Lærere og andre ansatte innenfor skoleverket må ha kunnskap om traumeforståelse

Frp vil ha spesialskoler for de mest utagerende elevene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (AP) mener det fort blir en rekrutteringsarena for kriminelle aktiviteter. Frps begrunnelse er at mange får skolehverdagen sin ødelagt av elever med langvarige, komplekse adferdsvansker. 

Vi skylder alle de andre elevene ro og fokus på læring i klasserommet, sier Frp.
Men er det riktig å skyve barna med adferdsproblemer bort fra sitt nærmiljø?

Kunnskapsministerens bekymring er at lav terskel for å sende bort elever som har utfordringer fra sitt nærmiljø, og dele opp elever varig etter nivå, vil gi et helt annet samfunn i Norge.

Det vi med sikkerhet vet er at barn og unge med adferdsvansker er økende. Utagerende adferd er ofte et skrik om hjelp. Skolenorge har for liten kompetanse om barn og unge med adferdsproblemer. 

Vi hører stadig om elever som fikk diagnosen dysleksi først i voksen alder, uten at det ble avdekket i barneskolen. De gikk gjennom hele grunnskolen uten å få den tilpassede lese- og skriveopplæringen de hadde krav på. I dag har vi heldigvis mange lærere med god kompetanse på å avdekke lese- og skrivevansker på et tidlig tidspunkt. Den samme kompetansen har ikke lærerne når det gjelder barn og unge med adferdsvansker. Ofte tenker vi ADHD, kanskje kan barnet medisineres? ADHD-medisin kan bidra til at barnet blir mindre hyperaktivt og mindre impulsivt, og mange synes det er lettere å konsentrere seg om skolearbeidet når man har tatt medisin.

Men ikke alle barn med adferdsproblemer har ADHD. Skolenorge har for liten kunnskap til å avdekke årsaken til adferdsproblemene. Barn og unge som opplever traumatiserende hendelser, og som utvikler PTSD (posttraumatisk stresslidelse) er økende i samfunnet. Kjennetegn hos barn med posttraumatisk stresslidelse er at de kan ha vansker med følelsesregulering, et negativt selvbilde og vansker med relasjoner til andre. De kan få raserianfall, søvnvansker og bli rastløse. Ofte får disse barna diagnosen PTSD først i voksen alder.

Posttraumatisk stresslidelse er en angstlidelse som kan oppstå hos mennesker som har vært utsatt for særlig skremmende og redselsfulle opplevelser slik som grov vold, mishandling, overgrep, alvorlig omsorgssvikt, langvarig mobbing, krig og opphold i krigsområder. Det kan være barn som har vært på flukt eller at nære personer plutselig dør. Det å ha gjennomlevd gjentatte traumatiske påkjenninger, kan utløse et behov for å trekke seg unna sosialt liv. Noen kan utvikle en adferd som det ikke er lett å forholde seg til. Det kan være selvskading og utagerende atferd.

Det er mange bakenforliggende årsaker til at barn utvikler adferdsvansker. Mange barn og unge skriker om hjelp, og av og til kommer hjelpen dessverre for sent.

I likhet med barn med dysleksi, trenger vi kunnskap om PTSD. Lærere må få kunnskap om traumereaksjoner og hvordan man skal møte disse reaksjonene. Det er viktig at lærerne forstår barns adferd og reaksjonsmåter, og ikke kun omtale dem som barn med adferdsvansker.

Lærere og andre ansatte innenfor skoleverket må ha kunnskap om traumeforståelse, noe som vil føre til ny praksis i behandling av traumatiserte barn og unge. Man må ha kunnskap og forståelse om hva som kan fremprovosere utagerende adferd. Barn og unge utsatt for gjentakende traumatiske hendelser kan ha vansker med å lære seg regulering av følelser. De kan bli oppfattet som utagerende, uforutsigbare og i konstant konflikt med vanlige normer. Det kan være en stor utfordring å møte disse barna og ungdommene. Lærere kan føle seg hjelpeløse i situasjonen. Det kan igjen føre til at barnet eller ungdommen møtes med straff og negative konsekvenser, noe som ytterligere forsterker deres utagerende eller tilbaketrekkende adferd. 

Vi forstår at det er viktig med kunnskap om dette temaet. Tidlig hjelp er viktig. Kanskje kan vi med mer kunnskap inn i lærerutdannelsen møte disse barna på en langt bedre måte og unngå at de senere blir tatt bort fra sitt nærmiljø, og plassert på institusjon eller spesialskole.