– Det har vært en tøff situasjon å stå i. Vi føler oss ikke trygge på hva som skal skje, og det går inn på oss, sier Ida Rødsjø, lærer og trebarnsmor.

Det er tidlig fredag morgen, og hun er straks på vei til jobb som lærer på lille Folla skole. Der går også de to yngste barna. Det tar de ikke for gitt.

De siste fem årene har familien Rødsjø nesten årlig vært usikre på hvor mamma skal jobbe, og hvor barna skal gå på skole. Politikerne i kommunen har reddet skolene hver gang. Enn så lenge.

– Jeg er glad vi flyttet hit for 13 år siden, for jeg vet ikke om vi hadde tatt sjansen i dag. Aldri i verden om jeg trodde at det skulle gå så kort tid før vi måtte kjempe for skolen vår, sukker hun.

Færre elever og trang kommuneøkonomi gjør at diskusjonen om skolenedleggelser tvinger seg fram i mange kommuner, små som store. I Steinkjer var hele fem skoler foreslått nedlagt i fjor. Bare Arendal hadde like mange skoler på kutt-lista blant norske kommuner.

Vanligvis står familien Rødsjø opp til så ulike tidspunkter at de knapt ser hverandre. Men dag har pappa Alexander fri fra jobben som yrkessjåfør. Han er mangeårig FAU-leder på skolen, og serverer argumenter like vant som han smører brødskiver:

– Når du kjører gjennom Follafoss, så ser du at det en bitte liten bygd. Men de omsetter for vel 1,3 milliarder kroner. Så hvor skal du få tak i folk til å jobbe der? De færreste vil pendle fra Steinkjer, og folk vil ikke bosette seg her når skolen ikke er trygg. Det er disse ringvirkningene vi er livredde for.

Han synes det snakkes for lite om de ansatte i debatten om skolenedleggelser.

– Nesten hvert år lever de i uvisse om de har en jobb på skolen her til høsten, eller om de skal jobbe seks mil unna. Hadde det vært min jobb, ville det vært uholdbart, sier han.

En alarm kimer fra en av barnas telefoner. Den skal minne dem om å gå ned til veien for å ta bussen til skolen.

Alexander beskriver veien til skolen, en smal asfaltstripe som klamrer seg til fjellet over fjorden, som blant de verste i Steinkjer. Det er likevel ikke reiseveien som er familiens største frykt. Den blir 15 minutter lengre om barna får en ny skole. Han bør han vite, for han brøyter veiene.

Når han kjører forbi skolen, strekker han halsen for å se om ungene er ute.

– Det artigste jeg ser, er når alle elevene er ute og spiller slåball. Men et aldersspenn fra seks til 13 år tror jeg de lærer seg å være sammen på en helt annen måte enn barn flest. Samtidig er det et minus med en så liten skole at de møter færre likesinnede og opplever mindre mangfold, sier han.

I storefri denne dagen er det brytedunge, en lokal versjon av kongen på haugen, som samler elevene. De yngste jubler av glede når en av de eldste guttene raser ned haugen av is og snø.

Barna rister av seg snøen og lusker inn i det store bygget i det skoleklokka kimer. Tidlig på 2000-tallet gikk det over 100 elever her. Siden har færre barnefødsler, fraflytning og sentralisering ført til at halvparten av klasserommene står tomme.

Nå går det 31 elever her, i to klasser. Sist august begynte bare to elever i første trinn.

Folla skole var en av fem barneskoler som administrasjonen ville viske vekk fra kommunens skolekart. Saken var grundig utredet, og lenge så det ut som det var et samlet politisk flertall. 

Om ti år er det
50 000 færre barn
og unge i Norge

De siste 15 årene er det i snitt lagt ned
47 skoler hvert år, mens det i snitt blir
opprettet 22 nye skoler.

3 av 4 skoler som legges ned,
har under 100 elever.

Fortsatt er det over 550 offentlige
skoler med under 100 elever.
Halvparten av disse har under 50 elever.

– Denne gangen var jeg sikker på at vi røyk, sier lærer Trine Solheim.

Men, det er i Steinkjer som ellers i landet: Det er få saker som engasjerer like mye som skolenedleggelser. Bygdene samkjørte kampen for å redde skolene. Politikerne reiste rundt til skolene for å snakke med elever og lærere. På Folla skole skrøt de enda en gang av skolen, med kort avstand til sjø og skog, skitrekk og svømmehall.

– De blir like overrasket hver gang, sier Solheim.

I bygdene ble hundrevis av fakler tent, og slagord ble ropt.

– Det var helt vilt. Jeg har aldri sett så mange folk samla i bygda før. Det var flere som gikk i fakkeltog enn det bruker å være i 17. mai-togene, forteller lærer Ann Elin Sættem.

