Kroppsøving handler om mer enn utvikling av fysiske ferdigheter

I Utdanningsnytt 18. april skriver ansatte tilknyttet lærerutdanningene ved blant annet Oslo Met, NLA Høgskolen og USN at det er vanskelig å gi elever rettferdig vurdering i kroppsøving. Ifølge artikkelforfatterne har ikke kroppsøvingslærere den nødvendige støtten og føringene de trenger for å vurdere elevenes kompetanse i faget på en rettferdig og tilstrekkelig lik måte.

Utdanningsdirektoratet har stor forståelse for at det kan være krevende å vurdere elevenes kompetanse og sette karakterer i kroppsøving. En viktig årsak kan være at faget har endret seg over tid og at det nå legges mindre vekt på idrett og fysisk-motoriske ferdigheter i faget og i vurderingen. I tillegg er kroppsøving det eneste faget hvor også innsats er en del av vurderingsgrunnlaget.

Dagens læreplan i kroppsøving vektlegger ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving i større grad enn tidligere. Målet med faget er å stimulere til livslang bevegelsesglede og til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger.

Det er delte meninger om hvor vanskelig det er å sette karakter i kroppsøving. Faggruppenettverket i kroppsøving hos Utdanningsforbundet uttalte nylig at den nye læreplanen i kroppsøving gir «lærerne klare føringer og støtte til å vurdere kompetanse objektivt og profesjonelt.» Dette kom frem i et svarinnlegg til ungdomsskoleelevene Benjamin Kleppe og Johannes Kant, som i leserinnlegget «Prestasjoner bør telle mer i gym» (Bergens Tidende 27. mars) argumenterte for at vurdering i kroppsøving «nesten utelukkende handler om innsats og deltakelse.»

Begge disse innleggene understreker at dette er en kompleks tematikk og som fagdirektorat skal vi være lydhøre for alle synspunkter.

Representantene fra lærerutdanningene ber om at Utdanningsdirektoratet svarer på hvorvidt det fysisk-motoriske ferdighetsnivået er relevant for den faglige vurderingen i kroppsøving eller hvorvidt ferdighetskompetansen kun er knyttet til elevens faktiske fremgang og/ eller kvaliteten på deres øving for å oppnå denne fremgangen. De spør også om hvordan lærere skal forholde seg til elever som angivelig ikke har flere utviklingsmuligheter innenfor rammene av kroppsøvingsundervisningen.

Øving og fremgang er en viktig del av kroppsøvingsfaget, og dermed også for vurderingen. Samtidig er fysisk-motoriske ferdigheter også relevant, men dette er bare én del av kompetansen elevene skal utvikle i faget. For eksempel skal elever på vg3 «øve på og utvikle kunnskaper og ferdigheter i ulike bevegelsesaktiviteter ut fra egne forutsetninger». Elever som har et høyt fysisk-motorisk ferdighetsnivå, og for eksempel er svært gode i en idrett, vil derfor ha et godt utgangspunkt. Dette alene vil likevel ikke automatisk gi høy måloppnåelse i faget. Ferdigheter i kroppsøving handler både om fysiske- motoriske ferdigheter og om andre ferdigheter som f.eks. det å bruke kart og digitale verktøy til å orientere seg i natur og nærmiljø, følge regler, samarbeide og gjennomføre livberging og førstehjelp.

Når læreren setter standpunktkarakter, er det elevenes samlede kompetanse i faget som skal vurderes. Dette betyr at kompetansemålene må ses i sammenheng. Elevenes ferdigheter, kunnskaper, øving og innsats vil inngå i denne vurderingen.

Læreplanen i kroppsøving har mange åpne kompetansemål, noe som gir et stort handlingsrom i planlegging av opplæringen og når eleven skal vurderes. Dette gjør også at læreren får en stor metodisk og faglig frihet slik at alle elever, uavhengig av ferdighetsnivå, får mulighet til å utvikle sine ferdigheter.

Det er ulike meninger om handlingsrommet i kompetansemålene. Noen skoler og lærere opplever det som positivt med et stort handlingsrom, mens andre synes at handlingsrommet er for stort og at læreplanen og kompetansemålene gjør dette komplekst. Dette må vi som fagdirektorat ta til etterretning.

For å støtte lærerne og skolene best mulig, er innspill fra lærerutdanningene, lærere og skoleledere både relevant og viktig. Det samme er forskning. Vi har derfor igangsatt en evaluering som følger innføringen av de nye læreplanene samt et eget forskningsprosjekt om standpunktvurdering. Dette vil gi oss mer kunnskap om vurderingspraksis i kroppsøving på ungdomstrinn og vgo. Vi får resultatene fra NTNU tidlig i 2026 og i løpet av 2025 vil vi også få mer kunnskap om erfaringer med den nye læreplanen i kroppsøving fra evalueringen av fagfornyelsen.

Sentrale spørsmål vi må finne svar på er om det etter endringene i LK20 har blitt vanskeligere å vurdere elevenes samlede kompetanse i faget. Er læreplanen og de nasjonale rammene for åpne eller utydelige? Bør vi kanskje se på en annen vurderingsordning som for eksempel “bestått - ikke bestått” i kroppsøving? Det gjenstår å se.

Det er viktig at vi bygger våre konklusjoner på oppdatert forskning og kunnskap. Men minst like viktig er det at vi lytter til innspill fra skolen og lærerutdanningene. På bakgrunn av innspill vi får, vil vi videreutvikle eksisterende støtteressurser og gjøre vårt for å få på plass felles forståelse av læreplanen.

DEBATT Vurdering i kroppsøving

Vanskelig med rettferdig vurdering i kroppsøving

DEBATT Kroppsøving og kompetanse

Kroppsøvingens kompetanser