Her har desemberbarna rett til barnehageplass

Barna i Gjøvik barnehage har samlet seg rundt små runde bord. De tegner, pusler og blar i billedbøker. Noen spiller spill og på gulvet bygges tårn av Lego.

Barnehagen er kommunens største med seks avdelinger og 108 barn. Dette året er det satt av plass til flere. For allerede i mai 2024 vedtok kommunestyret i Gjøvik å tilby løpende opptak for barn av innflyttere. Første året satte kommunen av 10 plasser totalt.

I tillegg satte kommunen av penger til å ta inn desemberbarna. Det er det tverrpolitisk enighet om på Gjøvik. 

– Jeg er stolt av at Gjøvik kommune fikk dette på plass allerede i 2024, sier Erlend Gjølme.

Han er kommunestyrerepresentant for Høyre og leder for Hovedutvalget for oppvekst, kultur og idrett. 

Denne dagen har han fått besøk av partikollega Kari-Anne Jønnes fra Stortinget. Hun har jobbet for at Norge skal følge Gjøviks desember-eksempel. I april i år fikk Høyre stortingsflertallet med seg. 

Og selv om Jønnes og Gjølme aller helst skulle hatt løpende barnehageopptak, så er de stolte av hva de har fått til så langt. 

– Aller helst skulle vi hatt mulighet til å gi alle familier barnehageplass når de trenger den. Men løpende opptak er for kostbart for kommunene, sier Erlend Gjølme. 

– Bemanningen må opp

Barnehageopptak er en sak som går igjen i samtlige partiprogram før høsten stortingsvalg. 

Frp, V og KrF går alle inn for løpende barnehageopptak. Høyre, Sp, Ap, SV og Rødt nøyer seg foreløpig med løfter til desemberbarna. 

Styrer i Gjøvik barnehage, Bodil Engen, og assisterende styrer, Lene Bergum Lundberg, er glade for at flere barn skal få plass. 

Men begge understreker betydningen av at bemanningen må opp.

– Vi er i dag fire ansatte per avdeling og hver avdeling har to pedagoger. Det er et minimum. Dersom noen er syke, sliter vi med å ha full bemanning i hele arbeidstiden. Vi er særlig sårbare for lav bemanning tidlig på morgenen og på ettermiddagen, sier Engen.

Hun understreker at barnehagen heldigvis oppfyller både pedagognormen og bemanningsnormen og de fast ansatte, som ikke har barnehagelærerutdanning, har enten barne- og ungdomsarbeiderutdanning eller annen relevant utdanning. 

I Gjøvik barnehage har de mange barn fra levekårsutsatte områder og mange av barna er fra familier som har flyktet eller innvandret til Norge. Derfor kreves flere tiltak for mangfold og inkludering.

– Det handler blant annet om språk og relasjoner og om tett foreldresamarbeid for å forebygge utenforskap. Vi arrangerer foreldrekvelder og internasjonal dag og det er viktig at foreldre kan bygge nettverk der de blir en ressurs for hverandre, sier Lundberg.

Det ble også lyst ut ekstra midler til dette arbeidet, noe som har ført til at en avdeling har fått fått en ekstra ansatt, slik at de er fem.

– Vi merker at det å være fem har gitt lavere skuldre, så om vi skulle ønske oss noe, så er det en ekstra ansatt på hver avdeling. Det ville også gjort det lettere å gjennomføre møter og og drive med utviklingsarbeid, sier Engen.

Nestleder i Utdanningsforbundet Gjøvik, Irene Andresen, synes det er bra at flere familier får rett til barnehageplass. Men også hun understreker betydningen av nok kvalifisert bemanning.

Likestillingsvedtak

Erlend Gjølme (H) mener nettopp mangfoldsarbeidet har gjort at Gjøvik barnehage er en populær barnehage å søke seg til. 

Og selv om barnetallet i kommunen har gått litt ned, var det lett å fylle opp de 10 plassene som ble avsatt til innflyttere dette året.

– Grunnen til at vi startet opp med barn av innflyttere, er at vi oppdaget at noen familier hadde barnehageplass i kommunen de flyttet fra, men ved flytting mister de plutselig den rettigheten, sier Gjølme. 

– For Høyre har foreldres rett til barnehageplass høy prioritet og det har heller ikke vært vanskelig å få med seg de andre partiene. 

Gjølme mener det å gi desemberbarna plass er et likestillingstiltak. Det reduserer belastningen på foreldre, spesielt mødre, som i dag kan måtte ta opptil åtte måneder ulønnet permisjon for å dekke ventetiden på barnehageplass.

– Samtidig er vi enige om at nok kvalifiserte barnehagelærere er viktig, understreker Gjølme. 

Raskere ut i jobb 

Barnehagesjef i Gjøvik kommune, Richard Dahl, sier at det har vært vanskelig å utrede kostnadene for løpende opptak for barn av innflyttere og kostnad for desemberbarna, fordi mange ulike elementer inngår. 

Dessuten sliter også Gjøvik, som resten av norske kommuner, å få tak i nok barnehagelærere. I tillegg har sykefraværet vært høyt. Forrige år var sykefraværet på 12 prosent i snitt. I noen barnehager lå det på over 20 prosent. 

Men han ser noen klare fordeler med å kunne tilby flere barnehageplass, ikke minst innflytterne. 

– Da kommer foreldrene raskere ut i jobb. Mange ønsker å flytte til Gjøvik fordi mulighetene til å ta høyere utdanning, samt etter– og videreutdanning er gode, sier Dahl.

Mer penger til bemanning

Private barnehager får tilskudd ut fra hvor mye kommunen bruker på sine egne barnehager. Prinsippet er at de skal likebehandles. 

Ifølge barnehagesjefen ligger Gjøvik kommunes barnehagesatser lavere enn noen av nabokommunenes og også lavere enn landsgjennomsnittet.

I begynnelsen av juni inngikk regjeringen et budsjettforlik med SV som innebærer at foreldre får redusert foreldrebetalingen med 800 kroner per måned. Forliket innebærer også at 200 millioner kroner øremerkes til økt bemanning.

– Vi setter selvsagt pris på at regjeringen setter av mer penger til barnehagene på budsjettet. Men deler vi 200 millioner kroner på 357 kommuner, blir det mindre enn én million på hver. I Gjøvik har vi 25 barnehager. Da sier det seg selv at det ikke blir mange nye stillinger i hver barnehage, sier Erlend Gjølme i Gjøvik Høyre. 

Han legger til at  Høyre har en annen løsning. 

– Vi mener det offentlige skal ha ansvar for finansieringen av barnehage for de som trenger det mest. I stedet for å senke maksprisen på barnehage for alle, vil Høyre øke barnetrygden for barn under seks år med tusen kroner i måneden. Disse grepene er mer målrettede og gjør det lettere å betale barnehageregningen, mener han.