I midten av november i fjor samlet lærerne seg foran en skjerm for å følge strømmingen av det avgjørende kommunestyremøtet. En usedvanlig høylytt og dramatisk debatt endte med flertall for å redde de fem barneskolene.

Man skulle tro det førte til jubel på skolene. Men i pauserommet på Folla skole, satt de ansatte og kjente på blandede følelser. Eller kanskje, ren og skjær likegyldighet.

– Det var verken glede eller sorg. Vi har blitt foreslått nedlagt så mange ganger, og nå ble vi berget. En dag blir vi kanskje ikke det, sier Rødsjø.

Lærerne har ingen tro på enkelte politikeres løfter om at det skal være ro rundt skolenedleggelser de neste årene. De forbereder seg på enda en ny runde snart, hvor de må trygge elever som er usikker på hvor de skal gå på skole. Selv er de lei av å gå med høye skuldre.

– Vi er glade for at skolen er berga ett år til. Men vi vet at det snart kommer en ny runde. Da skal vi igjen snakke for oss, skrive ny høringsuttalelse, gå i nytt fakkeltog. Vi begynner å bli lei. Det sliter på oss, sier Sættem.

På et bord i hjørnet av pauserommet står et ti år gammelt glanset fotografi. 18 ansatte smiler til fotografen. Nå er de fire lærere og to assistenter tilbake.

– Før var vi alltid mange i pauserommet. Så har vi gradvis blitt færre. Enkelte dager må vi spise lunsj alene. Det er litt stusslig, sier Ida Rødsjø.

Størst endring ble det da ungdomstrinnet i 2021 ble flyttet til en mer sentral skole.

– Det tok lang tid før vi sluttet å vente på at elevene kom ut i friminuttene, sier hun.

Ifølge kommunedirektørens utredning er det mye ledig plass i skolene i Steinkjer kommune. Når skoleledelsen har meldt inn pedagogisk vurdert kapasitet, har de telt totalt rundt 1000 ledige pulter. Det utgjør nær 30 prosent av alle elevplasser i Steinkjer kommune.

Folla skole skal ifølge utredningen ha kapasitet til hele 192 elever. Så mange elever har de aldri hatt, men med 31 elever i dag, blir det mye ledig plass. Går man inn hovedinngangen, er det liv i klasserommene og i gangene. Men når Ida Rødsjø viser vei opp trappa til andre etasje, stilner lydene. 

Hun låser opp en dør, bøyer hun seg ned og setter noen lyslenker i stikkontaktene. De kaster et gult lys over slags scene med et ensomt keyboard.

– Dette er julerommet, sier Rødsjø.

«God jul» står det på den grønne tavla, under sammenrullede verdenskart. Rommet brukes bare til jul. Dermed kan de la pynten henge året rundt.

Pingpongrommet, toastrommet og lekerommet er andre eksempler på kallenavn ut fra den sporadiske bruken. I tillegg har de sløydsal og et godt utstyrt naturfagrom i kjelleren, som brukes til tekstilarbeid. For ikke å nevne bibliotek, musikkrom, nesten tomme rom og ekstra klasserom for når klassene skal deles.

Med andre ord har de god plass på Folla skole. Men de har knappe ressurser. De ansatte beskriver nærmest en tradisjon; etter nedleggingsspøkelset på høsten, kommer sparespøkelset til våren.

– En av grunnene til at vi ikke jubler over å bli berga, er at vi vet at kommunen må redusere utgiftene et annet sted. Til våren må vi kanskje kutte enda mer. Men etter flere år med kutt, har vi ikke mer å gå på, sier Sættem.

Et av kuttene er at Steinkjer kommune på desimalen har lagt seg på bemanningsnorm i skolene. Det gir 3,18 lærerstillinger på Folla skole. Enkelte ansatte må jobbe på to ulike skoler.

Det førte til at skolen for et par år siden måtte redusere fra tre til to klasser. Første klasse består av elever fra første til fjerde trinn, mens den andre klasse har elevene fra femte til sjuende trinn. Lærerne erkjenner at de er på grensen av hvor liten en skole bør være. Derfor håper de skolestrukturen bli endret slik at de får flere elever overført fra en av naboskolene, slik næringslivet foreslår i uttalelser.

– Vi ønsker å fortsette å drive en skole her, men gjerne med flere unger. Nå har vi et håp om at det skjer, sier Ida Rødsjø.

I tillegg har åpningstidene på SFO blitt kuttet, mens barnehagen har blitt slått sammen med en annen. Totalt sett blir det få hender og øyne til å passe på samfunnets yngste.

