for gratis barnehage. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2025, ble det satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, som har sett på hvordan gratis barnehage kan innføres. De har altså ikke utredet om det bør innføres. Styremedlem i PBL, Jennie Furulund har vært med i den partssammensatte arbeidsgruppen. PBL mener vi lys av rapporten bør drøfte hva gratis barnehage for alle kan bety, og om det er et godt tiltak sett i lys av viktige utfordringer i barnehagesektoren.
Gratis barnehage – en dårlig idé i seg selv
Det er særlig svært kritikkverdig at Arbeiderpartiregjeringen ikke følger opp barnehageforliket og gjentatte stortingsvedtak om å dekke kostnader til pensjon for ansatte i private barnehager. Gratis barnehage bør ikke prioriteres og er en dårlig idé i seg selv. Fra og med 1. august i fjor ble barnehageprisen redusert fra 2000 til 1200 kr pr i måneden. Det beregnet til å koste skattebetalerne 988 millioner kroner. En ordinær familie med to barn i barnehage betaler da om lag 11 500 kroner mindre for barnehage pr år. Noen påstår at besparelsen er høyere, men sannsynligvis utelates da at småbarnsfamilier får høyere skatt, fordi berettiget foreldrefradrag kan bli mindre når barnehageregningen er så lav.
For nyetablerte småbarnsfamilier med høyt lån, og middels inntekt – og for andre med sårbar familieøkonomi – kan billigere barnehageregning være viktig. Det bør likevel ikke hindre en diskusjon om gratis barnehage for alle, også dem med middels eller høy inntekt, er riktig bruk av ressurser. For lavinntektsfamilier er gratis barnehage til alle til liten hjelp. Det er allerede ordninger for dem med lav inntekt som sikrer gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling
Innhold og struktur er avgjørende
Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status er innhold- og prosesskvalitet, det vil si etterlevelse av rammeplan og gode relasjoner til barnet for å utvikle sosiale ferdigheter, avgjørende. God strukturkvalitet som bemanning er også viktig. Uansett hvilke kvalitetsbegrep som vektlegges, vil ikke gratis barnehage til alle, være til hjelp. Arbeidsgruppen antyder at moderasjonsordningene er kompliserte og at det kan være stigma knyttet til det å ta i bruk moderasjonsordninger. Flere kommuner løser dette enkelt. PBL mener at det er bedre å lære av de kommunene som får dette til enn å bruke 2,4 milliarder kroner på at barnehage skal bli gratis for alle.
Høyt sykefravær er en stor utfordring i sektoren. Det er sammensatte årsaker til det høye sykefraværet, men gratis barnehage hjelper ikke. Barnehager må avlyse tur eller andre aktiviteter på grunn av høyt sykefravær og mangel på vikarer, men gratis barnehage hjelper ikke. Det er store rekrutteringsutfordringer og fortsatt for lave søkertall til barnehagelæreryrket. Gratis barnehage løser ikke disse utfordringene. Et yrke uten gode pensjonsordninger er ikke attraktivt. Pensjonssaken løses ikke med gratis barnehage. Tvert om.
Det er store forskjeller mellom hvor mye ressurser som brukes på barnehagesektoren i ulike kommer. Arbeiderpartiet sier ofte at de ønsker «likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet». De fleste er nok enig i det målet, men gratis barnehage hjelper ikke.
Det er et tverrpolitisk mål at velferdsordningene skal være omfordelende og forhindre forskjeller, men gratis barnehage hjelper ikke. Gratis barnehage til alle anslås å koste om lag 2,4 milliarder kroner. Dette er penger som kan brukes på en annen og bedre måte.
Representanter for ansatte og foreldre har vært kritiske til mye billigere eller gratis barnehage. Foreldreutvalget for barnehage (FUB) har kritisert forslaget: «Dette er helt feil bruk av ressurser. Alle penger som går til barnehage, må brukes på å løse bemanningskrisen og heve kvaliteten på barnehagetilbudet. Det som skjer nå, er heilt feilslått ressursbruk.»[i]
Utdanningsforbundet har sagt følgende om mye billigere eller gratis barnehage: «Det vil være en alvorlig feilprioritering i dagens situasjon.»[ii] Utdanningsforbundet og andre argumenterer snarere for å prioritere en styrket bemanningsnorm. Hvorvidt dette er mulig å realisere i en situasjon med trang kommuneøkonomi, og begrenset tilgang på arbeidskraft er usikkert.
Det er usannsynlig at vi klarer å rekruttere de få barnefamiliene, som av ulike grunner ikke bruker barnehage, til barnehage, om det blir gratis for alle. Sannsynligvis er mer målrettede tiltak, og anerkjennelse av at familier har ulike verdier og gjerne er opptatt av barnehagens kvalitet, mer avgjørende. Vi må huske at barnehage ikke er obligatorisk i Norge. Også i Norge anerkjennes det at det i familiesfæren skal være en viss valgfrihet.
Mer ustabil etterspørsel
Gratis barnehage kan gjøre etterspørselen etter barnehage litt høyere, men også mer ustabil. Det blir vanskeligere for barnehagene å planlegge hvis de ikke vet om foreldre leverer barnet til et tilbud, som de uansett ikke betaler for. Samarbeidet mellom barnehage og hjem kan svekkes. Det offentlige bruker i dag betydelige ressurser på barnehage, om lag 70 milliarder i året, som tilsvarer nesten 11 prosent av kommunenes utgifter. Andelen foreldrene betaler er svært lav. Det er med andre ord sterke insentiver for å sende barn i barnehage. Dekningsgraden for barn mellom 1 og 5 år var i 2024 på 94,4 prosent. For barn over 3 år er dekningsgraden over 97 prosent.
Vi kan ikke avvise at en egenandel som slår inn hvis en familie får økt inntekt kan svekke insentivet til å arbeide noe, men dette er trolig marginalt. Det er mulig at moderasjonsordninger bør justeres for å styrke insentiver til både arbeid og deltakelse i barnehagen. Gratis barnehage for alle vil fjerne slike utfordringer, men det er etter vårt syn en for høy kostnad for å fjerne et begrenset problem.
Ressurser til barnehagesektoren må prioriteres klokt hvis vi skal ivareta og utvikle denne viktige delen av utdanningsløpet. Innføring av gratisprinsipp er ikke avgjørende for en mer inkluderende barnehagesektor. Det er likhet i tilgang og valgfrihet som bidrar til likere muligheter for barn med forskjellig utgangspunkt.
En barnehagesektor med likeverdig tilbud med høy kvalitet, krever andre prioriteringer enn gratis barnehage til alle.
