Rektorundersøkelse:
Skolene mangler lærere med kompetanse i praktisk undervisning

De aller fleste skolene klarer likevel å få til praktisk læring i mange fag. Men det er vanskeligere på ungdomsskolene, ifølge rektorene.

Publisert

Det kommer fram i den årlige undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» hvor rundt 400 skoleledere i grunnskolen har svart på en rekke spørsmål.

De siste årene har det vært et uttalt mål fra myndighetene å få mer praktisk undervisning inn i skoleløpet.

– Skolen har vært for stillesittende og teoritung. Nå gjør vi viktige grep for å snu utviklingen, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), da hun la fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» i 2024.

Ønsket er at undervisningen skal bli mer praktisk i de praktiske og estetiske fagene musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. Men også i alle andre fag i grunnskolen.

 – Praktisk læring handler også om å gjøre opplæringen i fag som matematikk, norsk og naturfag mer praktisk, relevant og utforskende, sa Nordtun da stortingsmeldingen kom.

– Det er en kulturendring å jobbe mer praktisk i fagene, så det vil ta tid, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun besøkte Naturfagsenteret i 2025 i forbindelse med satsing på en mer praktisk skole.

Vanskeligere på ungdomsskolen

Spørreundersøkelsen blant skoleledere er gjennomført i løpet av våren 2026 og gir noen indikasjoner på hvordan det ligger an i grunnskolene.

Rektorene er blant annet spurt om skolene har praktisk undervisning i andre fag enn de praktiske og estetiske. 8 av 10 rektorer svarer da at de får til praktisk undervisning i rundt halvparten av fagene eller mer.


 Men det er et nokså tydelig skille mellom barneskoler og ungdomsskoler. På ungdomsskolene svarte 1 av 3 rektorer at de har praktisk undervisning i de færreste fag, dobbelt så høy andel som på barneskolene.

Det var også noe forskjell mellom små og store skoler. Mens 25 prosent av rektorene på de største skolene svarte at det var de færreste fag de fikk det til i, gjaldt det kun 13 prosent av rektorene på mindre skoler.

Rektorene ble deretter spurt om årsaker til at de ikke hadde praktisk undervisning i alle fag, og da var det to ting som pekte seg ut. Mangel på lærere med kompetanse og mangel på utstyr.


– Har ikke råd 

Regjeringen har de siste årene bevilget nærmere 500 millioner kroner til en tilskuddsordning slik at kommunene kan kjøpe inn utstyr til mer praktisk skolehverdag for elevene. 

– Når skolene får bedre utstyr, får elevene flere muligheter til å lære gjennom å gjøre. Det skaper engasjement og gir flere elever opplevelsen av å lykkes, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding om ordningen tidligere i år.

Samtidig viste en undersøkelse Respons Analyse utførte for Utdanningsforbundet i november 2025, at 70 prosent av skolelederne svarte at det manglet penger til innkjøp av utstyr til praktiske fag.

– Syv av ti skoleledere forteller at de ikke har råd til å kjøpe inn utstyr som gjør det mulig å variere undervisningen mer. Satsingen må omsettes til handling, slik at skolene får det utstyret de trenger, sa Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll da undersøkelsen ble offentliggjort.

Musikk henger etter

I de praktiske og estetiske fagene blir det i stor grad gjennomført praktisk undervisning, ifølge rektorene i undersøkelsen.

Men musikkfaget skiller seg noe ut, hvor 12 prosent av rektorene svarer at de i liten grad får gjennomført praktisk undervisning. Særlig på barneskolene er det et problem flere steder.

Nesten hver femte barneskolerektor svarer at de i liten grad har praktisk undervisning i musikk.

Rektorene trekker fram mangel på lærere med kompetanse og mangel på utstyr som de største hindringene. 2 av 3 barneskolerektorer svarer at mangel på lærere med kompetanse er et problem for å få til praktisk undervisning i musikk.

– For lav kompetanse

– Kompetansen i musikk er for lav blant lærerne på mange skoler, sa lektor og spillpedagog Sylvelin Hege Sevilhaug til Utdanningsnytt i 2024. Hun har en mastergrad i musikkvitenskap og har skrevet om fagets plass i skolen.

Hun pekte på flere fordeler med musikk i skolen. 

– Det finnes mye forskning på hvorfor musikk er viktig. Det skaper nye koblinger i hjernen når man både skal utføre bevegelser, lytte, lese og skape noe samtidig. 

I reportasjen fra 2024 fortalte musikklærer Anders Aasnes Engås ved Vigernes barneskole i Lillestrøm hvordan de der åpnet musikkrommet for elevene enkelte dager.

– Noen mener at musikk er et godt verktøy for å lære teori, men jeg tenker litt motsatt. Det elevene lærer i matte og engelsk, kan de ta med inn hit og bruke i praksis. For eksempel må de kunne telle takter, og vi synger ofte sanger på engelsk, sa Engås.