– Vi strekker oss langt, men må vise at det ikke er bra med så mye innsparing. Det ser ut som utfordringer rundt psykisk helse øker blant ungdom og unge voksne. Mye av den tendensen kunne vært snudd hvis skolen har vært godt bemannet, sier Rødsjø.

Da skolestruktursaken ble lagt død i november, uttrykte Utdanningsforbundet Steinkjer bekymring rundt økonomien i skolesektoren. Innsparingene fra skolenedleggelser var lagt inn i budsjettet for 2026. «Skoler og barnehager i Steinkjer er allerede på minimumsbemanning. Pengene må hentes fra annet hold.» krevde de i uttalelsen til kommunebudsjettet.

Vi møter Hilde Waaseth Nicolaisen, leder for Utdanningsforbundet Steinkjer, i en teglsteinsbygning i Steinkjer sentrum. På vei inn må man åle seg forbi en rullestolheis som har kapitulert i bunnen av trappen. Den er nærmest som et bilde på den økonomiske tilstanden i trønderkommunen.

Vel inne på et møterom som deles med UDF Trøndelag, bekrefter hun at bekymringen fra budsjettrundene i fjor høst, står ved lag.

– Når det ikke ble noen skolenedleggelse, er tilbakemeldingen fra lærerne at de er bekymret for at det skal føre til mindre penger til drift, og kutt i fagarbeidere og assistenter, sier Hilde Waaseth Nicolaisen, leder for Utdanningsforbundet Steinkjer.

Vedtaket i fjor høst følger et kjent mønster: Skoler blir foreslått lagt ned. Så blir det politisk flertall for å beholde dem alle. Deretter må det kuttes på andre måter for å få budsjettet til å gå opp.

Etter det Utdanningsnytt kjenner til, har runddansen gjentatt seg fem ganger på fem år. 

– Hvis det er dagens skolestruktur politikerne mener at vi bør ha, så må de finansiere den slik at elevene får et likeverdig skoletilbud uansett hvilken skole de går på, sier hun.

Nicolaisen vil ikke kommentere skolenedleggelser, da Utdanningsforbundets oppgave er å ivareta alle medlemmer, uansett arbeidssted. Men hun krever at politikerne må lande på en skolestruktur som står seg fram i tid, slik at lærere, elever og bygdefolk får ro.

– Det sliter på lærere og elever, som går og tenker på at skolen kan bli lagt ned. Jeg oppfatter at de færreste lærere jublet da skolene ble reddet i fjor høst. For de vet at om kort tid kommer det en ny runde, sier hun.

Noen steinkast mot elva ligger rådhuset i Steinkjer kommune, hvor kommunens administrasjon har kontor. Det er de som har ansvaret for å utrede forslagene som skal opp på politikernes bord. Inntil nyttår var Leif Terje Nilsen kommunedirektør.

Nå har han trådd over i stillingen som kommunalsjef for samfunn og kultur, en sektor som tydeligvis ikke er like utsatt. I 2023 fikk Steinkjer nytt kulturhus til en prislapp på drøye 450 millioner kroner.

Men altså, skolene. At pengesekken snurpes inn i oppvekstsektoren, skyldes i Steinkjer det samme som i resten av landet: Det fødes færre barn og det blir raskt flere eldre. Den demografiske endringen skjer raskt. Innen 2030 forventer Steinkjer kommune å ha 300 færre elever i grunnskolen. 

Da er det kommunedirektørens ansvar å forskyve midler, først og fremst fra oppvekst til helse. Når det ikke har blitt lagt ned skoler på mange år, blir det vanskelig.

– Over flere år har vi skjært ned på driftsbudsjettene. Nå er vi helt nede på fjøla. Det går utover kvaliteten på tjenestene i skolene. Derfor er det tvingende nødvendig å gjøre noe med skolestrukturen, sier han.

Hvorfor er det så vanskelig å få en endring i skolestrukturen, når det er så tvingende nødvendig?

– Jeg tror politikerne opplever engasjementet fra lokalsamfunnene som et nærmest utilbørlig press. Det blir så vanskelig å håndtere at de ikke blir enige om en løsning for hvilke skoler de skal legge ned, eller hvordan. Da ender de med å gjøre ingenting.

Hvordan opplever du dette, som den ansvarlige for at budsjettene skal gå opp?

– Jeg har forståelse for at politikerne situasjon. Men vi vært tydelig flere ganger på at det må gjøres strukturelle grep innen oppvekst, for å flytte penger til helse. Når politikerne ikke går med på det, så blir det krevende å håndtere for oss i administrasjonen, sier han.

Nå må de 10 millionene de regnet med å spare årlig på skolenedleggelsene, hentes fra andre poster i budsjettet, i prinsippet først og fremst innen oppvekst, forteller han.

