Tidlig innsats nå – for våre barns fremtid

Bak tørre tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) skjuler det seg en virkelighet som bekymrer meg dypt som byråd: Flere av våre barn og unge enn noen gang får en ADHD- eller autismediagnose. Dette er ikke bare statistikk; det er barn som trenger vår hjelp – nå. Økningen er spesielt tydelig for ADHD blant tenåringsjenter etter 2020, og vi ser også at flere yngre barn, særlig jenter, får en autismediagnose.

 Dette er ikke bare tall og statistikk; det handler om enkeltmennesker og familier som trenger støtte og forståelse. Som byråd for oppvekst og utdanning er jeg dypt bekymret for denne utviklingen. Det haster med å styrke innsatsen tidlig i barnas liv og sikre at barnehager og skoler har det de trenger.

Ukentlig besøker jeg barnehager og skoler og blir dypt imponert over den utrettelige innsatsen de ansatte legger ned for barna våre. De strekker seg langt for å tenke nytt og tilpasse opplæringen til hvert enkelt barns behov. Men de roper også varsko: Det trengs mer kunnskap, mer tid og større økonomisk handlingsrom for å møte utfordringene. Vi må forstå mer om hvorfor disse økningene skjer, og hvordan vi bedre kan fange opp jenter, som ofte kan vise andre tegn på ADHD og autisme enn gutter. 

Tidlig innsats er nøkkelen 

Det handler om å gi riktig hjelp så tidlig som mulig, gjerne allerede i svangerskapet gjennom en styrket helsestasjonstjeneste, og videre i barnehage og skole. Forskning, blant annet en studie fra Trondheim kommune om barn med autismespekterforstyrrelser, viser tydelig at gode, persontilpassede tilbud og et tett samarbeid med foreldrene gir de beste resultatene. Kunnskapen om hva som virker, må spres og tas i bruk over hele landet.

FHI peker også på at sosiale forskjeller spiller inn. Barn fra familier med lavere inntekt har en høyere risiko for å få slike vansker, og vi ser ulike mønstre knyttet til innvandringsbakgrunn for ADHD og autisme. Dette understreker behovet for en innsats som treffer bredt og rettferdig. Lange ventetider for utredning og oppfølging er en tilleggsbelastning mange familier ikke skal måtte bære alene. Derfor er det helt nødvendig å styrke de statlige overføringene til sektoren, slik at alle barn får lik tilgang til gode tjenester, uavhengig av bosted og bakgrunn. 

Nasjonale retningslinjer

Utviklingen av nasjonale retningslinjer, spesielt for autisme, vil også være et viktig skritt for å sikre likere praksis. Oppvekstsektoren står overfor en krevende oppgave, men med en kraftfull nasjonal satsing på tidlig innsats kan vi snu en bekymringsfull trend. Vi må møte barn og foreldre der de er og lytte til de individuelle behovene, da mangfoldet er like stort i denne gruppen som blant elevene for øvrig. Med tidlig innsats, økte ressurser og kunnskapsbaserte tiltak kan vi gi alle barn og unge en bedre hverdag – og en bedre framtid.