I etterkant av besøket i Steinkjer, har Utdanningsnytt kontaktet to politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet i Steinkjer. Der de to partiene i de fleste saker samarbeider, gikk de til hver sin side i skolesaken. At det ikke ble vedtatt å legge ned en eneste skole, kom overraskende på ordfører Gunnar Thorsen (Ap).

 – Jeg trodde vi hadde flertall for det. Utfordringene oppstår når man skal identifisere skolene som skal legges ned. Dette er det første store politiske tapet vi har lidd. Nå forholder jeg meg til vedtaket og ser framover, sier han.

Han viser til at det tidligere har blitt vedtatt å kutte 10 millioner kroner årlig i Steinkjer-Skolen. Da det ble klart at det ikke ble flertall for kommunedirektørens forslag om å legge ned fem barneskoler, ble det foreslått å legge ned tre barneskoler.

Thorsen gjengir en framskrivingen fra kommunens utredning.

– Når vi skal forme budsjettet i 2030, får vi rundt 50 millioner kroner mindre i statlige overføringer. Jeg frykter det kommer til å bli dyrt å holde gamle skolebygg ved like. Da må vi finansiere skolesektoren med penger vi har mottatt til omsorg, sier han.

Ifølge utredningen er det et investeringsbehov på hele 244 millioner kroner for de 12 barneskolene og to ungdomsskolene i Steinkjer kommune de neste ti årene.

Det er ikke bare økonomien, men også lærings- og arbeidsmiljøet som kan bli bedre av å legge ned barneskoler, hevder Thorsen.

– I noen tilfeller er det bedre med større miljø både for lærere og elever. Slik det går nå, vil vi kunne få et tilfelle hvor en lærer underviser en klasse med elever fra første til sjuende trinn, sier han.

Høyres varaordfører i Steinkjer kommune, Christine Agdestein, skriver i en epost til Utdanningsnytt at partiet ikke på noe tidspunkt etter valget i 2023 har støttet forslaget om å legge ned barneskoler. De ønsker istedenfor å slå sammen to ungdomsskoler.

– Vi tar nødvendige grep, men velger de grepene som er minst smertefulle, skriver hun.

Varaordføreren sår også tvil om investeringsbehovene som blir oppgitt for skolebyggene.

– Dette er grove anslag basert på byggenes alder, ikke faktisk tilstand.

På spørsmål om hvorfor Høyre mener det er god skolepolitikk å bevare barneskoler med så få som 31 elever, viser hun til at Steinkjer kommune er stor, med spredt bosetting.

– Å skulle tilbringe opptil tre timer i skolebuss daglig mener vi ikke er forsvarlig for de minste elevene i barneskolen, hevder Agdestein.

Hun skriver også at det strider mot nærskoleprinsippet at barn i samme boligområde blir fordelt på ulike skoler, og at skolene elevene ble foreslått overført til, allerede er fulle.

Kommunekrise
+ tomme pulter
= skolenedleggelser

De må barbere budsjettene, og da ryker skolene. Bli med inn i striden som herjer med store deler av Kommune-Norge.

Skolenedleggelse er et fryktet ord blant lokalpolitikerne. Mange forbinder det med små distriktskommuner og skoler med veldig få elever. Men nå tar politikerne fram ildtangen også i de store kommunene.

Årsaken er et Kommune-Norge i skvis.

• Synkende elevtall fører til tusenvis av tomme pulter over hele landet.
• Det blir stadig flere eldre, noe som krever mer penger til kommunale helsetjenester.
• Elendig kommuneøkonomi.

Statistisk sentralbyrå fra (2024)

I mange av landets 25 mest folkerike kommuner er endringer i skolestruktur enten en pågående sak, eller noe som skal utredes det kommende året. Det viser en gjennomgang gjort av Utdanningsnytt. Skolenedleggelser rammer ikke bare kommuner som Sunnfjord og Senja, nå kommer fakkeltogene også til storkommuner som Oslo, Tromsø, Larvik og Arendal.

Og mens noen kommunepolitikere sier «nå må vi», sier andre «vi utsetter det litt til».

I Arendal opplevde lærerne May og Kine brått å miste arbeidsplassen i løpet av lunsjen, mens i Steinkjer lurer lærerne hvert år på om skolen vil bli nedlagt eller reddet denne gang.

Hvordan er det å stå midt oppe i det
lokalavisen kalte «Skole-dramaet i Arendal»?

Rektoren og lærerne:

– Det er galskap å rive alt i stykker

FAU-lederen:

– Et sirkus av
en prosess

Politikeren:

– Alternativet er å
legge ned sykehjem

Oppvekstsjefen:

– Viktigere å beholde

mennesker enn bygg

I Steinkjer ble Ida og de andre lærerne på
Folla skole reddet fra nedleggelse for femte gang på fem år.